Annonse
Magasin
I fjor gikk åtti prosent av ett- og toåringene i barnehage, ifølge Statistisk sentralbyrå. Men småbarna blir ikke eget tema i den kommende stortingsmeldinga om barnehagen. Foto: Ned Alley
I fjor gikk åtti prosent av ett- og toåringene i barnehage, ifølge Statistisk sentralbyrå. Men småbarna blir ikke eget tema i den kommende stortingsmeldinga om barnehagen. Foto: Ned Alley

Dette bør bli bedre for de minste barna

Barnehagetilbudet til barn under 3 år er dårligere enn forventet, viser nye studier. Barnehagene er for dårlige på relasjoner, hygiene og sikkerhet. De minste har også for lite leker.

Annonse

Barnehageansatte i Norge er nærværende og omsorgsfulle. Likevel er det flere ting som kan bli bedre, ifølge de første resultatene fra to store forskningsprosjekter ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Forskerne har undersøkt og sammenlignet kvaliteten i 206 barnehagegrupper i Norge.

 

Ikke så bra som vi tror

– Barnehagetilbudet til barn under 3 år er ikke så godt som vi trodde på forhånd. Undersøkelsen viser at barnehagesektoren står overfor flere utfordringer for å bedre barnehagetilbudet til de minste barna, sier forsker og førsteamanuensis Elisabeth Bjørnestad ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved HiOA. Hun er en av forskerne i Gode barnehager for Norge (GoBaN), som sammen med Blikk for barn (BfB) er de to største forskningsprosjektene innen barnehagefeltet noensinne i Norge.

– Kvaliteten i tilbudet til de minste barna er på et middels nivå. Vi har trodd vi er bedre, men det er vi ikke. Det er på tide å styrke kvaliteten. Det krever blant annet mer kunnskap om de minste barna, sier førstelektor Ellen Os ved Institutt for lærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Hun er en av forskerne i Blikk for barn.

 

Dårlig på språk

Å stimulere barnas utvikling mer enn i de dagligdagse gjøremålene er et av områdene norske barnehager er svake på. Det handler om at de voksne må jobbe mer med relasjoner barna imellom og i grupper.

Språkstimulering er et annet område som barnehagene kan bli bedre på. Det kan være å ha samtaler med flere barn, gå inn i tema de er opptatt av og utdype dem.

– Bruk av språk handler om hvordan du snakker med barna. Å si «Vil du ha en brødskive med leverpostei, eller brunost?» er noe annet enn å si «vil du ha det, eller det?» forklarer Bjørnestad.

– For små barn er også handling viktig. Det må skapes et innhold i barnehagen. Ord er ikke nok. Vi må ha felles opplevelser, som musikk og drama. Ellers har vi ikke noe å snakke sammen med barna om, sier Leif Hernes. Han er professor ved HiOA og prosjektleder for Blikk for Barn.

 

For lite leker

Norske barnehager har for lite utstyr og leketøy, ifølge studien.

Lekene er også lite tilgjengelig. De er ofte høyt oppe eller låst inne i et skap, og det er ikke nok til alle.

Manglende leketøy og utstyr kan begrense barnas mulighet til inspirerende og lærerike erfaringer og utvikling, mener forskerne.

 

Passer ikke godt nok på

Studien viser også at det vaskes for lite hender i barnehagen, slik Mattilsynet tidligere har påpekt.

Sikkerheten i norske barnehager er også for dårlig, viser studiene. De ansatte har ikke godt nok tilsyn med barna.

– Ett- og toåringer må passes på til enhver tid. 15 minutter alene kan være nok til at ulykker kan skje, sier Ellen Os. En grunn til den dårlige sikkerheten kan være at det trengs mer personale i barnehagen.

 

Basebarnehager

De siste årene har det vært store endringer i hvordan barnehagene er organisert. Utviklingen har gått fra små, stabile grupper til større og mer fleksible grupper og fra relativt små barnehager til større.

Her viser funnene at det er noe bedre kvalitet i barnehager med tradisjonelle barnegrupper enn i barnehager med fleksible grupper, som eksempel basebarnehager. Imidlertid finner ikke undersøkelsen kvalitetsforskjeller mellom offentlige og private barnehager.

 

Hva bør gjøres?

– Hva bør gjøres for at norske barnehager skal bli bedre?

– Å ha en bemanningsnorm i bunnen med pedagognorm på toppen er viktig. Departementet har sagt at dette skal komme innen 2020, men det er lenge til. Studier viser også at små barn trenger små grupper og de samme voksne å forholde seg til, sier Lars Gulbrandsen, forsker og prosjektleder for GoBaN.

