- Tilbake til puggeskolen

Rolf Reikvam finner mye interessant i meldinga og han gir sin tilslutning til at 25 prosent av timetallet kan tilpasses den enkelte elev, gruppe og skole. Dette er i tråd med Reikvams meninger om en mer fleksibel skole. Han mener imidlertid at meldinga er halvgjort arbeid.
 
- I den grad den representerer et systemskifte i skolepolitikken, vil den bringe skolen tilbake til den gamle puggeskolen, sier han idet han imøtegår utdanningsminister Kristin Clemets programerklæringer om at skolen nå skal bli mindre sentralstyrt: - Det er bare retorikk, for de nasjonale prøvene hun allerede har innført, vil føre til mer sentralstyring av skolen. All erfaring viser at sentrale prøver styrer undervisninga.
 
Clemet snever
Reikvam viser til at Clemet ikke følger opp kvalitetsutvalgets forslag om at skolen skal legge vekt på flere basisferdigheter.
 
- Når hun heller snakker om grunnleggende ferdigheter i norsk, regning og bruk av digitale verktøy, viser det hvilket snevert kunnskapssyn hun har. Slikt ensidig fokus på ferdigheter vil lett kunne føre til en nedvurdering av annen verdifull kompetanse. Elevene må få med seg en god plattform av både kunnskaper, ferdigheter og holdninger når de går ut av skolen, sier han. - Det kunnskapssynet som regjeringen opererer med her, vil bety en dramatisk endring for norsk skole dersom det vinner fram.
 
Høyre: Kvalitetsløft
Reaksjonene fra regjeringspartiene skolepolitikere er langt mer positive. Høyres skolepolitiske talsmann Søren Fredrik Voie mener at meldinga legger et godt grunnlag for en videre satsing på faglige kompetansemål og grunnleggende ferdigheter, samtidig som hensynet til elevenes personlige utvikling skal tillegges like stor vekt som tidligere.
 
- Dette er det største kvalitetsløftet som blir gjort i norsk skole i moderne tid, og det er gledelig at det legges så stor vekt på lærernes rolle i skolen. Læreren er den avgjørende faktoren for at elevene skal få best mulig læringsutbytte. Tiltak som opptakskrav på lærerutdanning, metodefrihet og fokus på etterutdanning er en kompetanseheving som gjør dette til et historisk løft for lærerne innenfor en ramme på 2 - 3 milliarder kroner, sier Søren Fredrik Voie. I tillegg trekker han fram at det er på tide det blir trukket et klarere skille mellom oppgaver som skal ligge i hjemmet og oppgavene som skolen skal ta ansvar for.
 
KrF: Svært god melding
- Nå former vi en skole for fremtiden! Dette er en svært god melding hvor vi er spesielt fornøyd med en satsing på lærerne og at det legges opp til en fornyelse av ungdomsskolen, sier Kristelig Folkepartis representanter i Utdanningskomiteen på Stortinget, Elsa Skarbøvik og Arne Lyngstad.
 
- I tillegg til strukturelle endringer skal både skoletørste og skoletrøtte elever i ungdomsskolen kunne ta flere praktiske fag og deler av fag på videregående nivå. Vi er glad for at en går inn for å styrke rådgivningstjenesten.
 
Det er også spennende at en styrker språkopplæringen ved å innføre obligatorisk andre fremmedspråk. Faget skal være praktisk rettet og det er viktig for å unngå at vi får en ytterligere teoretisering av ungdomsskolen. Dette mener vi vil fornye å gjøre ungdomstrinnet mer utfordrende.
 
Gjennom en storsatsing på videreutdanning av lærere, målrettet kompetanseutvikling knyttet til selve reformen og et eget skolelederprogram, settes læreren i fokus. Over tid satses det mellom 2 og 3 milliarder kroner på dette. Dette er en historisk satsing og en viktig anerkjennelse av læreren som skolens viktigste ressurs, gir Skarbøvik og Lyngstad uttrykk for.
 
Venstre: Et systemskifte
Venstre parlamentariske leder og skolepolitiske talskvinne, Trine Skei Grande, kaller stortingsmeldinga opptakten til den største frihetsreformen for norsk skole i nyere tid.
 
- Den er et systemskifte fra en sosialdemokratisk enhetsskole til en sosialliberal
frihets- og kvalitetsskole. Sentralstyringa av skolen erstattes med frihet, ansvar og tillit til den enkelte skole, til skoleledere, lærere og elever. Dessuten gir meldinga klar beskjed om å ta bedre vare på elevenes talenter gjennom mer tilpasset opplæring og tydeligere krav til faglige resultater.
 
- I sum er dette et stort gjennomslag for Venstres skolepolitikk, sier
Skei Grande.
 
Verken Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet eller Senterpartiet kom med noen umiddelbare kommentarer til stortingsmeldinga.