Dårlige eksamensresultater i matematikk og formen på eksamen

• Følg Utdanning på Facebook og Twitter

På landsbasis fikk 41,6 % av elevene som kom opp i matematikk til eksamen våren 2015, karakteren 1 eller 2. Det er et veldig høyt tall. Antallet elever som fikk karakteren 1 eller 2 har de siste 5 årene steget fra 32,9 % til 41,6 % som altså er årets sørgelige resultat. Jeg har som matematikklærer fundert en del på hva som er årsaken til at flere og flere av elevene får så dårlige resultater i faget.

Ut fra det resultatene viser, blir matematikkunnskapene til elevene dårligere og dårligere for hvert år. Det undrer meg at resultatene peker i negativ retning. Det er selvfølgelig mange årsaker til det, men jeg har, som mange andre, reflektert over om det har noe med formen eksamen har og hvordan oppgavene er bygd opp. Derfor vil jeg fokusere på tema og elevenes forståelse for temaene som brukes i tekstoppgavene.

Eksamen er bygd opp slik at den består av en del 1 og del 2. Del 1 skal elevene løse uten bruk av hjelpemidler, mens på del 2 kan alle ikkekommuniserende hjelpemidler brukes. Del 2 er bygd opp rundt et eget tema som er nytt hvert år. Tanken med det er nok at det skal vise at matematikken er nødvendig i alle hverdagslige sammenhenger og at matematikk er praktisk. Elevene skal kunne anvende den kunnskapen de har tilegnet seg i faget i praktiske situasjoner. Tema har vært "badeland, hos frisøren, hos tannlegen, mopeden og mobilen". Altså praktisk matematikk som vi har bruk for i det daglige. 

I år var temaet "Hos Bonden". Strålende tema synes jeg, for i en bondes hverdag er det veldig mye praktisk matematikk. Alt fra dimensjoner på traktordekk, volum på kraftforsilo, inngjerding av jorder og tilvekst på lam for å nevne noe, som også var tema i oppgavene på matematikkeksamen. For elevene som kom opp i matematikk ga dette altså tidenes dårligste resultat i matematikk. Hvorfor det? Er det virkelig slik at norske elever blir svakere i faget fra år til år, eller kan det ha noe med temaet å gjøre?

Jeg tør ytre en påstand. For at noe skal være praktisk, må man kjenne seg igjen i situasjonen og kunne sette seg inn i den reelle problemstillingen. Hvis problemstillingen er fremmed fordi en ikke kan sette seg inn i den praktiske situasjonen blir oppgavene også fremmede og svært vanskelige å løse. Hvis begrepene som brukes i oppgavebeskrivelsene er ukjente blir oppgavene også uforståelige for mange, selv om det egentlig er ganske enkle regneoperasjoner som skal utføres.

En oppgave går for eksempel på tilvekst hos lam og dager frem til slakt. Begrepet tilvekst brukes. Veldig få av eleven vet hva tilvekst er, de har ingen naturlig bruk av dette ordet og det blir et fremmedord for mange. Jeg ser at oppgavene blir uløselige på grunn av fremmedord eller begreper. Elevene trenger ikke vite hva tilvekst betyr for å greie å løse oppgaven, men de gir opp eller mister poenget på grunn av begrepet og greier derfor ikke å løse en relativt enkel oppgave.

Dessverre må jeg si at tilvekst, kraftforsilo og inngjerding ikke er noen ord som er i elevenes daglige tale. Det er derfor heller ikke ord de setter inn i en praktisk hverdagslig sammenheng. Det er mange årsaker til at jeg sier dessverre.

1. fordi et er trist at den oppvoksende slekt ikke lenger har noe naturlig forhold til produksjon av mat

2. fordi det blir færre og færre bønder 

3. fordi ord som kanskje var en naturlig del av språket ikke er det lenger.

Læreverket vi bruker på skolen hvor jeg jobber pleier å bruke tema på eksamen som tema på terminprøvene. Jeg fikk dessverre styrket min mistanke da elevene på 8.trinn skulle ha høstens terminprøve. Tema for terminprøvene i høst var også "Hos bonden". Her kom det en oppgave, som slettes ikke var vanskelig, om dyrking av poteter. Her ble ord som settepotet og nypotet bruk. Nesten ingen av elevene hos oss løste denne oppgaven. Noen sa det var fordi de ikke visste hva en settepotet eller en nypotet var, noen sa at det var for mye å lese.

Det mest påfallende var likevel at elevene slettes ikke trenger å vite hva en settepotet eller en nypotet er for å greie å løse oppgaven. Begrepene, som er fremmede, forstyrrer elevene slik at de ikke greier å løse oppgaven, eller gir opp før de har forsøkt. En annen oppgave gikk på inngjerding av dyr. Det forunderlige er at dyrene ikke trengte gjerde på mer enn en eller to sider av jordet…… for en praktiker vil jo det være helt umulig for da vil jo alle dyrene rømme…. Altså ikke en praktisk oppgave fordi elevene mangler en bredere innsikt i realiteten.

Dessverre tror jeg at fjorårets tema var en medvirkende årsak til at resultatene på matematikkeksamen ble så dårlige. Jeg venter i spenning på tema og resultatene for 2016 og håper jeg tar feil i mine påstander om at forståelse henger sammen med egen praktiske erfaring.