– Det må bli et større fokus på småbarnspedagogikk. Kunnskapen om de minste må ansvarliggjøres både i utdanningsinstitusjonene og på politisk nivå, understreker Leif Hernes. Han mener noen av dem som jobber i barnehagen må ha spesialkompetanse på de minste barna. I 1980 var 3,7 prosent av barnehagebarna under 3 år. I 2015 er tallet 35 prosent.

– Innholdet i barnehagen er viktig, men nedprioritert. Det å ha pedagoger som kan noe om et fagfelt som for eksempel musikk er viktig. I dag er barnehagelærerutdanningen for enkel og overflatisk. Ansatte i barnehagen bør ha spesialkunnskap både når det gjelder målgruppen så vel som innhold. Det handler om å ha en kompetanse, mener Hernes.

 

 

 

Små grupper best for de minste

De minste barna i Hvitveisen barnehage har alltid et fang å sitte på. Slik er det ikke i alle norske barnehager. Barnehagelærer Henriette R. Oliversen mener antallet barn på småbarnsavdelingene må ned.

– Det er viktigere å gå ned på antall barn enn å sette inn flere folk, fordi det blir for mange personer for barnet å forholde seg til. Det bør lages en lov om at det skal ikke være mer enn ni barn på en småbarnsavdeling, sier pedagogisk leder Henriette R. Oliversen i Hvitveisen barnehage på Hamar. 

Fra 2015 er 35 prosent av alle barn i norske barnehager under 3 år, ifølge GoBaN, det største norske forskningsprosjektet innen barnehagefeltet noensinne. Undersøkelsen viser også at barnehagetilbudet til barn under 3 år er dårligere enn forventet.

 

Rolig morgen

Tre av ni barn er på plass i Hvitveisen barnehage en onsdag morgen.

– Liam og Noah kommer om en time fordi de har sovet litt lenge, smiler Henriette Oliversen. 

Vilrik Hagen Røe (1) leker med kopper og skjeer sammen med assistent og barnepleier Anne Kristin Clausen. Rayan Ahmad (1) jakter på en rød ball assistent Randi Rognlien triller til ham. Arve Ring Sortehaug (1) ler og sprekker såpebobler som Henriette Oliversen blåser ut i rommet. Snart er to små som akkurat har kommet også med i leken. Roen er merkbar. Her er ingen som stresser. Gråt i det pappa går blir raskt møtt av et par armer som holder rundt og trøster.

– Alle burde ha det slik vi har det. Når vi er så få barn som ni på tre voksne har vi ingenting vi må rekke, forteller Oliversen. Snart er det ryddetid og samlingsstund for de små.

 

Taler barnas sak

80 prosent av alle norske barn starter i barnehage mellom 1 og 2 år.

– Jeg brenner for de små barna. De er sårbare og jeg vil tale deres sak, sier Oliversen og påpeker at barn under 2 år har behov for ro, lite støy, få relasjoner og tett voksenkontakt.

Hun har hatt et ønske om å jobbe med de minste siden hun tok småbarnspedagogikk under studiene.

– Vi hører ofte at alle kan passe barn, slik er det ikke. Det er viktig at de som jobber med de minste har en genuin interesse for det, mener barnehagelæreren.  

 

Ni barn innen 2019

– Jo flere barn, jo mer støy og jo større er sjansen for at de ansatte går med følelsen av at de ikke får gjort den jobben de gjerne ønsker, fordi de ikke har flere fang eller armer, sier Oliversen. Mange barnehager i Norge har i dag 14 barn på småbarnsavdelingen.

– Da går bleieskift på samlebånd, sier Oliversen.

Hamar kommune har vedtatt at størrelsen på småbarnsgruppene (0-3 år) skal reduseres fra 14 til 12 barn innen 2015 og til 9 barn innen 2019. Det er barnehagelæreren glad for.

 

Må tolke barna

– Fordi de minste barna ikke har språk må vi ha tid til å se hvert enkelt barn for å tolke hva barnet trenger. Vi må ha tid til å følge pekefingeren som forsøker å fortelle deg noe. Jeg er også redd for at de stille barna som står i en krok ikke blir sett på en god nok måte, hvis det blir for mange, sier Oliversen. Hun påpeker at dersom barn stadig opplever å bli avvist og ikke får respons, så gjør det noe med barnet.

– De som styrer og bestemmer og er opptatt av at barnehagen skal være en del av utdanningsløpet med fokus på fag må ikke glemme det vesentlige: At barna blir sett for den de er. Å ha følelsen av at «ingen ser meg» er forferdelig, og det vil få store negative konsekvenser sier barnehagelæreren. 

