Tredjeklassinger skaper opera ut av naturfag

Ved Rommetveit skule på Stord i Hordaland er sju grunnskolelærerstudenter i samarbeid med Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) i ferd med å skape en operaforestilling på 3. klassetrinn. I løpet av to uker skal de lage en vitenskapsopera om temperatur.

Med på laget har de instruktør Magdalena From Delis fra danseteateret Spinae Company på Stord. Målet er å øke interessen for naturfag ved å trekke inn kunstfagene.

De åtteårige operasjefene Hedda Myklebust og Brage Pedersen Ersland er på besøk i orkestergruppa. Bak fra venstre: Ida Christine Vad, Simon Ølund Birkeland og Jamie Joy Misfud Litlehammer.

– Må tåle litt kaos

Timeplanen er løst opp og elevene delt inn i grupper for teknikk, lys og lyd, scenografi og kostymer, skuespill/sang og teater, orkester og komponister, og naturfag. De har også «ansatt» to operasjefer, Hedda Myklebust og Brage Pedersen Ersland, begge åtte år.

Hedda forteller at operaen har fått tittelen «Vanni, den elegante vanndråpen og vennene hans». Operasjefene legger ut om vanndråper som fryser til is og snø, og at elevene har jobbet i laboratoriet med fem eksperimenter om temperatur.

De inviterer oss med til gruppene. I et rom skriver elevene replikker, i et annet legger de cellofan og tekstilbiter på en lysarkviser. På veggen vises et fargespill som skal forestille røyk og flammer. Det skal danne bakgrunnen under forestillingen. I andre enden av rommet tegner Sofie Stautland Siglen og Malin Frugård Junge skisser til en lab-frakk de skal sy.

Hedda overfører skissene til notatboka si, en guttefrakk og en jentefrakk, mens noen plukker papirrester fra gulvet og tråkker det ned i søppelbøtta. I naborommet høres orkestergruppa.

– Du må tåle litt kaos. Elevene blir så ivrige, sier kontaktlærer i 3A, Kristi Lund Skorpen.

Hun syns det er fint at barna får være kreative og mener at prosjektet vil bli husket som noe annerledes.

– Ingen har klagd. Alle er positive, sier kontaktlæreren, som forteller at From Delis og forsker og førsteamanuensis Oded Ben-Horin, HSH, har vært til stor inspirasjon.

– Kunne du ha gjennomført dette alene i klassen din?

Lund Skorpen ler: – Nei, men i samarbeid med lærere derimot, sier hun, og forteller at alle trinnene har en forestilling i året der alt er strukturert og planlagt. 

Instruktør Magdalena From Delis (foran t.v.), Spinae Company og forsker Oded Ben-Horin, HSH sammen med elevene Guro Lund Tungeland (17 år) (bak t.v.) og Michelle Vorland (16 år), som hadde to av hovedrollene i vitenskapsoperaen «Skylight».

Kunstfagene kan skape større engasjement

Gjennom sin fireårige forskning har Ben-Horin data som viser at kunstfagene kan skape større engasjement i naturfag.

– De mest tydelige dataene vi har om dette kommer fra WASO-prosjektene i byen Porto i Portugal, sier Ben-Horin.

Han samler inn lignende data i Norge og andre europeiske land, for å vise at dette kan bekreftes på tvers av landene.

– Vi har også data som viser at et flertall av lærerne synes at dette kan bidra til positive resultater, som for eksempel større engasjement i naturfag. De peker likevel på noen forutsetninger som må tilfredsstilles for å jobbe på denne måten. Blant annet mer tid og bedre opplæring i kreative metoder, sier Ben-Horin.

Han har utviklet metodikken og holder kurs for lærere.

Forskeren forklarer at metoden i WASO kan bidra til økt læring ved at eleven befinner seg i en kreativ verden mens hun/han forsker på naturfagpensum.

– Elevene lærer at naturfagpensum kan forskes på gjennom emosjonene samtidig som de lærer fakta og teorier, forklarer Ben-Horin.