Annonse

Barnehagebarn ble friskere som voksne

I et amerikansk prosjekt ble deltakerne friskere som voksne etter å ha gått i barnehage som barn. Oppsiktsvekkende, mener flere forskere.

Annonse

Blir barna friskere gjennom hele livet av å gå i barnehage? Det er spørsmålet mange barnehageforskere stiller seg etter studien som i vår ble publisert i det vitenskapelige topptidsskriftet Science. Den viste at voksne i 30-årene som hadde fått et omfattende barnehagetilbud i sine fem første leveår hadde lavere blodtrykk, mindre overvekt og betydelig lavere risiko for hjertesykdom, diabetes og slag.

Her kan du lese hele saken i Utdanning nr 12 som e-blad.

Berømt barnehageeksperiment

Studien baserer seg på et berømt eksperiment som er godt kjent blant barnehageforskerne – Carolina Abecedarian Project – også kalt ABC-prosjektet. Tidlig på 1970-tallet ble 111 barn tatt ut til et eksperiment. Alle barna kom fra vanskelige kår i et belastet område.

I prosjektet gjorde forskerne noe som er uvanlig i denne type forskning. Av de 111 barna ble 57 trukket ut til å være med på et omfattende barnehageprogram fra de ble født til de var fem år. De resterende 54 barna var en kontrollgruppe som kun fikk tilgang til helse- og sosialtjenester. Dette kalles et randomisert kontrollert forsøk, og det blir regnet som gullstandarden innen medisinsk forskningsmetode.

Det gjør at man kan sammenligne utviklingen til barn som tilfeldigvis går i barnehage med en gruppe sammenlignbare barn som tilfeldigvis ikke gjør det. Dermed kan man anta at forskjeller mellom gruppene har en sammenheng med om man deltok i barnehageprogrammet eller ikke.

Barna var i barnehagen åtte timer om dagen, fem dager i uka. Programmet la blant annet vekt på språklæring og læring og sosialisering gjennom lek. Mye minnet altså om en norsk barnehagehverdag.

Barna ble undersøkt på en rekke områder da de var 12, 15, 21, 30 og midt i 30-årene. I den nye studien i Science har forskerne sammenlignet medisinske prøveresultater fra det som nå er 111 voksne midt i 30-årene. Ifølge forskerne hadde de ikke forventet å finne særlig forskjeller mellom gruppene på slike fysiske målinger.

Der tok de grundig feil.

Særlig for mennene var helseeffektene store. De hadde lavere blodtrykk og mindre problemer med overvekt. Ingen av mennene som hadde gått i barnehage hadde metabolsk syndrom, som er en rekke forstyrrelser i kroppens omsetting av næringsstoffer. Til sammenligning hadde hver fjerde mann i kontrollgruppen metabolsk syndrom. Det betyr at barnehagebarna hadde utviklet betydelig lavere risiko for hjertesykdom, slag og diabetes. Også kvinnene hadde lignende helseeffekter, men ikke like uttalte som hos de mannlige deltakerne.

Fem år i barnehagen hadde rett og slett ført til betydelig bedre helse tretti år senere.


Årsak og virkning

«Korrelasjon er ikke kausalitet» er et kjent forskeruttrykk. Det å finne en sammenheng, som mellom barnehage og bedre helse, betyr ikke at barnehagen er årsaken til helsegevinsten. En rekke andre faktorer kan påvirke resultatene. Men det begynner å bli mye forskning som peker i samme retning.

«Det er sterk dokumentasjon for at fulltids barnehage fører til bedre akademiske prestasjoner, noe som igjen forutsier bedre helse på lang sikt», konkluderer forskerne i en fersk kunnskapssammenfatning fra USA. De vurderte forskningen på femåringer i fulltidsbarnehage. Robert A. Hahn, forsker ved Centers for Disease Control and Prevention i USA, ledet prosjektet, og han er imponert over den nye studien i Science.

– Den var svært godt utarbeidet og utført. Dessverre var det få deltakere i studien. Men andre studier av tidlige barnehageprogrammer, slik som Perry Preschool Program, har tilsvarende konklusjoner, skriver Hahn i en e-post til Utdanning.