 

Hva bør gjøres?

Barnehagelæreren mener det er viktig å forske på gruppestørrelse. Det bør også innføres en lov om tre voksne og en maksgrense på 9 barn på en småbarnsavdeling.

– De fleste barn har lange dager. Det betyr at barnehagen har enorm betydning. Da bør kvaliteten være deretter, mener Oliversen.

 

Støtte i forskningen

Barnehagelærerens synspunkter har støtte i forskningen.

– Små barn kan normalt knytte til seg fire til fem voksne. Det gjelder i alle kulturer. Har barnet to foreldre betyr det 3 personer til. Derfor er det viktig at barnet har minst en tilknytningsperson i barnehagen, sier May Britt Drugli, professor ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) i Trondheim.

Hun sier kvalitet for de minste barna handler om relasjoner.

– Politikere og barnehageeiere kan ikke vedta god kvalitet, men de må vedta strukturelle faktorer som gruppestørrelse, antall barn per voksen, kompetansehevingsplaner, videreutdanning og tilgang på inne- og uteareal som passer de små barna, understreker Drugli.

 

Frykter senvirkningene

– Jeg frykter senvirkningene av manglende tilknytning for de minste barna, sier barnehagelærer Therese Halle Isene fra Lier.

Hun ønsker en bemanningsnorm, små grupper på ni barn og mer forskning på de minste. Hennes erfaring er at store grupper fungerer dårlig.

– De gode barnehagene er fantastiske, mens de dårlige kan være nedbrytende på selvfølelsen. De første ni årene er de mest vesentlige årene i livet. Da kan man ikke si at barnehage ikke er viktig, mener Isene. Hun har selv sett små barn blomstre når de er i små grupper med trygg tilknytning.

 

A- og B-barnehager

Fordi kommunene ikke bruker like mye penger på barnehage frykter Isene A- og B-barnehager. 

– De minste barn ligger mitt hjerte nærmest. De trenger ro og nærhet. Vi må uten å få dårlig samvittighet kunne skrive på månedsplanen at i dag koser vi oss med å leke i sanda. Du kan få inn alle sju fagområder i sandkassa,  mener Isene.

Hun er også opptatt av at barnehagelærerne bør vise at de er stolte av jobben, stoler på kompetansen sin og tør å stå frem i den offentlige debatten.

 

 

Hva er en god barnehage for de minste? Dette svarer forskerne.

– Småbarnsforskning og de minste barna blir usynliggjort. Det som får verdi er språkopplæring og voksenstyrte læringsaktiviteter, mener Nina Johannesen.

– Jeg er ikke imot dette, men jeg mener vi må spille på flere strenger. Estetiske fag og lek har stått sterkt i barnehagen og er nå truet. Det er skummelt med tanke på hvordan de minste barna lærer, sier Johannesen, førstelektor ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold.

 

Læring for hvem?

– Det trange læringsperspektivet som nå utvikler seg ekskluderer for eksempel sosiale prosesser, estetiske fag og hva det er å være samfunnsdeltaker, påpeker Johannesen. Hun mener den type læring politikerne nå snakker om å få inn i barnehagen handler om at barna ikke skal bli noe problem på skolen.

– Ingen er imot læring, men har vi diskutert hva det er og for hvem? spør hun. Johannesen mener vi må stole på kompetansen til barnehagelærerne og ikke lene oss på kartleggingsskjema og ferdige metoder.

– Det er noe av det farligste vi kan gjøre for de minste, fordi det tar fokuset bort fra det barna driver med, sier Johannesen, som nå tar doktorgrad på barn og medvirkning i barnehagen. Hun forsker på hvordan barn uttrykker seg på andre måter enn det verbale.

 

Nærhet og nok voksne

– De minste barna trenger nærhet, tid og nok voksne. Ikke fordi de er utrygge, men fordi det krever mer av en voksen å forholde seg til en som primært uttrykker seg på andre måter enn med det verbale språket, mener Johannesen. Hun er skeptisk til stressforskning i barnehagen.

– Voksne på småbarnsavdelingen er viktig fordi de må ha et årvåkent blikk for det som foregår – på helt andre grunnlag enn det kortisolforskningen er opptatt av, sier Johannesen.

 

 

Små grupper viktig

Du kan ikke kommunisere med barna på en god måte med mange små barn å ta vare på, mener Eva Johansson.

