Oberstløytnant mener humaniora står sterkt i Forsvaret

- Dette høres kanskje rart ut, siden stridsvogner og kampfly befinner seg forholdsvis fjernt fra diktanalyse og fransk filosofi, sa Harald Høiback, som er oberstløytnant i Luftforsvaret.

Publisert

Foruten de opprinnelige disiplinene filosofi og historie, regnes følgende fagområder til humaniora:

  • idéhistorie,
  • kunsthistorie og estetikk,
  • arkeologi,
  • kulturhistorie,
  • litteraturvitenskap,
  • språk og musikkvitenskap.

Nyere disipliner er film- og medievitenskap.

Sammen med fire direktører var Harald Høiback invitert til en rundebordskonferanse i Oslo for å snakke om humanistiske fag. Vert for konferansen var statsråd Torbjørn Røe Isaksen. Bakgrunnen er at han ønsker seg innspill til en ny stortingsmelding om humanistiske fag.

Høiback underviser blant annet på Forsvarets Høyskole. I sin innledning sa oberstløytnanten:

- I krigskunstens historie ligger det en bevissthet om fortiden. Napoleon mente offiserer burde lese historiebøker, et råd han på ingen måte fulgte selv, opplyste han.

Selv har Høiback skrevet boka “Krigskunstens historie”, som kom ut i 2014.

 

Mangler lokalkunnskap

- Norske soldater på internasjonale oppdrag blir nå sendt til steder der vi ikke har egen erfaring. Samtidig er lesing på dalende kurs. I Afghanistan var vi godt stilt på materiellsiden. Huller i naturvitenskapen føltes aldri som noe problem. Det vi manglet, var lokalkunnskap om historiske konfliktlinjer og språk, sa Høiback.

Samtidig understreket han at humanioras blikk er enda viktigere enn språk.

- Offiseryrket er et forståelsesyrke. Vi må forstå situasjonen vi er i. Det finnes en samfunnsmessig forbannelse i mye av det Vesten har foretatt seg rundt i verden. Grunnen til det er at vi har benyttet oss av strategier fra andre steder, under andre forhold, sa han.

- Filosofen Heraklit sa: “det er ikke mulig å stige ned i samme elv to ganger”. På samme måte er det umulig å føre samme krig to ganger. I stedet for drill og doktriner må vi få inn mer av humanistens tilnærming til den situasjonen vi befinner oss i, for bedre å kunne løse oppdraget.

 

Humaniora er ikke såpesalg

Høiback fortsatte med å sitere den tyske filosofen Hans-Georg Gadamer.

- Gadamer har påpekt “fruktene av erfaring innebærer ikke at man vet alt bedre enn alle andre. Vi sitter ikke på endelig kunnskap, men må ha åpenhet for nye erfaringer”, siterte Høiback.

Gadamers bok “Sannhet og metode” regnes som et hovedverk innenfor den moderne filosofiske hermeneutikken.

- Ikke alt kan kvitteres ut på depoet, fastslo Høiback. Det tar tid å lære. Humaniora må insistere på en annen relevans enn den som skal til for å selge støvsugerposer og såpe.

 

Humaniora i skole og lærerutdanning

Som begrunnelse for hvorfor regjeringen ønsker å lage en stortingsmelding om humaniora, sa Røe Isaksen at staten er tungt involvert gjennom å legge rammebetingelsene.

Han sa at stortingsmeldingen skal ta for seg fagområdenes egenart og relevans for samfunnet, samt hvilket behov arbeidslivet har for humanistisk kompetanse.

- Vi ønsker å vite mer om bidraget til humaniora i lærerutdanning og skole fordi de humanistiske fagene er så relevante for læreryrket og for lærerutdannerne.

Kunnskapsministeren avviste at regjeringen ønsker å omforme de humanistiske fagene til å ha en snevrere nytteverdi. Det definerte han som et blindspor.

