Lærere i Bamble kommer nå med bekymringsmeldinger om mobbing. Før meldte bare elever og foreldre. (Illustrasjonsfoto: Paal Svendsen)
Lærere i Bamble kommer nå med bekymringsmeldinger om mobbing. Før meldte bare elever og foreldre. (Illustrasjonsfoto: Paal Svendsen)

Tiltak bedrer læreres håndtering av mobbesaker

Bamble kommune har tatt grep for å gjøre lærerne tryggere i håndteringa av mobbeparagrafen i opplæringsloven.

Publisert   Sist oppdatert

Hva forventes av lærere og rektorer når de skal oppfylle lovparagrafen om trygt og godt skolemiljø, som ble innført i 2017?

– Både lærere og lektorer har vært svært usikre på det, sier Kenneth Broch Johnsen, rektor ved Grasmyr ungdomsskole i Bamble i Telemark. Han har deltatt i og leda deler av arbeidet kommunen har gjort for å lage et godt planverk som kan støtte dette arbeidet.

- Loven sier for eksempel at ved et varsel om dårlig skolemiljø skal skolen ta tak i saka etter fem dager. Lærere har lest det som at de skal ha en aktivitetsplan for å håndtere dette klar etter fem dager. Men det er feil, sier Johnsen.

Han legger til at lærere ikke er aleine om å misforstå dette.

- Et foreldrepar krevde nylig en aktivitetsplan etter fem dager, og viste til loven. Men den krever at skolen skal ta tak i saka, ikke at planen skal være ferdig, sier han.

Usikkerheten har også gått på hvor mye skriftliggjøring den nye loven krever.

- Der fomla vi også mye i starten. Lærerne som fikk meldinger om mistanke om dårlig miljø, de ville ut og jobbe blant elevene. Men de opplevde at forventningene var at de skulle løse saka ved skrivebordet, fortsetter Kenneth Broch Johnsen.

Kommune har nå laga et felles kommunalt ordensreglement og felles planverk og veiledere for at mobbesaker skal kunne håndteres på best mulig måte.

- Saksgangen forklares, og det er maler og skjema for hva de ulike elementene, som en aktivitetsplan skal inneholde, sier Johnsen.

- Et viktig resultat av arbeidet er likevel at vi har fått fram at alle er ansvarlige for å melde fra om uro, fortsetter han.

- Før kom meldingene om mobbing eller mistanke om mobbing nesten alltid fra eleven eller foreldrene. Nå kommer innspillet stadig oftere fra lærerne sjøl, som på eget initiativ melder fra om mistanke om mobbing. Vi har også fått uromeldinger fra vaktmester og reinholdspersonale. De kan se ting lærerne ikke ser. Derfor er alle skolens ansatte, ikke bare lærerne, med på kurs og opplæring i etterleving av lovparagrafen, sier han.

Kommunen har laga et årshjul, der tiltak for å forebygge og oppdage dårlig miljø er plotta inn. Det er tiltak for å ta dette opp i elevgruppa, i personalmøter, foreldremøter og skole-hjem-samarbeid.

Kenneth Broch Johnsen vedgår at Bamble kommune har hatt en tilsynssak fra Fylkesmannen etter innføringa av den nye loven. Sjøl om det er en trist hendelse, går den svært mye god læring.

- Samarbeidet mellom skolene i kommunen er svært god. Derfor fikk alle tilgang til denne saka, i anonymisert form. Slik kunne vi diskutere og problematisere og lære mye, sier han.

En svært positiv side ved loven meiner Johnsen er kravet om arkivering.

- Den gir oss rektorer et viktig innsyn, sier han, og fortsetter.

– En lærer kan melde fram om at det kan virke som om en elev er en mobber. Men etter å ha undersøkt, blir konklusjonen at det var falsk alarm. Taushetsplikten verner eleven, og hvis en nye lærer melder om samme elev veit ikke den nye læreren at det alt har vært ei sak. Men rektor ser i arkivet at det har vært flere slike saker om denne eleven. Sjøl om alle er arkivert som grunnløse saker bør rektor spørre om de stadige sakene kan være symptom på noe, sier han.

Samtidig innrømmer han åpent at mobbing fortsatt er svært vanskelig å arbeide med.

- SEr det ugreie i ei elevgruppe er det sjeldent det er lett å plukke ut klare mobbere og klare ofre. Det kan være svært vanskelig å nøste seg fram i konfliktlinjene, sier han.

-Har tiltaka hjulpet?

-Tall fra Elevundersøkelsen viser ingen endring i mobbetall, verken opp eller ned. Vi ligger på nivå med resten av Telemark, og med landet for øvrig.

Men vi meiner lærere og rektorer har fått hjelp i håndteringa. Likevel kommer vi ikke bort fra at menneskene som bruker malene og skjemaene de som til sjuende og sist avgjør kvaliteten på arbeidet, ikke skjemaene i seg sjøl, sier Kenneth Broch Johnsen.