Pedagogisk seminar 100 år

I 1907 startet den praktisk-pedagogiske utdanningen ved Universitetet i Oslo. Jubileumsåret 2007 ble ”åpnet” 3. januar under den årlige faglig-pedagogiske dagen på Blindern.

Leder for praktisk-pedagogisk utdanning ved universitetet, førsteamanuensis Geir Knudsen, ga som et innledende foredrag på den faglig-pedagogiske dagen en kort oversikt over hvordan den praktisk-pedagogiske utdanningen hadde endret seg i løpet av disse hundre årene. Knudsen er også assisterende instituttleder.

Gymnaset var gjennom en stor reform i 1896 – reallinjen og engelsklinjen ble etablert, på bekostning av latinlinjen. Studentene på universitet kunne lese seg fram til bifag eller hovedfag, og på toppen skulle de få et praktisk og teoretisk pedagogisk seminar. Otto Anderssen fikk i oppgave å lede den komiteen som skulle utrede dette.

Anderssen hadde lang undervisningserfaring blant annet fra skolene Aars og Voss og Hartvig Nissen. I 1880 opprettet han sin egen skole – Otto Anderssens skole. I 1905 vedtok Stortinget en lov om et Pedagogisk seminar. Anderssen ville ha et ettårig seminar – et semester med teori og praksis ved en høgre skole. Deretter skulle kandidaten gjennom et semester der vedkommende skulle hospitere under veiledning ved en skole, med nedsatt lesetid og besøk fra seminaret. Dette mente departementet ble for dyrt, og derfor ble seminaret bare halvårig.

Startet med én student

I 1907 startet seminaret ved Otto Anderssens skole. Han hadde første semester kun en elev, som het Olai Skulerud. Han ble senere språkforsker, og endte som professor i vestnorsk målføregransking.

Den gangen var studietida så lang som åtte-ni år, og så kom Pedagogisk seminar på toppen. Anderssen hadde blitt tildelt et personlig professorat i 1909, men seminartet ble ikke en del av Universitetet i Oslo før i 1918.

Da Anderssen gikk av for aldersgrensen i 1921, var det bare en kandidat som meldte seg til den ledige stillingen. Universitetet ville ikke ha vedkommende, noe som resulterte i at seminaret nå ble løsrevet fra universitetet. Dets nye leder ble Carl Knap. Han ville vektlegge undervisningslære og fagmetodikk. Senere ble Herman Ruge leder av seminaret – og den eldre garde har kanskje benyttet hans litteraturhistorie da de var gymnaselever.

Ikke administrert av universitetet

Da SV-bygget på Blindern var ferdig, flyttet Pedagogisk seminar dit. Men overraskende nok lå ledelsen av seminaret under Høgskolen i Oslo og Akershus. I 1988 ble det en endring på dette. Den praktisk-pedagogiske utdanningen ble lagt inn under Universitetet og da under navnet Senter for lærerutdanning og skoletjenenste (SLS). Fem år senere ble denne utdanningen utvidet til ett år. Etter ytterligere tre år – i 1996 – ble det ny navneendring til Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS). Og instituttet ble nå en del av det nye Utdanningsvitenskapelige fakultet.

Kvalitetsreformen

Da Kvalitetsreformen ble innført i 2003, ble det satt i gang et femårig Lektor- og adjunktprogram (LAP). Det er mange studenter som velger denne veien fram til skolen som fremtidig arbeidssted.

- Innføringen av et praksisår for nye kandidater i skolen, gjerne med en praksiskarakter på slutten, er en verdig kampsak for ILS i jubileumsåret med adresse Djupedal, slik jeg ser det, sa Knudsen

Etter foredraget antydet Knudsen overfor Utdanning at det diskuteres nå i miljøet muligheten for å få til en påbygging ut over mastergraden, som han kalte hovedoppgave light. Derfor er ikke lektor med mastegrad utdanningens endelige sluttprodukt. Det bør ikke være snakk om en doktorgrad, men heller en ytterligere spesialisering innen et eller flere av fagene lektoren har i fagkretsen.

Vi nevner også at ILS skal ha flere arrangementer utover i jubileumsåret: 26. og 27. april skal det arrangeres en konferanse. 2. november skal det være et festarrangement i Universitetets aula. 10. september er datoen for utgivelse av et jubileumsmagasin.

 

                                                                      

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Powered by Labrador CMS