Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens stortingsmelding om barnehagen ble møtt med mange innvendinger under høringa på Stortinget torsdag. Arkivfoto: Line Fredheim Storvik

Stortingshøring: Barnehagemeldinga fikk liten støtte

Ni av de fjorten organisasjonene som stilte i høringa på Stortinget om stortingsmeldinga om barnehager, brukte av taletida si til å si nei til språknorm i barnehagen.

Publisert

 

Det var Stortingets familie- og kulturkomité som hadde bedt inn til høring. Det er denne komiteen som skal behandle meldinga før avstemninga i Stortinget 9. juni.

I stortingsmeldinga «Tid for lek og læring» heter det at det skal opprettes en veiledende norm for språkkompetansen, og også andre tiltak for å dokumentere progresjon i barnas læring. Ingen av deltakerne på høringa sa tydelig ja til språknorm.

 

Vil heller ha pedagognorm

– Heller pedagognorm enn språknorm.Vi har undersøkelser som viser at 38 prosent av barnehagebarna sier at voksne ofte ikke er der når barna trenger dem, sa Tove Lafton fra Omep, Verdensorganisasjonen for små barns læring og utdanning under høringa.

– Den største svakheten i meldinga er at den kan leses som at barn skal få individuelle ferdighetsmål. Stortinget må sørge for at det ikke skjer, sa styreleder i Private Barnehagers Landsforbund, Eirik Husby.

– Vi forbedrer barnehagekvaliteten med å gi de ansatte mer tid og bedre kunnskap, ikke ved å dokumentere små barns ferdigheter, sa nestleder Hege Valås i Utdanningsforbundet.

– Meldinga er opptatt av at barnehagen skal utvikle barnas språk. Men det står ikke ett ord der om musikk, sang, eventyr og litteratur. Dette er suverene kilder til språkutvikling, sa Frode Torjussen fra Steinerskoleforbundet.

– Registrering av enkeltbarns språk skal bare skje i tilfeller der det framstår som nødvendig, sa Marie Skinstad-Jansen i Foreldreutvalget for barnehager.

  

Flerspråklige

Både Omep og Norske Kveners forbund var opptatt av at meldinga i sin omtale av flerspråklige barn er ensidig konsentrert rundt barnas språkutvikling i norsk. Verdien av å være flerspråklig og betydningen av å ha et godt morsmål for å kunne utvikle et nytt språk, var ikke tatt med.

Representantene fra Omep meinte at regjeringa her hadde lytta altfor sterkt til kontroversiell forskning som blandet språkdidaktikk og spesialpedagogikk på en måte som ikke har støtte blant andre forskere. Denne forskninga gir et altfor negativt bilde av tospråklighet.

Ett anna punkt mange gikk inn på, var det som står i meldinga om overgangen skole - barnehage.

 

Ikke skole i barnehagen

– Vi kan ikke systematisere arbeidet med gode overganger uten at vi får instruksjonsrett over de private barnehagene, sa Katrine Stegenborg Teigen fra KS.

– Kommunene kan utarbeide rutiner for sine egne barnehager, men vi kan ikke kreve at de private følger de samme rutinene, sa hun.

Flere uttrykte sterk bekymring for at slik dette var formulert i meldinga, var hensikten å gjøre barnehagen mer skoleprega og med mer formell læring.

– Skolen skal ikke få flytte inn i barnehagen, slo Tove Valdeland fra Skolelederforbundet fast.

– Overgangen mellom skole og barnehage er hjertebarnet til Foreldreutvalget, sa Skinstad -Jansen i Foreldreutvalget. Også hun advarte sterkt mot mer skoleprega barnehage.

– Det er barnets sosiale ferdigheter som er det viktig for den overgangen, og det barnehagen skal konsentrere seg om, understreka hun.

– Leiken skal dominere hverdag og aktiviteter gjennom hele barnehageløpet. De uformelle læringssituasjonene skal dominere læring, sa hun, og fortsatte:

– Leiken er nå borte for 6-åringene i skolen, med unntak av friminutta. Vi vil ikke ha skole i barnehagen, sa hun.

 

Dette står ikke i meldinga

– Samtidig er vi svært opptatt av overgangen mellom hjem og barnehage, fortsatte Skinstad-Jansen.

– Det er trolig barndommens viktigste overgang. Dagens ordning med tre dagers innkjøring bygger på tidligere tider, da de fleste barna var tre år eller mer når de begynte i barnehagen. I dag er de ett, og kanskje mindre. Vi kan ikke akseptere så mange gråtende barn og foreldre i barnehagene ved barnehagestart som vi har nå. Dette står det ingenting om i meldinga, sa Marie Skinstad-Jansen.

Organisasjonene Norsk Friluftsliv og Friluftsrådenes Landsforbund tok opp andre punkt meldinga ikke sier noe om:

– I mars la regjeringa fram ei stortingsmelding om friluftsliv.

Der har barnehager og friluftsliv en stor plass. Men i meldinga om barnehager er friluftsliv ikke nevnt. Det står heller ingenting der om uteområdet i barnehagen eller om grønne lunger i nærmiljøet, sa Hans Erik Lekrelund i Norsk Friluftsliv.

– Det til tross for at det kan dokumenteres at barn som leiker uorganisert i natur utvikler bedre motorikk og mer muskler enn barn som leiker organisert i tilrettelagte områder, supplerte Marianne Sanderud fra Friluftsrådenes Landsforbund.

 

Les også: Fikk ikke plass i Stortinget - fulgte barnehagehøringa fra Lærernes hus

Powered by Labrador CMS