Nyansert statsråd om karakterer og eksamen

Statsråden la til side Høyre-retorikken da Rolf Reikvam (SV) i Stortinget 17. januar spurte om Clemet vil legge forholdene bedre til rette for at all evaluering skal ha læringsstøtte som mål. Reikvam inntok en pragmatisk holdning til bruk av karakterer dersom vekten på dem ble dreid vekk fra sortering og over til læringsstøtte.
 
- Et karaktersystem som bygger opp om læringsarbeidet, vil ha en funksjon, og det vil ikke virke styrende på valg av organisering og metode på samme måte som dagens system. Vi vet ganske mye om dette etter evalueringen av Reform 94, sa Reikvam og mente vi ikke kan regne med at nye måter å organisere læringsarbeidet på vil slå igjennom så lenge eksamens- og evalueringsformene er utviklet under andre planer og andre måter å tenke læring på.
 
- Et vurderingssystem der den enkelte elevs framgang i forhold til satsingsmål blir evaluert, vil ha en hensikt, fordi det bygger opp om læringsprosessen, sa Reikvam som ikke tok til orde for å avvikle karaktersystemet.
 
- Det som er viktig er at bruk av karakterer skal bygge opp om læringen. Det er poenget med å bruke karaktersystemet. Å stimulere, hjelpe og veilede hele læringsprosessen, det er målet med karakterene, sa Reikvam som også trakk fram at en demokratisk skole hvor elevene kjenner læreplanene og deltar i planleggingen av arbeidet, er en forutsetning for et fornuftig evalueringssystem.
 
Eksamen kan virke mot sin hensikt
Statsråden svarte at hun gjerne vil legge forholdene til rette for mer og bedre evaluering med læringsstøtte som mål. Hun trakk også fram at det er grunn til å finne ut om trening til eksamen i for stor grad dominerer det daglige vurderingsarbeidet i skolen.
 
- Vurderingens formål, å motivere for læring, kan da bli underordnet, sa Clemet som også ga uttrykk for at målrettet arbeid mot eksamen får elevene til å skjerpe seg.
 
- Nye eksamensformer med innlagt forberedelse, bruk av hjelpemidler og lignende, har gjort det mulig å dokumentere og vurdere en bredere kompetanse enn ved tradisjonell eksamen. På den annen side gir eksamen eleven en begrenset og litt tilfeldig mulighet til å dokumentere sine læringsresultater.
 
- Viktig kompetanse som for eksempel evne til samarbeid, selvstendig arbeid og ansvar for egen læring, lar seg ikke så lett måle ved tradisjonell eksamen. Dermed kan den også gi uheldige signaler tilbake til opplæringen om hva som er viktig læring for elevene, sa Clemet og gjorde det klart at det ikke er karakterer og eksamener i seg selv det er noe galt med, men i hvilken sammenheng de inngår.
 
- Karakterer og eksamen bør altså inngå i en sammenheng hvor det også skjer en kontinuerlig vurdering med læringsstøtte som mål. Vurdering skal selvsagt fremme læring og utvikling hos elevene, men vil ikke bare ha læringsstøtte for den enkelte elev som mål. Vurdering skal også tjene andre formål, f.eks være en form for læringsstøtte til skoleledere, til utdanningsadministrasjon og til politikere, sa Clemet og lovte å arbeide for et mer differensiert vurderingssystem enn dagens, et system som i større grad vil søke å ivareta vurderingens ulike formål.
 
Clemets fire tiltak
Hun listet opp fire måter å gjøre det på.
- For at vurderingen skal ha bedre læringseffekt for den enkelte elev, vil jeg at det på alle nivåer i opplæringsløpet fortsatt utvikles både kartleggingsmateriell og diagnostisk materiell. Formålet her skal være underveisvurdering med sikte på bedre veiledning og læring, sa Clemet og trakk deretter fram behovet for innsyn når det gjelder læringsresultater på skolenivå, på kommunalt nivå og på nasjonalt nivå, for at myndigheter og politikere skal kunne legge til rette for en bedre skole.
 
- For å sikre innsikt og læring på de ulike styringsnivåer vil jeg i den grad eksamen og det læringsstøttende materiellet ikke kan brukes også for dette formål, ta initiativ til å få utviklet egne nasjonale prøver eller tester.
 
For at slike tester og opplysninger skal ha nytteverdi, vil Clemet finne fram til strategier for tilbakeføring av resultater fra både lokale og nasjonale vurderinger til skolenivå for å skape grunnlag for økning av kvaliteten på undervisningen og elevers læringsresultater.
 
