Med nettbrett som verktøy

– Det er særlig når vi skal lage presentasjoner at nettbrettet fungerer godt, sier Silje Bell Børresen.

I klasse 10 A ved Alstad ungdomsskole i Bodø står samfunnsfag på timeplanen. Silje forbereder en muntlig presentasjon om India. Nå sitter hun fordypet over nettbrettet og leter etter et kart hun kan bruke, mens klasseforstander Evy Nymo følger med på det hun gjør.

Fleksibelt

Ved Alstad ungdomsskole gikk man i gang med nettbrettsatsinga like før Silje og Håkon Elias skulle begynne i 8. klasse.

– Vi var inspirert av naboskolen, Alstad barne-skole. Der har de jobbet mye og målrettet med satsingen på informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Elevene hadde gode IKT-kunnskaper med seg i ungdomsskolen. Det ville vi bygge videre på, forteller rektor Erling Eiterjord.

Først ble alle lærerne på 8. trinn sendt på  konferansen «IKT i utdanningen» i Trondheim. Vel hjemme bestemte de seg for å satse på nettbrett som pedagogisk verktøy.

– Det er mer fleksibelt enn PC. Vi slipper en del problemer rundt logistikk, som PC-lader og ledninger. Brettet gir også helt andre muligheter enn PC. Elevene kan ta stillbilder, ta opp film og lyd, poengterer Marvin Emil Johansen, IT-ansvarlig og lærer ved skolen.

Fra skepsis til selvfølgelighet

Evy Nymo trekker fram tilgjengeligheten som en av de største fordelene.

– Det er også lett å lage individuelt tilpassede løsninger. Elever som er ferdig med alle matematikkoppgavene, kan få nye oppgaver via et matematikkspill. Det finnes mange gode pedagogiske digitale ressurser tilgjengelig, sier hun.

Men i begynnelsen syntes hun det var skummelt å bruke teknologien i alle fag.

– Vi var nok mange som var engstelige for at vi ikke behersket teknikken godt nok. Nå er det blitt en selvfølgelig del av undervisningen, forteller hun.

Rektor Eiterjord medgir at kollegiet hadde delte oppfatninger i starten og at noen var mer skeptiske enn andre.

– Endringer er alltid smertefullt. Men diskusjonene våre dreide fort fra «om» til «hvordan», sier han.

Rektor Erling Eiterjord, IT-ansvarlig Marvin Emil Johansen og klasseforstander Evy Nymo ved Alstad ungdomsskole i Bodø bruker nettbrett i undervisningen, og syns det gir mange læringsgevinster. Foto: Birgit Røe Mathisen

Pedagogikk viktigere enn app

Håkon og Silje er godt fornøyd med nettbrettet. Det er imidlertid skolen som bestemmer reglene og som styrer hvilke apper som skal lastes ned og brukes.

– Pedagogikken er viktigst. I starten var vi nok mer opptatt av apper og teknikker. Nå er vi mest opptatt av de pedagogiske utviklingsmulighetene det gir, sier lærer Johansen. Han  understreker at målet er bedre læring for elevene.

– Nettbrettet gir  elevene mulighet til å velge hvordan de vil jobbe. I språkundervisning kan de for eksempel øve på sin egen uttale ved å ta opp seg selv og lytte, eller høre på andres uttale. Vi er opptatt av ulike læringsstiler. Noen lærer best ved lyd og bilder, andre ved å jobbe med tekst, sier han.

– Fristes elevene til å surfe på nett i stedet for å følge med i timene?

– Det hender selvsagt at noen surfer på nettet i stedet for å følge med, medgir Håkon.

– Misbruk er alltid en fare. Vi begynner imidlertid timene med brettet nede, og læreren  bestemmer når det skal opp. Klasseledelse er vesentlig når man jobber med verktøy som nettbrett, påpeker Evy Nymo.

Håkon understreker at elevene samarbeider mye, selv om de bruker nettbrettet.

– Vi sitter mye med brettet, også i friminuttene. Det betyr likevel ikke at vi ikke jobber sammen. Og i friminuttene kan vi se film sammen, sier han.

Kildekritikk

Elevene bruker brettet i alle fag, blant annet til å finne informasjon, som skrivebok, til å spille matematikkspill eller ta opp lyd og bilder. I noen fag har de også læreboka på brettet.

– Lærebøker blir fort utdaterte, spesielt i fag som samfunnsfag og livssynsfaget. Her gir brettet gode muligheter til å finne oppdatert informasjon, sier Marvin Emil Johansen.

– Hva med faren for lettvint klipping og liming, der elevene henter og kopierer stoff uten at det skjer noen læring eller refleksjon?

– Det gjelder i høyeste grad læreboka også. Læreboka gir i seg selv ingen garanti for at elevene gjør stoffet til sitt eget. De gamle veggavisene besto nok av en del klipp og lim og kopi av leksikonartikler. Derfor er kildekritikk en viktig del av undervisningen. Elevene arbeider med å finne ulike kilder, vurdere troverdigheten og oppgi de kildene de bruker, sier Johansen.

Ikke forbud

– Vi vil heller oppdra til god bruk av digitale verktøy enn å forby. Her har vi ikke noe mobilhotell. Når elevene senere skal ut i arbeidslivet, blir ikke mobilene deres samlet inn. De må lære seg å bruke digitale verktøy fornuftig, sier Erling Eiterjord.

Tilbake i klasserommet til 10 A har Silje funnet kart og bilder over India hun vil bruke. Nå gjenstår redigeringen, så er presentasjonen klar.

– Teknologien erstatter ikke læreren, men er et vesentlig pedagogisk redskap. Elever og lærere treffes like mye ansikt til ansikt som før, understreker rektor Erling Eiterjord.