Nyskrevet Norgeshistorie – uten vikinger

Det var litt av et oppdrag de tre historikerne Hans Jacob Orning, May-Brith Ohman Nielsen og Magne Njåstad tok på seg da de gikk i gang med å skrive ei ny norgeshistorie, og det i bare fire bind.

Det er 17 år siden Aschehoug begynte å gi ut det som etter hvert blei ei tolvbinds norgeshistorie.
- Dette nye verket vi nå gir ut, skrives av en ny generasjon historikere. Bøkene beveger seg langs tre akser, den lokale, den nasjonale og den globale, og i denne historien er de koplet sammen på en god måte. Snøhetta Design har vært med på utformingen, og Per Spook har bidratt med ideer og illustrasjoner, sa konserndirektør Mads Nygaard da verket ble presentert. Det har fått samletittelen ”Norvegr”, som er et gammelt navn på Norge.

Da ”nordmenn” ble nevnt første gang
Det var Ottar fra Hålogaland s om var den første som brukte ordet nordmenn i sin beskrivelse av den reisen han foretok til England omkring 890.
- Vikingtid er en periode der folk fra nord drar ut i verden. Dette skjer over en lengre tidsperiode enn det som vanligvis regner som vikingtiden. Vi har en periode som handler om utferdstrang, og den har vi sett på i et bredere perspektiv. Derfor har vi valgt ikke å bruke begrepene viking og vikingtid. Europeisk middelalder regnes fra ca. 500 e.Kr. Er det noen grunn til at norsk historie skal periodiseres annerledes?  Vi har ikke tatt noen snarveier, men har hatt krav om å skrive underholdende. Noen ganger har framstillingen fått en annen form enn det som er vanlig, men det har ikke skjedd på bekostning av det korrekte, sa professor Orning. Han arbeider ved Høgskolen i Volda. (Ordene viking og vikingtid fins heller ikke i stikkordregistret.)

- Hva er nytt i verket?
- Disse fire historiebøkene er helt annerledes enn tideligere Norgeshistorier. Vi kan spørre oss hvordan det er mulig å skrive så kort. Vi kan stille oss spørsmålet: Når ble bøndene i Norge moderne?  Noen legger vekt på de store linjene, men svaret på spørsmålet trenger ikke å være av typen ”Langsomt ble landet vårt eget”, sa professor Orning.
- Vi har valgt å legge vekt på økonomi, fellesskap, på byen, på det regionale og på det nasjonale, supplerer dr.philos. Magne Njåstad, som har NTNU som arbeidssted.

- Hva med mottakelsen i fagmiljøene?
Utdanning spør de tre forfatterne om hva tror de historiske fagmiljøene vil si om denne måten de har skrevet historien på.
- Rent faglig kan vi i dag ikke skrive en Norgeshistorie uten å ha med kvinneperspektivet. Synet på kjønn og på de kulturelle og sosiale rommene de beveger seg i, forandrer seg hele tiden.  Det har vært viktig å få med dette aspektet i dette verket. For tjue år siden var det et mye sterkere sjangerkrav. Vi er ikke der i dag, og vi erkjenner at det i dag er nye måter å skrive historie på. Vi har åpnet rammene, og vi kan i dag diskutere hva en norgeshistorie skal være. Det kan resultere i at vi får interessante debatter blant annet om historiske perioder, mener professor Ohman Nielsen fra Universitetet i Agder.
- Jeg tror av vår vektlegging vil stimulere til nysgjerrighet og undring. Den vil også føre til refleksjon over hvilke betingelser vi lever under i dag, som jo er ganske forskjellige fra de forholdene våre forfedre hadde. Vi har ikke tatt noen snarveier, selv om vi har et krav på oss at bøkene skal være underholdende. Det har vært om å gjøre for oss at teksten skal være allment tilgjengelig, og at den har en skikkelig form, sier Orning.

- Sammenliknet med tidligere utgivelser har vi fått liten plass å skrive hele vår nasjonale historie på. Det blir det sikkert diskusjon om, og den ser vi fram til, mener Njåstad.

Powered by Labrador CMS