Mobbing i barnehagen

Foregår det virkelig mobbing i barnehagen? Driver små barn med bevisst plaging og utestenging over tid, slik det beskrives i enkelte definisjoner av mobbing?

Diskusjonene har gått, og flere er fortsatt skeptiske til å bruke mobbebegrepet i barnehagen. Men samtidig ser alle at det foregår uheldige ting i samspillet mellom barn også i barnehagealder, og at det er nødvendig med forebyggende tiltak.

 

Nå har Ella Cosmovici Idsøe, professor i pedagogisk psykologi, og Pål Roland, dosent ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, skrevet en lett tilgjengelig og praktisk anlagt bok om mobbeatferd i barnehagen. Undertittelen er «Temaforståelse – forebygging – tiltak», og forfatterne slår fast: «Mobbing starter allerede i barnehagen. Det er viktig at en tidlig greier å identifisere barn som utsettes for vedvarende negative handlinger i barnegruppen, og som har problemer med å forsvare seg mot dette.»

 

Idsøe og Roland går allerede i forordet inn i diskusjonen om begrepet «mobbing» brukt i barnehagesammenheng. De peker på at begrepet trolig må forstås og belyses på en litt annen måte her enn i skolesammenheng. Små barn er ikke nødvendigvis klar over at det de gjør i enkelte situasjoner er mobbeatferd, og de er heller ikke klar over den negative virkningen slike handlinger har på andre. Desto viktigere er det at de som jobber i barnehagen, er bevisste på problematikken; at de vet at de kan forebygge mobbing før det starter, kan gripe inn dersom det oppstår, og kan følge opp på en måte som forhindrer at det fortsetter.

 

Forfatterne bruker de to første kapitlene på å drøfte hva mobbing i barnehagen kan være, og de beskriver ulike former for mobbeatferd. Hva er for eksempel forskjellen på erting og mobbing? Kapitlene er på bare rundt 20 sider hver, og her vil alle som jobber i barnehager, kunne få en enkel og oppklarende oversikt over hva dette handler om – og hvor viktig det faktisk er at uheldig atferd blir tatt tak i så tidlig som mulig. Boka er lagt opp med korte oppsummeringer og spørsmål til diskusjon etter hvert kapittel, slik at den er velegnet både i utdanning og i barnehagens interne arbeid.

 

Et sentralt kapittel har fått tittelen «Hva kan barnehageansatte gjøre? Forebyggende aktiviteter.» Her gis det forslag på konkrete opplegg – det er bare å ta dem i bruk og prøve seg fram for å finne ut hva som fungerer. Senere i boka drøftes også hvilke forutsetninger som må til for at tiltak mot mobbing skal lykkes, og avslutningsvis finner man et kapittel om implementering av mobbetemaet i barnehagen.

 

Det at boka er så kortfattet, lett tilgjengelig og konkret i sine anvisninger, er en åpenbar styrke. Samtidig kan det innvendes at den knappe formen setter noen begrensninger. Når for eksempel et dansk program mot mobbing, Be-Prox, blir presentert på bare én side, blir det noe overfladisk. Men det kan jo sees på som et tips om noe man bør undersøke nærmere.

 

Boka kan likevel anbefales, og nytteverdien vil trolig være stor i de aller fleste barnehager. Det aller viktigste er at den slår fast at mobbing ikke er noe man kan unnlate å ta tak i også i barnehagen, uansett om man liker begrepet eller ikke.