Annonse
Professor Nils Christie skrev en rekke bøker og var en ivrig deltaker i samfunnsdebatten. Foto: Marianne Ruud
Professor Nils Christie skrev en rekke bøker og var en ivrig deltaker i samfunnsdebatten. Foto: Marianne Ruud

Professor Nils Christie er død

Nils Christie ble 87 år. Han var en engasjert samfunnsforsker og nestor i norsk kriminologi. Han er blant annet kjent for boka «Hvis skolen ikke fantes».

Annonse

«Hvis skolen ikke fantes» (1971) stiller spørsmål om hva vi da skulle gjort med barn og unge? Hvordan skulle borgerne vært fordelt på samfunnsstigen. Ville det blitt slutt på all kunnskapsformidling?

Christie kommer i boka med radikale forslag til skolereformer. Han beskriver ungdoms motreaksjoner som «svar» på den samfunnsorden voksne har laget. Han viser hvordan maktforholdet i skolesamfunnet er, og legger fram drastiske forslag om en annen skole.

Professor emeritus Nils Christie skrev en rekke bøker og var en ivrig deltaker i samfunnsdebatten.

Han tok blant annet til ordet for legalisering av cannabis, i tillegg til å legge om narkotikapolitikken. Sentrale temaer i hans forskning var fengsel, konflikt og kriminalitetskontroll.

 

Diskuterte ondskap og straff

I 2014 stilte han til debatt om professor Arne Johan Vetlesens bok «Studier i ondskap». Her står terrorangrepet på regjeringskvartalet og massemordet på Utøya sentralt. Under en debatt arrangert av Universitetsforlaget, diskuterte Christie og Vetlesen ondskap som fenomen og samfunnets straffereaksjoner.

I Aftenposten 11. mai 2015 kaster Christie seg inn i debatten om byggingen av et nytt regjeringskvartal. Her hevder han at bygningsmassen bør spres, ikke samles på ett sted. Begrunnelsen er blant annet sårbarhet for terror. «Det har ikke vært palassene som har stått sentralt i oppbyggingen av Norge. Landet er grodd frem ved småfolks innsats. Til overmål: Det var gammel norsk landsens skikk å skjule at man eventuelt var blitt litt velstående. Solidaritet ble nøkkelord i arbeiderbevegelsen. Velferdsstaten har stått der som et udiskutabelt gode,» skriver Christie.

 

Skrev avhandling om fangevoktere

Nils Christie tok magistergraden i sosiologi i 1953 med avhandlingen Fangevoktere i konsentrasjonsleire. Boka ble i 2011 kåret til en av de 25 viktigste bidrag til norsk sosiologi i Norsk sosiologisk kanon.

Christie ble dr.philos. i 1959 og samme år dosent i kriminologi ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. I 1966 ble han professor i kriminologi. I en rekke år var han bestyrer ved Institutt for kriminologi og strafferett ved Universitetet i Oslo.

 

Var opptatt av virkningen av straff

Christie satte i sine publikasjoner ofte et spørsmålstegn ved den sosiale avstanden i moderne vestlige samfunn, det at en er «omgitt av fremmede», så å si. Denne avstanden gjør at uenigheter og tvetydige handlinger ofte blir plassert i strafferettens domene.

I stedet for sekundærkontroll talte Christie til fordel for involvering av alle innbyggerne i lokalsamfunnet i dets prosjekter og konfliktløsningsmodeller. Han mente at forholdene rundt uenigheter og normbrudd burde bli mer allment belyst enn hva tilfellet er i dagens straffeprosess. Jussen beskrives av Christie som en uforsvarlig grov forenkling.

Christie ble tildelt Fritt Ord-prisen i 2001

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!