«Vi må gi de yngste barna nok plass»

Klokka er 08.00 en tidlig morgen utenfor Sørås-teigen barnehage i Ås kommune. Gresset er irrgrønt, og sola gjør det til en deilig junidag.

Barnehagebestyrerne Mette Langaard og Ulrika Oterholm viser entusiastisk frem de ulike rommene i barnehagen mens de snakker i munnen på hverandre om hvordan det hele ble til.

– Det begynte jo for nesten 10 år siden, avslører Langaard.

Reiste i Norden for å lære 

I forbindelse med rammeplanen for barnehagene som kom i 2005, ble både Langaard og Oterholm med i styringsgruppa for barnehagene i Ås kommune. Gruppa skulle undersøke hvordan de fremtidige kommunale barnehagene skulle se ut.

Langaard forteller at de oppfattet rammeplanen som bred. De slet med å finne ut hvordan de skulle innføre den i kommunen.

– Vi følte vi trengte en mer enhetlig profil enn det rammeplanen tilbød oss, forklarer Langaard.

Det førte til en reise rundt i Norden hvor de særlig så på barnehager i Sverige og Danmark. Ulike barnehagefilosofier ble vurdert. På et tidspunkt lurte de på om de skulle profilere alle de kommunale barnehagene med hvert sitt særtrekk.

– Da så vi for oss at hver barnehage skulle satse på et fagfelt som for eksempel musikk, idrett eller lignende, forklarer Oterholm.

– En oppmuntrende filosofi

Men ideen om de profilerte barnehagene ble fort forkastet. Styringsgruppa gikk også ulike barnehagefilosofier etter i sømmene. Slik innså de at Reggio Emilia kanskje kunne være noe for dem.

– Her så vi en filosofi som vi mente kunne fungere som en felles plattform for alle våre kommunale barnehager. Vi likte hvordan denne filosofien satte søkelyset på at alle barn er født intelligente. Dette syntes vi var en filosofi som oppmuntret til å skape trygge, kreative og eventyrlystne barn, sier Langaard.

I ett av rommene i Søråsteigen barnehage har grønt krepp-papir, papprør, jukseplanter, en madrass og en paraply til sammen blitt et sammensurium som minner om en jungel. Her kan barna krype og leke som de vil. I et annet rom står en globus og store glassflasker med ulike væsker i turkis, oransje, lilla og rødt. Rommene er preget av ulike farger og figurer som stimulerer alle sanseinntrykk. Særlig øynene får det travelt.

– Før vi så nærmere på hva Reggio Emilia-filosofien handlet om, var vi nok litt skeptiske. Som mange andre på 1990-tallet trodde vi vel filosofien handlet om estetikk. Men da vi gikk dypere inn i materien, så vi at dette handlet om et barnesyn vi i stor grad kunne stå inne for, forteller Langaard.

Økende befolkning

For tiden er sju av tjueto av barnehagene i Ås kommune kommunalt drevet. Alle sju barnehager har en felles plattform bygget på Reggio Emilia-filosofien. Kommunen har i løpet av de siste årene hatt et økende behov for barnehageplasser. Flere og flere flytter til kommunen.

Ifølge Langaard og Oterholm har den voksende befolkningen vært en av utfordringene under jobben med å forme de kommunale barnehagene i Ås i dag.

– Dette førte til ansettelse av mange nye medarbeidere og ledere i barnehageseksjonen. Noe av utfordringen da har vært hvordan vi skulle lede og utvikle noe som vi akkurat var i ferd med å bli kjent med selv, forteller Langaard.

 Noe av ideen bak Reggio Emilia-filosofien er at man skaper en sterkere grobunn for demokrati ved at også barna skal føle seg sett og hørt.

– Dette er jo ikke noe man kan måle. Det er likevel viktig at alle stemmene i et demokratisk samfunn skal bli hørt, også de yngste barna slik at de også kjenner seg betydningsfulle.

– Derfor er det vesentlig at vi som jobber innen barnehagefaget skaper plass for de yngste av oss, hvis samfunnet øvrig ikke gir dem plass, avslutter Oterholm.