Ser ingen dramatikk i PISA-tallene

– Norge ligger stabilt. Men i Sverige har det skjedd en markant nedgang. Der øker forskjellene dramatisk. Med ny regjering i Norge, er det grunn til å advare mot å gå i samme retning, med økt privatisering. Større forskjeller kan føre til at situasjonen blir alvorlig også i Norge, sier Sjøberg, som er professor i naturfagenes didaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.

Han synes norske lærere bør glede seg over at resultatene viser at forholdet mellom lærere og elever i Norge viser en bedring.

– Dette samsvarer godt med TALIS-undersøkelsen. Der scorer Norge suverent godt på spørsmål om elevenes trivsel, sier Sjøberg til Utdanning.

– Det er langt viktigere at norsk skole utdanner elever som går ut med tro på seg selv og på framtiden enn at de er veldig gode til å løse avanserte matematiske problemer, sier professoren.

Trenger forskere

Han legger til at Norge trenger teknikere, ingeniører og forskere, ikke først og fremst matematikere.

– Vi må ikke glemme dannelsesaspektet når vi snakker om skoleresultater, påpeker han.

– Gjennomgangen av resultatene som Marit Kjærnsli hadde på dagens pressekonferanse var nøktern og balansert, synes jeg.

– Samtidig ser vi at rangeringslistene nå kritiseres av fagfolk og forskere verden rundt. Skolen må legge vekt på de fagene PISA ikke måler også, sier Sjøberg til Utdanning.

Torbjørn Røe Isaksen sa på dagens pressekonferanse at etter- og videreutdanning av lærere er regjeringens viktigste satsingsområde. Her får statsråden støtte fra Sjøberg.

– Skolen trenger godt kvalifiserte lærere, så der mener jeg regjeringen gjør en riktig prioritering.

Må få bruke kompetansen

– Også Utdanningsforbundet har høye ambisjoner på elevenes vegne. Da er godt kvalifiserte lærere viktig, sier Steffen Handal i Utdanningsforbundets sentralstyre.

Han mener det ikke er grunn til å være fornøyd med resultatene som ble presentert i dag.

Samtidig mener han at statsråden må rydde på lærernes bord:

– I tillegg til at vi trenger flere godt kvalifiserte lærere, må lærerne ha nok tid til forberedelser og til å kunne gi spennende undervisning og til å følge opp hver elev.

– En av fire nyutdannende lærere forlater yrket i løpet av de første årene. Hva med rekrutteringen?

– Her bør det være mulig å se en sammenheng mellom lærernes arbeidshverdag og rammene rundt. Rydd i byråkratiet og gi læreren autonomi, mener Handal.

Mangler realfagshoder

– Vi har et realfagsproblem. Og det er alvorlig, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

– Vi lever i verdens rikeste land, Norge har klart seg godt gjennom finanskrisen og det brukes mye penger på skole. Da er det ikke godt nok å ligge på snittet i OECD, mener statsråden.

Isaksen er bekymret over at en av fire 15-åringer scorer under kritisk grense i matematikk. Så dårlige ferdigheter er både et problem for norsk økonomi og for den enkelte, mener han.

Han konkluderte med:

– Norge klarer ikke å dyrke fram realfagshodene, hevder statsråden.

Endring over tid

– PISA er først og fremst nyttig for å måle endring over tid, sa Marit Kjærnsli, som la fram resultatene fra PISA 2012.

Tallene viser at Norge, siden siste måling i 2009, har en svak tilbakegang i matematikk, en liten tilbakegang i naturfag en litt framgang i lesing og, sa Kjærnsli.

Årets måling har særlig vektlagt matematikkfaget.

Av de nordiske landene er tilbakegangen størst i Sverige. Deretter følger Island.

Finland scorer som vanlig best av de nordiske landene. Deretter følger Danmark.

Landene som gjør det best er Sør-Korea, Japan og Sveits.

Kjærnsli la stor vekt på at PISA ikke måler alle typer læringsresultater. Samtidig advarte hun sterkt mot å legge for stor vekt på rangeringslistene.

Færre av de beste

Målingen viser at Norge har færre elever som scorer på toppnivå i matematikk, sammenlignet med forrige måling i 2009.

De største forskjellene i ferdigheter mellom gutter og jenter er i lesing. Guttene scorer markant dårligere, forklarte Kjærnsli.

I målingen for 2012 pekte hun på at gutter scorer dårligere enn jenter i lesing, også i Finland.

I matematikkfaget i Norge er gutter mest motivert og har høyest selvtillit. Jentene er mer stresset, men de gjør det ikke dårligere, ifølge Kjærnsli.

– Norske elever mener matematikkfaget er viktig, men de orker ikke å jobbe så hardt, sa hun.

Ellers skiller Norge seg ut ved at det spiller liten rolle hvilken skole elevene går på. Forskjellene er svært små fra skole til skole.

Norge skiller seg også ut ved at hjemmebakgrunn har mindre å si for resultatene i matematikk.