 

Ba datteren om råd

Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter sa:

- Da invitasjonen hit kom, hadde jeg to måneder på å forberede meg. Men plutselig var det kun dager igjen. Da bestemte jeg meg for å spørre min 18 år gamle datter om råd. Hun går i tredje klasse på videregående og har historie og filosofi. Hun har skrevet oppgaven: “Viktigheten av helhet i historie og filosofi.”

- Jeg har vokst opp i blokk med uføretrygdet far og en mor som var sekretær i Forsvaret. Jeg er kommet dit jeg er i dag fordi Norge er en velferdsstat i verdensklasse. Vi har universelle velferdsgoder, alle skal med, alle skal bidra. Og vi har høy organisasjonsgrad både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Det som blir viktig framover er at innvandrere også organiserer seg, sa hun.

Bratten er bekymret for at kvinner som ikke har barn, eller har voksne barn, arbeider for mye deltid.

- Vi må ikke miste oppslutningen om arbeidslinjen. Stadig flere sier nå at Norge må gå fra særstilling til omstilling, også statsministeren sier det. Men omstilling er ikke noe nytt. Det har vi holdt på med kontinuerlig og det kan vi. Her må humaniora bidra, slik at vi ikke fremmedgjøres, sa Bratten.

- Jeg er bekymret for historieløsheten. Humanistene har en viktig rolle i å påpeke den, sa Bratten.

 

Reflekterte elever

Astrid Søgnen, direktør for Utdanningsetaten i Oslo, fortalte om nevøen som går i videregående og som i historiefaget skrev oppgaven «Hvorfor trenger vi antikken som forståelsesramme?»

- Jeg håper alle som er her, forstår hvor mye refleksjon som skjer blant elevene, sa hun.

- Tidligere ble humaniora sett på som viktig for forvaltning av kulturarven og som leverandør av lektorer. Jeg er en av dem. Jeg har ligget syv år ved Universitetet i Oslo og studert klassiske fag, sa Søgnen.

Hun snakket også om samfunnsutfordringene vi står overfor og påpekte at de er skapt av mennesker.

I Osloskolen har 40 prosent av elevene nå en annen kulturell bakgrunn enn norsk. Migrasjon byr på språklige og kulturelle utfordringer, mer politisert religion. Vi har sikkerhetspolitiske utfordringer og nye trusselbilder.  Det medfører at vi trenger en bredere forståelsesramme og humaniora er viktig for å forstå, sa hun.

 

Over 100 prosent

- På Tøyen skole har nå over 100 prosent av elevene innvandrerbakgrunn, sa Søgnen ivrig.

Etter å ha høstet latter fra salen kikket hun på sin sidemann, kunnskapsministeren, som heller ikke er helt stø i prosentregning. – Jeg mente nesten 100 prosent. Det står i manus, forklarte Søgnen.

Hun sa at Utdanningsetaten nå reviderer et undervisningsopplegg i KRLE-fag som er for snevert.

- En klasse skrev til oss og påpekte det. Derfor gjør vi nå endringer, sa Søgnen.

- Ungdommene er ikke fortapt i dataspill. På Oslo katedralskole har to klasser latin fem timer i uka. På Oslo Handelsgymnasium tar 100 elever japansk som valgfag, skrøt direktøren.

 

Humaniora som grunnlag for resultatstyring

Til slutt oppsummerte hun med å si:

- De humanistiske fagene kan brukes til mye. De har gitt meg himmelen og er min viktigste basis for å utvikle mål og resultatstyring.

Det fikk Røe Isaksen til å komme med følgende kommentar: - Jeg tipper mange i salen fikk meg seg hvordan humaniora har ledet deg til mål og resultatstyring.

 

Humanistiske fag for økonomer

Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge, snakket om “venture capitalists”; de som investerer i nye virksomheter. En slik investor er Michael Moritz, fra Cardiff i Wales. Han holder nå til i Silicon Valley i California og har investert i blant annet Apple, Facebook, Google og japanske Cisco.