Clemet innrømmet at politikere og sentrale myndigheter ikke alltid vet best. Derfor vil hun legge vekt på lokalt utviklingsarbeid.
- Når det gjelder forsøks- og utviklingsarbeid vil jeg, for å øke mangfoldet og kreativiteten, gi større handlingsrom for den enkelte skole og den enkelte lærer. Vi må styrke det lokale vurderingsarbeidet med alternativer og supplement til tradisjonelle dokumentasjonsformer som prøver og til tradisjonelle tilbakemeldingsuttrykk som karakterer, sa Clemet.
 
Hun viste til at hun allerede hadde delegert avgjørelser om forsøk med alternative vurderingsordninger i grunnskolen til det aktuelle utdanningskontor og i videregående opplæring til Læringssenteret. Dette kalte hun tiltak for å styrke lokalt forsøksarbeid.
 
- Vi trenger utvikling og utprøving av vurderingstiltak og vurderingsordninger som kan forene vurderingens læringsstøttende funksjon og dens funksjon som ekstern informasjon på en slik måte at de to formålene ikke kommer i direkte motstrid til hverandre, sa Clemet.
 
Statsråden trakk fram mappevurdering som et eksempel på en vurderingsform som kan gi dokumentasjon både for en læringsstøttende vurdering underveis og en avsluttende vurdering uten at noen av formålene blir skadelidende. I tillegg vil hun ha systemer for å kvalitetssikre lærernes karaktergivning. Målet skal være å forene en vurdering som er rettferdig og relevant både for elever og for samfunn, arbeidsliv og utdanning.
 
Oppstemt Reikvam
Rolf Reikvam syntes Clemets svar var noe av det mest oppløftende han hadde hørt fra en statsråd i Utdanningsdepartementet på lang tid når det gjaldt karakterer og eksamen. Han var raus med ros til statsråden og trakk fram hvordan hun nå har gjort det lettere for skolene å gjennomføre forsøk.
 
Han minnet om at SV tidligere har foreslått å opprette en utviklingspott som forsøksvillige skoler kan søke fra, og Clemet svarte med å si at hun hadde startet utredningen av en bonusordning i tillegg til at det er avsatt penger til kvalitetsutvikling.
 
Arne Lyngstad (KrF) sa seg enig med statsråden i at svaret ikke er et ja eller nei til karakterer eller eksamen i seg selv, men i hvilken sammenheng de inngår, hva de brukes til, og hvilken kompetanse som legges til grunn for utforming av eksamensprøver og kriterier for vurdering.
 
Lyngstad stilte spørsmål om ressursene i evalueringsarbeidet brukes riktig og sa at Kristelig Folkeparti vil legge mer vekt på evalueringsarbeidet underveis framfor sluttevaluering.
 
Trine Skei Grande (V) roste Clemet for å være nytenkende og åpen for nye ideer og sa hun forventet mer rock 'n roll i skolepolitikken nå.
 
Etter at Clemets partifeller hadde hatt ordet, syntes Reikvam det ble en nedtur å få repetert Høyre-retorikken.
 
Søren Fredrik Voie framholdt at skolen først og fremst skal være et sted å lære og ikke nødvendigvis bare et sted å være.
- Når det gjelder bruk av ulike pedagogiske virkemidler, i denne sammenheng karakterer, skilles våre veier, sa Voie som hevdet at Reikvam mener at bare man innfører nok reformer i skolen, bare man gjennomfører nok forsøk, kaster vrak på gjennomprøvde og hevdvunne undervisningsformer og i særdeleshet fjerner karakterene som vurderingsform, så vil alt bli så meget bedre i skolen.
 
Voie avviste at tradisjonell undervisning er gammeldags eller avleggs.
- I mange fag og i mange undervisningssammenhenger gir tradisjonell undervisning i samspill mellom den gode og engasjerte faglærer og elevene meget gode resultater, også med karakterer som evalueringsform. Derfor ønsker Høyre i større grad enn SV å beholde og utvikle karakterer som pedagogisk virkemiddel og objektivt vurderingskriterium i skolen. Karakterer gir både den enkelte elev, foreldrene, den enkelte lærer og skolen målbare og sammenlignbare resultater av innsats og arbeid, og bidrar også til å sikre rettssikkerheten for den enkelte elev, slo Voie fast.