Perry Preschool Project er en annen kjent barnehagestudie. 123 tre- og fireåringer ble i 1962 delt inn i en gruppe som fikk et barnehagelignende tilbud, og en gruppe som ikke fikk. Da Peter A. Muennig, lege og førsteamanuensis på Columbia University i New York, fulgte opp disse personene som førtiåringer, så han noe interessant. De som hadde gått i barnehage hadde mer helsefremmende atferd som førtiåringer og dermed lavere risiko for dårlig helse. Muennig skriver i en e-post til Utdanning at de i løpet av få år regner med å se at de som gikk i barnehage får færre helseproblemer.

Når man snakker om barnehage i USA, er det tilbudet som gis til femåringer et år eller to før skolestart. Barnehagetiltak for barn under fem år kaller amerikanerne for «pre-kindergarten» (før-barnehage) eller «early education» (tidlige utdanningsprogrammer). 

- Jeg mener forskere er 90 prosent sikre på at tidlige utdanningsprogrammer gir helsegevinster, skriver Muennig og peker på redusert risiko for hjertesykdom og slag, og at man utsettes for færre ulykker.

En kjent studie fra 2001 viste til og med at barn i Chicago som fikk et høykvalitets barnehagetilbud fra de var tre år gamle endte opp med mindre kriminell atferd som ungdommer.

Men disse studiene er alle fra USA, og de har studert barn fra vanskelige kår. Så har det noen relevans for norske barnehager?


En spesiell gruppe barn

Barnehageforskere i Norge har fått med seg snakkisen fra Science. 

– Ja, den studien har jeg satt meg godt inn i, sier Henrik Daae Zachrisson. Han er forsker ved Atferdssenteret og har blant annet jobbet med å sammenfatte barnehageforskning.

– Hva mener du om den?

– Det er en fantastisk god studie. Det er en grunn til at den står i Science, sier han.

Men det ligger et men i luften.

– Betenkeligheten går ut på om vi kan bruke funnene fra den studien til å si at norske barn får bedre helse av å gå i norske barnehager, sier han.

Det er fordi Science-studien har sett på en spesiell gruppe barn.

– Dette er barn fra svært fattige familier i sosialt utsatte områder i USA. De er afroamerikanere, noe som ikke er uvesentlig i amerikansk sammenheng, og mange av dem vokste opp med enslige mødre. Så spørsmålet blir om det finnes særlig mange norske barn som blir utsatt for de samme risikofaktorene i oppveksten, sier Zachrisson.

Det kan også være andre ting enn selve barnehageprogrammet som er med og driver fram helseeffektene på lang sikt.

– Vi kan ikke ut fra denne studien si at norske barn får mindre hjerte- og karsykdommer av å gå i barnehagen. Men for barn som vokser opp i ekstremt utsatte miljøer, er det rimelig å anta at barnehage kan gi slike positive helseeffekter, sier Zachrisson.

– Er det en fare for å overselge de positive effektene av barnehage gjennom å vektlegge en slik studie i for stor grad?

– Absolutt, sier Zachrisson. 


– Vi kan ikke vente 30 år

«Ikke hør på psykologene som sier at det er skadelig å begynne tidlig i barnehagen» innledet Arne Holte en kronikk i Aftenposten. Han er assisterende direktør på Folkehelseinstituttet og professor i helsepsykologi. I flere medieoppslag har han vist til Science-studien som eksempel på at barnehage er bra. Men han er enig i at funnene ikke kan sies å være gjeldende for barn flest i norske barnehager.

– Men den viser hva som er mulig å oppnå med gode barnehager for utsatte barn, sier Holte.

Han kaller funnene i studien for oppsiktsvekkende.