- Moritz er historiker og journalist. Det er ikke tilfeldig. En “venture capatialist” må forstå sin fortid og sin framtid. Man må ikke ha gått på Norges Handelshøyskole for forstå menneskers atferd, sa Kreutzer, men la til at det heller ikke er noen ulempe.

Ifølge Wikipedia er Mortiz siviløkonom med en bachelorgrad i kunsthistorie. Han har vært reporter for Time Magazine.

Filosofi og historie som knagger

Kreutzer fortalte at sønnen, Markus, er en typisk ingeniørspire. Han går på studiespesialiserende på Ullern videregående skole i Oslo med vekt på realfag.  Markus har også valgt historie og filosofi.

- Da jeg spurte hvorfor, svarte han: “Man må ha noen knagger å henge kunnskapen på”, sa Kreutzer.

- Når næringslivet kommer i kontakt med humanistiske fag handler det ofte om etisk regelverk. Men språk- og kulturkunnskaper er også viktig når vi skal investere i framvoksende økonomier, sa han.

Kreutzer pekte på fire utfordringer for dem som utdanner seg innen de humanistiske fagene.

- De skal være premissgivere i det offentlige ordskiftet. De skal utdanne flinke folk som skal jobbe i skoleverket og utdanning. De skal drive med idégenerering og innovasjon. De skal bygge ny kunnskap. Det må være mulig å ha alle disse fire tankene i hodet samtidig, sa han.

 

Vitenskapsformidling er ikke meritterende

- Med fag som historie, språk og religion er humaniora vesentlig for allmenndannelsen, sa Kari Spjeldnæs, forlagsdirektør for litteratur i Aschehoug.

- Med 30 års erfaring fra allmennforleggeriet er jeg opptatt av at den humanistiske forskningen må ut i storsamfunnet, ikke bare til andre forskere. Men det er et problem at forskningsformidling ikke er meritterende og ikke gir forskningsstøtte.

- Å formidle forskning krever en omfattende arbeidsinnsats, som forskere ikke gis tid og økonomisk mulighet til. Stadig mer forskning formidles av journalister, sa Spjeldnæs.

Hun var også opptatt av at teknologien etter hvert erstatter mange arbeidsoppgaver.

- Når teknologien tar over mange menneskelige oppgaver, er det viktig at noen ser teknologien i et humanistisk perspektiv. Og lingvister må jobbe sammen med teknologer. Ellers forringes språket.

 

Behov for synliggjøring

Røe Isaksen pekte på behovet for bedre synliggjøring av humanistisk forskning.

- Den forrige regjeringen laget en stortingsmelding om velferdsstatens yrker. Ingen stilte spørsmål da. Selv om dette kan virke som et uvant grep fra regjeringens side, ønsker vi svar på hvordan vi kan videreutvikle humaniora for å forstå og møte pågående samfunnsendringer best mulig, sa han.

Samtidig la han til at det internasjonalt er et press på de humanistiske fagene.

- I Japan forsøkte utdanningsministeren å få universitetene til å slutte å undervise i humanistiske fag. Men han fikk ikke gjennomslag. I Danmark har de innført en sterkere styring av institusjonene i høyere utdanning, noe som har gått på bekostning av de humanistiske fagene. De er blitt nedvurdert.

- Det er ikke det jeg ønsker i Norge. Hvorfor skal humaniora ha et annet forhold til relevans? Jeg kjøper ikke dikotomien mellom nyttige og unyttige fag. Vi må finne relevans på bakgrunn av de humanistiske fagenes egenart, sa Isaksen.

Om vitenskapsformidling bør belønnes, betegnet han som en relevant diskusjon.

 

Ser på Anno som vitenskapsformidling

Statsråden mener interessen for humanistiske fag øker. Det begrunnet han med interessen for NRK-serien Anno: - Nesten 900.000 så første episode av Anno nå i januar. Det er halvparten av alle som ser på tv.

Anno er en realityserie om hvordan folk levde for 300 år siden. Men den er skapt av blant annet historikere og arkeologer og er et godt eksempel på vitenskapsformidling, hevdet statsråden.

 

Powered by Labrador CMS