Tolga skole bruker naturen som utvidet læringsarena

Elevene ved Tolga skole i Hedmark har i flere år ligget i landstoppen i nasjonale prøver, særlig i matematikk og norsk. 9. trinn har flere ganger vunnet fylkesfinalen i matematikk-konkurransen KappAbel.

Basisfagene mat og helse, kroppsøving, matematikk og naturfag er helt sentrale.

– Glade, robuste og friske barn

– Vi legger mer vekt på å utvikle stolthet over egen natur og kultur enn å jage etter å være bedre enn sidemannen, og vi samarbeider med lokalsamfunnet på flere områder.  Gode økter med fysisk aktivitet hver dag gir glade, robuste og friske barn med økt konsentrasjon og utholdenhet i arbeidet og helsegevinst på lang sikt, sier rektor Per Sindre Killingmo.

Skolens årsplan er laget med aktiviteter for alle klasser fra 1.-10. trinn. Tolga er omgitt av fjell og skog, noe som innbyr til ymse friluftsaktiviteter. Blant uteaktivitetene er reinjakt, sauesanking og seterflytting.

For å bli bedre kjent i lokalmiljøet oppsøker førsteklassingene hjemmet til hver enkelt førsteklassing og tar bilder ved utgangsdøra. 10.-klassingene deltar i revejakt og tar jegerprøven i skoletiden for å utvikle positive holdninger til friluftsliv.

I samarbeid med musikerne Tone Hulbækmo og Hans Fredrik Jacobsen lærer elever på ungdomstrinnet også å lage seljefløyte av Magnar Storbekken, før de har opptredener.

De eldste elevene i grunnskolen har også kunstprosjekter og lærer om etablering av egen arbeidsplass. I elevbedrifter lærer de å starte opp en bedrift; markedsføring, produksjon og salg, men også å avvikle en bedrift.

– Systematisk arbeid

Det elevene gjør ute, tar de med inn i klasserommet for å jobbe videre med kompetansemål.

Ifølge rektor er lærere med høy faglig og pedagogisk kompetanse et «must» for elevenes læring og bidrar til gode elevresultater.

– Vi er selvsagt godt fornøyd med resultatene, men fokuset må også ligge andre steder. Det handler om å etablere et felles verdigrunnlag som skolen står for, og noen dokumenter i bunn for å danne et slikt verdigrunnlag, sier Killingmo.

Ett av disse dokumentene er forankret i det kommunale vedtaket «Plattform for oppvekst og læring i Tolga kommune», og inkluderer visjonen om «Røtter i fortida, tro på framtida og læring i fellesskap». Det betyr at skolen skal ta vare på tradisjoner og kultur og samarbeide med et lokalsamfunn tuftet på røtter i fortida. Samtidig skal skolen se framover og være utviklingsorientert mot tilgjengelig forskning.

– Vi ønsker et systematisk arbeid med grunnleggende ferdigheter. I plattformen står det blant annet at vi skal styrke kompetansen med foreldreskole i 1. og 8. klasse. Videre skal vi i særlig grad ha en læringsorientert målstyring. Elevene skal lære, ikke pugge, for å oppnå gode resultater, sier Killingmo.

– Mange veier til Rom

Verken rektor Killingmo eller hovedtillitsvalgt Bjørn Martin Galåen i Utdanningsforbundet vil imidlertid påberope seg noe bedre fasitsvar enn andre skoler.

– Vi må gi foreldrene og deres engasjement en god del av æren. Alt er ikke problemfritt her, men vi dyrker en læringskultur som er bra, sier Galåen.

– I Nord-Østerdal er det en kultur for struktur. Den har vi rendyrket, uten at vi kan si at vi er bedre enn andre skoler. Mange veier fører til Rom, poengterer rektor Killingmo.

Han roser også nettverket med andre skoler i Nord-Østerdal: – Du blir ikke god alene. 

Han mener det er vesentlig å skape motivasjon og forventninger til elevene med å vise interesse og gi tilbakemeldinger. Han tror på mestring gjennom tilpasning. Det betyr at for en klasse med 30 elever er det 30 tilpasninger for å oppnå denne mestringsfølelsen.

– Vi skal ikke gi lekser elevene ikke greier, men dette handler også om struktur: Lærerne er på plass før timene begynner. De gir konkrete beskjeder for å skape forutsigbarhet og god orden, sier Killingmo.

Tett kontakt med fagsentre og universitet

Professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark mener noe av suksessårsaken er at Tolga skole har mange dyktige lærere, og at det har utviklet seg en læringsrettet kultur i Hedmark.

– På Tolga er de flinke til å hente forskningsråd og kunnskap og interessert i utvikling. Ett eksempel er den tette kontakten med matematikksenteret og naturfagsenteret ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim.

Nordahl berømmer også Tolga skole for hvordan uteaktiviteter ikke ses som et mål i seg selv, men knyttes til hensikten med læremetoder.

Skolen er ikke den eneste i Nord-Østerdal som utmerker seg nasjonalt. Nordahl viser til grunnskole-poeng og eksamensresultater på skoleporten.no.

– Nord-Østerdals kommuner har gode, praktisk talt like resultater. Kommunene er flinke til å samarbeide om kompetanseutvikling, ikke minst felles satsing på lesing, sier han.

Han mener de gode elevresultatene har med innstillingen ved skolen å gjøre.

– Verdier, holdninger, respekt og interessen for skolen i Nord-Østerdal skiller seg helt klart ut fra øvrige skoler i fylket.