– Selv om de har studert en liten gruppe barn, er det gjort svært avanserte statistiske beregninger som sannsynliggjør at funnene er riktige. Det er et unikt prosjekt med oppfølgingstid på tretti år. Vi trenger selvsagt flere studier for å være helt sikre, men når man har en studie av en slik kvalitet, må vi i alle fall se på hva de har funnet. Vi kan ikke vente i tretti år på at en ny slik studie skal dukke opp før vi tar beslutninger i barnehagepolitikken, sier Holte.

Han understreker at rammebetingelsene er helt annerledes i USA sammenlignet med Norge.

– Vi kan ikke være sikre på at en lignende studie på norske barn ville fått samme resultater.

– Er det en fare for å overselge resultatene fra slike enkeltstudier?

– Det er mye solid forskning de siste årene om alle de positive effektene av barnehage. Vi har omfattende studier fra Norge, og også fra Storbritannia og Sverige som er langt mer sammenlignbare samfunn enn USA. Jeg vil heller si at vi har vært altfor skeptiske på bakgrunn av tidlige studier fra USA som viste at noen barnehagebarn utviklet mer atferdsproblemer. I tilsvarende studier i Norge ser man nemlig ikke slike effekter, sier Holte.

Her får han støtte fra Zachrisson som sier at forskerne i Norge i svært liten grad har funnet noen negative konsekvenser av å gå i barnehage.

– I USA har de funnet negative effekter, for eksempel når det gjelder atferdsproblemer. Men det er ofte i de tilfellene hvor barnet begynner svært tidlig i barnehage, ned mot et par måneder gamle, eller at de går i ekstremt store barnegrupper og ofte med lavt utdannet personale. Det ser altså ut til at de negative konsekvensene stort sett er en følge av dårlig kvalitet på tilbudet, sier Zachrisson.

Med kvalitet mener forskerne utdannet personale med god relasjonskompetanse, kvalitet på det pedagogiske innholdet, reguleringer som sikrer høy voksentetthet og trygge og stimulerende fysiske rammer.

Zachrisson sier at det ennå ikke finnes studier fra norske barnehager som har sett på langtidseffekter for helsen. Men man vet en del om andre positive effekter av barnehage. Forskning fra Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo viser blant annet at de som har gått i barnehage får litt høyere inntekt, og de tar litt lengre utdannelse. De ser også ut til å gjøre det noe bedre i arbeidslivet. 

– I Norge ser det ut til at de positive effektene gjelder på tvers av sosiale forhold, men at effekten er større for barn fra utsatte hjem, sier Zachrisson.

Men så var det disse ettåringene da.


De tilbakevendende advarslene

I 2012 slo VG opp med store bokstaver at «- Barn under 2 år har det best hjemme», og mediene har laget flere lignende saker hvor diverse eksperter advarer mot tidlig barnehagestart. I fjor meldte TV2 med dramatisk rød overskrift at «Forskere advarer: Ettåringer kan bli alvorlig stresset av å begynne i barnehage». Enkelte studier viser nemlig at produksjonen av stresshormonet kortisol øker hos småbarn mens de er i barnehagen.

– Generelt viser disse studiene et litt forhøyet stressnivå i barnehagen sammenlignet med når barnet er hjemme. Men det er også studier som viser at denne situasjonen er motsatt, hvis barnet kommer fra et utsatt hjem, sier May Britt Drugli professor og forsker ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. 

Hos barn fra hjem med omsorgsproblemer faller nivåene av kortisol når de kommer i barnehagen. De er rett og slett mer stresset hjemme enn de er i barnehagen.

– En canadisk studie viser også at barn fra utsatte hjem utvikler mindre atferdsproblemer gjennom å gå i barnehage, sier Drugli, som har jobbet mye med barnehageforskning, og da med særlig fokus på de minste barna. 

Hun har lest studien i Science om langsiktige helseeffekter. Også hun peker på at barna i den studien er en spesiell gruppe svært risikoutsatte barn, men at funnene i studien er utrolig viktig for å kunne hjelpe disse. Ifølge Drugli viser forskning fra norske barnehager foreløpig mye nullfunn – det vil si verken positive eller negative helseeffekter.

– Flertallet av norske barn har det godt også i hjemmemiljøet, og da vil barnehagetilbudet gi mindre utslag.


