«Økte kompetansekrav til lærerne vil ikke bedre eksamensresultatene i matematikk»

Ytterligere krav til faglig fordypning i matematikk vil ikke hjelpe når så mange elever er på et katastrofalt lavt nivå, tvert om.

Som følge av begredelige eksamensresultater, spesielt i matematikk, har politikerne blitt presset til å aksjonere. Det har de gjort med å legge skylda på lærernes kompetanse og kreve mer fordypning for matematikklærere på ungdomstrinnet. Hadde politikerne undersøkt ferdighetene til elevene etter ti års skolegang, ville de forstått at det er andre årsaker til eksamensresultatene.

 

På 10. trinn får nesten halvparten av elevene karakteren 1 eller 2 til eksamen! Et utdrag eksempler viser at 9 av 10 elever klarer å legge sammen og trekke fra tall, dog tall uten desimaler. Det er lyspunktet!

Multiplikasjon med flere siffer uten desimaler, er det 25 % som ikke kan, mens bare 40 % behersker divisjon med desimaltall. Multiplikasjon og divisjon med brøk er det halvparten som kan. Ligninger av det enkleste slaget er det 20 % som ikke får til, men er det en brøk med i ligningen, går rullegardinen ned for 75 % av kandidatene. Multiplikasjon av hele tall og parenteser mestrer kun 1 av 4 elever til eksamen.

Selv svært enkle oppgaver som omgjøring fra km til mil er det bare 80 % som får til. Oppgaver med tekst hvor kandidaten selv må finne løsningsmetoden, er det få som behersker godt. Skal oppgaven i tillegg kombineres med ligninger med to ukjente, formlikhet, Pytagoras, samsvarende vinkler og lignende, er det praktisk talt ingen som fullfører. Ikke engang dataoppgaver endrer ferdighetsbildet for «datagenerasjonen». Bare 1 av 4 elever klarer å fullføre et ferdig påbegynt regneark med alle hjelpemidler tilgjengelig. Dette er altfor dårlig, og Norge er blant de svakeste i OECD-området.

 

Norske matematikklærere med fordypning har ikke problemer med denne type oppgaver, selv lærere uten fordypning behersker det aller meste av det norske elever sliter med. Det er åpenbart at ytterligere krav til faglig fordypning i matematikk ikke vil hjelpe når så mange elever er på et katastrofalt lavt nivå, tvert om. Hvem skal undervise eleven de neste ti årene når tusenvis av lærere skal videreutdannes i henhold til nye utdanningskrav?

Lærerne med mer utdanning vil også bli dyrere for kommunene. Dette må trolig finansieres med mindre undervisning og et dårligere undervisningstilbud generelt. Det finnes også forskning som viser at lærere med mye fordypning ikke har bedre undervisningsresultater. Muligens fordi mye utdanning i et fag øker ambisjonene, og misforholdet blir frustrerende når man oppdager hvilket nivå man må legge undervisningen på.

Kanskje har det vært viktigere å gi lærerne skylda for dårlige resultater enn å gjøre nødvendige endringer i skolesystemet? Å skylde på lærernes kompetanse er omtrent like tullete som å gi legene ansvaret for at røykerne får lungekreft.

Eksamensresultatene viser tydelig at de fleste elevene jobber altfor lite med matematikkfaget. Litt større egeninnsats og noe pugging ville forbedret resultatene betydelig. Men dessverre har ikke skolearbeid blitt sett på som viktig nok, i hvert fall til nå. Kanskje vil fallet i oljeøkonomien gjøre at holdningen til matematikkfaget endres når Norge skal omstilles etter oljeeventyret? Det er også store demografiske forskjeller, hvor «postadressen» og foreldrenes utdanning har langt større betydning for resultatene enn lærernes utdanning.

 

Mange politiske beslutninger har også bidratt til å redusere motivasjonen og innsatsen til elevene: Var det klokt å fjerne strykkarakteren og gi alle rett til videregående utdanning? Blir det best læring når elever med svært ulikt ferdighetsnivå må undervises i samme rom? 

I iveren etter å legge ansvaret for dårlige resultater på lærerne, har politikerne gitt de nye kompetansekravene tilbakevirkende kraft! Det betyr at matematikklærere med gammel lærerskolefordypning og 20–30 års erfaring ikke lenger er kvalifisert. Dette er uverdig og unødvendig. Det er jo akkurat disse lærerne som underviste på den tiden norske elever hadde bedre skoleresultater, spesielt før innføringen av Reform 94 med uforbeholden rett til videregående skole.

Powered by Labrador CMS