Mener morsmål styrker norskhet

– Når du ikke får lære om din egen kultur og ditt eget morsmål, får du et mindreverdighetskompleks i forhold til majoritetskulturen, sier Pia Johanne Lane til nettstedet forskning.no.

Hun har nylig fullført sin doktoravhandling ”A Tale of Two Towns. A Comparative Study of Language and Culture Contact”. Avhandlingen handler om språk og identitet blant finsktalende kvener i Bugøynes ved Varangerfjorden og finske innvandrere i Canada.

– Først etter at jeg ble voksen, har jeg forstått hvor stort det kulturelle tapet har vært, sier Lane, som fikk et helt nytt forhold til egen kultur, foreldre og besteforeldre etter at hun lærte seg kvensk. Selv er hun syvende generasjon kven, med norsk som morsmål.

Skaper ikke avstand
Det er feil at tospråklighet skaper avstand til norsk kultur, ifølge Lanes
– Snarere tvert om. Aksept for flerkultur og eget språk fremmer integrering og en positiv tilknytning til Norge, sier hun.

Språkforskeren mener morsmålsundervisning styrker tilknytningen til Norge:
– Hvis det nye landet tar imot deg som den du er, får du en følelse av å høre til. Kvenene ble fratatt sitt språk. På skolen lærte vi at Norge var et homogent samfunn med bare ett språk, til tross for at vi snakket både to og tre språk der jeg vokste opp, sier Lane.

Fant store forskjeller
Lane forteller at Norge og Canada har hatt svært forskjellig språkpolitikk. Det har virket inn på både språkutvikling og hvilket forhold minoritetene har til landet de bor i.

Mens det i Norge har vært en aktiv fornorskningspolitikk uten rom for det flerkulturelle, har Canada prøvd å ivareta minoritetenes språk og kultur. Lane oppdaget store forskjeller i hvordan finner i Canada og kvener i Finnmark forholder seg til sin kulturarv.

(mr)