– Vi trenger flere med et tydelig fagspråk inn i barnehagen, mener professor i pedagogikk, Solveig Østrem, ved Høgskolen i Lillehammer (HiL) og høyskolelektor Bernt Andreas Hennum ved HSN. De er inspirert av filosofen Immanuel Kant i sin nye bok om barnehagelæreren som profesjonsutøver. Foto: Arne Solli

– En profesjonsutøver må forstå verdiene man er forpliktet på

For å kunne kalle seg en profesjonsutøver må man ha en forståelse av hvilke verdier man er forpliktet på, mener Solveig Østrem og Bernt Andreas Hennum.

Koplingen mellom politikk, fagpolitikk, pedagogikk og etikk er temaet i de to forfatternes nye bok om barnehagelæreren som profesjonsutøver. Viktigst er etikken og etikkens tilknytning til pedagogikken.

Denne artikkelen leste du først i Første steg nr. 2/2016.

Hele utgaven kan du lese elektronisk her.

 

Pedagogikk er etikk

Forfatterne sier de mener pedagogikk er etikk.

– Vi vil si noe om hva som gjør barnehagelæreryrket til en profesjon, og hva det vil si å forvalte et mandat som ikke tolker seg selv, sier Solveig Østrem, professor i pedagogikk ved Høgskolen i Lillehammer.

– Mandatet er politisk vedtatt. Barnehagelærerne skal arbeide i henhold til mandatet, men det kreves faglig kunnskap og etisk ryggrad for å realisere det. Selv om mandatet er politisk vedtatt, betyr ikke det at politikerne skal detaljregulere hvordan mandatet skal realiseres – for da kunne man satt profesjonen inn i en parentes. Det vi vil er å fjerne parentesen, sier Østrem.

 

Inspirert av kant

De to forfatterne er inspirert av den tyske filosofen Immanuel Kant i den nye boka.

– Kant er viktig for vår forståelse av menneskeverdet. Han er viktig for vestlig etisk tenkning og han har vært premissleverandør for hjemlige tenkere som Hans Skjervheim og Erling Lars Dale, sier Bernt Andreas Hennum, høyskolelektor ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN).

– Den norske pedagogikktradisjonen har alltid vært nært knyttet til verdispørsmål. Pedagogikken har vært instrumentalistisk orientert i enkelte land og i enkelte perioder. Men hos oss har det vært en etablert oppfatning av at pedagogikken har et normativt ansvar; vi kan ikke påvirke andre mennesker uten å berøre verdispørsmål, sier han.

– For å kunne kalle seg en profesjonsutøver må man ha en forståelse av hvilke verdier man er forpliktet på. Vi sier at hvis man vil være barnehagelærer og kalle seg pedagog, må man alltid være seg bevisst at man driver en normativ virksomhet der man intervenerer i andre menneskers liv. Kant sier at man skal behandle den andre ikke bare som et middel, men også som et mål, altså til den andres beste. Da må man hele tiden ta stilling til verdispørsmålene, de etiske spørsmålene, understreker Østrem

Forfatterne er også opptatt av faren for deprofesjonalisering.

 

Skeptisk til programmer

Deprofesjonalisering mener forfatterne skjer for eksempel gjennom de mange ulike pedagogiske programmene som har som mål å hjelpe personalet til å se hvor barna befinner seg utviklingsmessig, for å kunne sette inn tiltak for dem som, ifølge resultatene, trenger det.

– Disse programmene gir seg ut for å være kunnskapsbaserte, men i virkeligheten har de innebygd en mistillit til profesjonen, sier Østrem.

– De presenterer en oppskrift: «sånn skal du gjøre det, det er enkelt, og det virker». Jeg mener det ikke holder å spørre hva som virker. En barnehagelærer må selv ta stilling til hva som trengs for å arbeide profesjonelt, sier Østrem. Hun mener det å si ja til et slikt program, kan bety å si ja til å sette til side egen faglighet.

 

Aldri enkelt

Østrem mener at de pedagogiske programmene og kartleggingsverktøyene er et uttrykk for en instrumentalistisk tenkning, der det helhetlige synet på barn vris i retning av det skoleforberedende.

– Det tiltaler ofte politikerne. På den andre siden har Unni Bleken beskrevet barnehagen som et hus med fire søyler – lek, omsorg, læring og danning. Hvis en av disse søylene får vokse seg uproporsjonalt stor sammenlignet med de andre tre, kollapser hele huset. Nå er det læringssøylen som kanskje får vokse for mye og setter byggverket i fare, sier Østrem.

Hun viser til studier av barnehagelærerrollen i såkalte lekmannsstudier. De studiene forstår genuint pedagogisk arbeid som arbeidet i førskolegrupper.

Det som forstås som pedagogisk arbeid er, ifølge slike studier, ikke å være tett ved barna mens de leker, det er arbeid for assistentene, mens barnehagelærerne får arbeide med bokstaver og tall.

– Det vi går inn for i boken er imidlertid Blekens hus med de fire søylene. Det er noe helt annet enn bruk av programmer. Et viktig argument for politikerne er ofte at programmene, med sine avkryssingsskjemaer, er så enkle å bruke at selv assistentene kan bruke dem, sier Østrem. Hvis barnehagelærerne godtar denne argumentasjonen fra politikernes side, så vil det være en fallitt for profesjonen. Programmene kan aldri gjøre jobben som barnehagelærer enkel, sier Østrem.

 

Pedagognorm i fare?

Stortinget har vedtatt at halvparten av alle ansatte i barnehagene skal være barnehagelærere eller ha relevant pedagogisk utdanning innen 2020.

– Vil deprofesjonaliseringen også kunne true en virkeliggjøring av stortingsvedtaket?

– Det kan se skummelt ut, selv om jeg ikke tror det er slik at politikerne ikke ønsker flere barnehagelærere, sier Hennum.

– Kanskje tyr politikerne til ulike programmer for å slippe å videreutdanne barnehagelærerne, undrer Hennum.

Den norske barnehagen er bemannet med ca. én tredel personell med pedagogisk utdanning, og to tredeler som ikke har det.

Østrem ser denne statusen som et hinder i utviklingen av et pedagogisk fagspråk for barnehagelærere, og et hinder for utviklingen av en profesjonalitet.

 

Trenger fagspråk

– Hvis det mandatet som barnehagen har fått, skal kunne realiseres, trengs en profesjon med et fagspråk. En konsekvens av det er at vi trenger flere med et tydelig fagspråk inn i barnehagen, sier Østrem.

– Det blir et problem hvis det ikke er mange nok profesjonelle i barnehagen. Barnehagelærernes fagspråk er også under press fra politikere og barnehageeiere, sier Hennum.

– De ønsker en annen type språk, en annen type begreper, eller til og med andre typer konsepter inn i barnehagen, konsepter man ikke finner i barnehage-pedagogikken. Det å ha et velutviklet fagspråk representerer en profesjonalisering i det daglige arbeidet. Det vil også kunne være et godt rammeverk mot populistisk påvirkning, fra politikere, barnehageeiere, eller kommuneadministrasjon, som kan ha målsettinger som kanskje ikke er like pedagogisk fundert som det en barnehagelærer vil ha, sier Hennum.

Powered by Labrador CMS