Demokratitrening ut av norskfaget

Det er i høringsnotatet om endringer i læreplanen i norsk for hele grunnopplæringa som er på høring fram til 5. mars i år, at det blir det foreslått å stryke kompetansemålet. Uten at det går klart fram av høringsnotatet, skyldes forslaget enten at kompetansemålet er for krevende eller for nært beslektet med samfunnsfag.

Læreplanen i norsk for grunnopplæringa fra 2005 er blitt endret to ganger. Nå skal den endres for tredje gang.

I 2008 ble læreplanen justert for å styrke leseopplæringa. I 2010 gjaldt justeringa for vg1 studieforberedende utdanningsprogram og for vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram.

En hovedgrunn for å endre norskplanen igjen er for å vektlegge mer systematikk i elevenes grunnleggende språkferdigheter gjennom hele grunnopplæringa.

Omfattende høring

I høringsforslag fra Utdanningsdirektoratet er hele norskplanen i likhet med de andre fellesfagene engelsk, matematikk, naturfag og samfunnsfag blitt saumfart. I hovedsak skal de grunnleggende ferdighetene i kompetansemålene bli tydeligere. Hensikten med justeringene er å få læreplaner som legger bedre til rette for systematisk arbeid med elevenes grunnleggende ferdigheter.

Tre vurderingsalternativer

Før planen ble sendt på høring før jul ble direktoratet pålagt av Kunnskapsdepartementet om å lage to alternativer for sluttvurdering i tillegg til dagens ordning i norskfaget. I brevet står det også at høringsnotatet skal «omfatte spørsmål om evt. språkpolitiske implikasjoner av vurderingsalternativene». Dette er fulgt opp i høringsnotatet hvor høringsinstansene blir invitert til å vurdere eventuelle språkpolitiske konsekvenser av vurderingsalternativene.

De to alternativene til dagens ordning for sluttvurdering er én eller to standpunktkarakterer for ungdomstrinnet og alle utdanningsprogram. Dette synes å ha sammenheng med den fjorårets opphetede debatt om sidemålets stilling i skolen.