- Har mye å gå på

Drugli understreker at alle positive effekter kun gjelder hvis tilbudet har god kvalitet.

– Hvis barnehagetilbudet er dårlig, vil risikoutsatte barn få dobbel eksponering av risiko. De barna som trenger barnehagen mest, kan vi gi et bedre liv så sant vi er villige til å satse nok på kvalitet i barnehagene. Og på det punktet har vi fortsatt mye å gå på, sier Drugli.

Hun er dyktig lei den stadige debatten om barnehage er bra eller ikke for ettåringer.

– Det finnes ikke noe entydig svar på det. Men barna er der, og da må vi være opptatt av hva ettåringer trenger for å ha det bra i barnehagen. Tilgjengelig og sensitivt personale, nok voksne og trygge rammer. Har man det, så har ettåringer det bra i barnehagen. Den debatten er et tilbakelagt stadium. Det er mange dyktige og engasjerte barnehageansatte som gjør en utrolig god jobb, så barn blir ikke skadet av å være i norske barnehager. Men vi har en del å gå på for at alle barn skal ha det godt nok, sier hun.

Helsebygging

Arne Holte ved Folkehelseinstituttet sier det ikke er noe som tilsier at det generelt er noe å tjene på at barn begynner før de er ett år gamle.

– Men det er uansett bare rundt 2700 barn under ett år i norske barnehager, sier Holte.

Samtidig kan det være gode grunner til at enkelte får et tilbud før de er ett år, for eksempel barn med foreldre som sliter med psykisk helse eller rus.

– Man må vurdere i hvert enkelt tilfelle hva som er det beste for barnet, sier Holte.

– Vil barnehagen bli en viktigere del av folkehelseperspektivet fremover?

– Ja, det er helt sikkert. Helsevesenet reparerer helse. Å bygge helse derimot, skjer ikke primært i helsevesenet. Det skjer på de arenaer der folk lever sine liv. I barnehagen, skolen, på arbeidsplassen og i kultur og idrett. Jo tidligere samfunnet setter inn innsatsen, jo mer helse får vi for pengene, sier Holte.




Fakta

111 barn fra fattige hjem i et belastet område i USA ble delt i to grupper. 57 fikk et høykvalitets barnehagetilbud i alderen 0–5. De resterende 54 fikk kun tilgang til helse- og sosialtjenester.

Som voksne viste det seg at barnehagebarna hadde:

 

  • lavere blodtrykk og mindre overvekt midt i trettiårene.
  • fysiske målinger som viste betydelig lavere risiko for hjertesykdom, slag og diabetes.
  • 42 prosent høyere sjanse for å ha arbeid når de var rundt 30 år.• 81 prosent mindre risiko for å motta velferdsytelser i 20-årene.
  • fire ganger så stor sjanse for å ha fullført college.
  • gjennomført 1,2 år mer utdannelse.
  • vært 1,8 år eldre da de fikk sitt første barn.

 

Kilde: «Early Childhood Investments Substantially Boost Adult Health» (Science, 2014), evidencebasedprograms.org 

Fakta

111 barn fra fattige hjem i et belastet område i USA ble delt i to grupper. 57 fikk et høykvalitets barnehagetilbud i alderen 0–5. De resterende 54 fikk kun tilgang til helse- og sosialtjenester.

Som voksne viste det seg at barnehagebarna hadde:

 

  • lavere blodtrykk og mindre overvekt midt i trettiårene.
  • fysiske målinger som viste betydelig lavere risiko for hjertesykdom, slag og diabetes.
  • 42 prosent høyere sjanse for å ha arbeid når de var rundt 30 år.• 81 prosent mindre risiko for å motta velferdsytelser i 20-årene.
  • fire ganger så stor sjanse for å ha fullført college.
  • gjennomført 1,2 år mer utdannelse.
  • vært 1,8 år eldre da de fikk sitt første barn.

 

Kilde: «Early Childhood Investments Substantially Boost Adult Health» (Science, 2014), evidencebasedprograms.org