Høy lærertetthet er viktigst tidlig

Det er Senter for økonomisk forskning som har kartlagt suksessfaktorer som kan forklare gode resultater på de nasjonale prøvene i 2008, på skole- og kommunenivå. Undersøkelsen er gjort på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Gutter ikke bra for jentene

For elevene på 5. trinn fant forskerne i 2007 at flere lærere per elev virket positivt inn på resultatene til elever med lav sosial bakgrunn. Denne positive effekten av lærertetthet for elever med lav sosial bakgrunn er svakere for 8. trinn i 2008, enn hva man fant for 5. trinn i 2007.

- Dette kan tyde på at lærertetthet ikke har samme effekt gjennom hele skolegangen, at mer lærerkapasitet kan bety litt for elevenes læringsutbytte på barnetrinnet, men at det ikke har så mye å si for elever høyere opp i skolen, kommer det fram i rapporten.

I en klasse med overvekt av gutter, ser det ut til å gå ut over resultatene til jentene. Analysene viser at jentene presterer bedre når jenteandelen i gruppen øker, mens guttene er tilnærmet upåvirket av gruppens kjønnssammensetning i regning og lesing på norsk.

For resultater i engelsk tjener både gutter og jenter på å tilhøre grupper med et flertall av jenter, selv om effekten er tre ganger større for jentene enn for guttene.

Forskerne har også sett på hvorfor det er Oslo som gjør det best blant storbyene, og Kristiansand gjør det dårligst.

- Oslo har det mest utviklede og veletablerte resultatstyringssystemet, fulgt av Bergen. Kristiansand synes å ha kommet kortest i implementering av resultatstyring sammenlignet med alle de andre store byene, slår rapporten fast.

Forskjellen på små og store skoler ble også uttalt av direktør Petter Skarheim fra Utdanningsdirektoratet på KS Nordland sin skoleeierkonferanse i Bodø i slutten av januar.

Tidligere skoledirektør i Nordland Karl Jan Solstad sier i en kommentar til utspillet fra Skarheim, at han ikke uten videre vil gå god for Utdanningsdirektoratets konklusjoner, og at det ikke er forskningsmessig enighet om påstanden.

Kvalitet i skolen knyttes sterkere til foreldrebakgrunn og kvalitet på lærerne enn til skolestørrelse, ifølge Solstad, som er seniorforsker ved Nordlandsforskning. Solstads syn støttes også av førsteamanuensis Anita Berg Olsen ved Høgskolen i Nesna.

Suksessen i Sogn og Fjordane

De nasjonale prøvene viser også at de små kommunene sakker akterut. Dette gjelder kommuner med færre enn 2500 innbyggere, men det er skolestørrelsen som til syvende og sist avgjør.

- I jakten på suksessfaktorer blant de minste kommunene peker skolestørrelse seg ut som en potensielt viktig faktor. De små kommunene med de beste resultatene har i gjennomsnitt store skoler.

Sogn og Fjordane er i år dratt fram som et suksessfylke, hvor elevene gjorde det gjennomsnittlig godt, spesielt på 8. trinn. Dette er ikke enkelt å forklare, men etter samtaler med et lite antall skolesjefer, kan det være at lærerkvalitet kan være en nøkkelfaktor.

- Skolesjefene uttrykker stor tilfredshet med lærerkvaliteten i sine kommuner, og påpeker at det drives systematisk arbeid for å videreutvikle denne kompetansen.  Kommunene har blant annet fokus på elevinnsats som en nøkkel for suksess. Det påpekes også at arbeid for å sikre positive skoleholdninger blant foreldre er en viktig del av dette, slår rapporten fast.

Det vektlegges også at flere kommuner tidlig på 2000-tallet startet med særskilt lese- og skriveopplæring. Et vellykket samarbeid mellom skole og barnehage, har også vært en suksessfaktor.

- Videre har Sogn og Fjordane gode ordninger for kompetanseutvikling for lærere, i følge skolesjefene.

Last ned hele rapporten som pdf-fil her.