 

– En ettåring trenger voksne med ledige armer og et fang å sitte på. Den kroppslige kommunikasjonen er viktig for de små, fordi de trenger praktisk støtte og emosjonell tilstedeværelse. Du kan ikke kommunisere med barna på en god måte med mange små å ta vare på. Men det handler like mye om at de voksne må støtte kommunikasjonen mellom barna, slik at de opplever at de er en del av fellesskapet. Det krever nærhet, oppmerksomhet og sensitivitet. Derfor er det viktig med små grupper, sier Eva Johansson, professor i barnehagepedagogikk ved Universitetet i Stavanger.

 

Først i Norden

Da Johansson var ferdig med sin doktoravhandling i 1999, var hun en av de første i Norden som forsket på de minste barna.

Hun forteller at små barn kan, forstår og opplever mer enn vi har trodd. De er personer med integritet, omsorg, krever rettigheter, og bruker makt i samspillet.

 

Må ha høyere utdanning

– Har man ikke bra pedagogikk, spiller gruppestørrelsene ingen rolle, sier Johansson. Hun mener det er viktig med pedagoger med høyere utdanning, og at det bør være høyere status å jobbe med de minste.

– De minste bør ha de dyktigste pedagogene. De små har ikke utviklet et språk. De ansatte må kunne kroppslig kommunikasjon, sier Johansson. Hun sier barn som ikke har det bra i barnehagen vil få det dårlig.

– Er det mye bråk og konflikter og voksne som ikke forstår dem, er det en risiko for at de voksne kjenner seg mislykket, og da vil det være en risiko for at barna vil gjøre det også, sier Johansson.

 

 

Hva er en god barnehage for de minste?

De færreste barnehageansatte klarer å være sensitiv nok med mer enn tre barn per voksne, ifølge May Britt Drugli.

– Det bør være en bemanningsnorm på maks tre barn per voksen. Masse forskning blant annet fra Dally White i Nederland støtter opp om dette, sier May Britt Drugli, professor ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) ved Det medisinske fakultet ved NTNU.

– Det er skuffende at man ikke har vedtatt en ny bemanningsnorm. Vi burde legge lista høyt når nesten alle ettåringer begynner i barnehager, mener Drugli.

En forskningsgjennomgang fra New Zealand anbefaler at det ikke bør være mer enn seks til åtte små barn i en gruppe, og at barna bør være i et lite stresset miljø.

 

Forsker på stress

Tidligere tysk forskning viser at ettåringenes kortisolnivå ble fordoblet da de begynte i barnehagen, og stressnivået var noe forhøyet i fem måneder. Barnehageundersøkelsen, ledet av professor i atferdspsykologi, Liselotte Ahnert, omfattet ettåringer i 37 tyske barne-

hager. Amerikanske studer viser akkurat det samme.

– Det er viktig å understreke at gode relasjoner mellom personalet og barna fører til normalt stressnivå I barnehagen, påpeker Drugli.

Nå forskes det også på barn og kortisolnivå i barnehagen i Norge. I studien Liten i barnehagen måler forskerne kortisolnivået til 120 ettåringer i 100 ulike barnehager. Samtidig undersøkes barnehagekvalitet i form av kvalitet på samspillet mellom voksne og barn, og strukturelle faktorer som barnehagebygg, gruppestørrelse og antall voksne per barn. Drugli er prosjektleder og resultatene kommer våren 2016.

 

Trygghet viktigst

Trygghet, stabilitet og forutsigbarhet er det viktigste for at de minste barna skal ha det bra i barnehagen, ifølge Drugli.

– De minste barna har andre behov enn eldre barn. Det aller viktigste er at de opplever en indre trygghet av å bli ivaretatt i situasjoner som oppleves som krevende. Trygghet er et fundamentalt behov, sier Drugli.

Små barn føler seg tygge når de er i nære positive, relasjoner og kan knytte seg til en voksen som forstår dem.

Forutsigbarhet og stabilitet er også viktig for de aller minste. Det betyr gode rutiner som er lik fra dag til dag, og et stabilt personale med lavt sykefravær og lite utskiftning.

 

 

Utdanningsforbundet ønsker tydeligere krav

– Utdanningsforbundet bør heve profesjonsstemmen og stille tydeligere krav til barnehagedagen for de minste barna, sier Åse Opheim i styret for Utdanningsforbundet Hordaland.

– Barnehagebarn har rett til å være i ei gruppe med en størrelse som passer til barnas alder og modenhet, ifølge rapporten fra det offentlige utvalget som regjeringen fikk i 2012. Utdanningsforbundet omfavnet denne formuleringen. Nå er det på tide at vi retter mer oppmerksomhet på hva gruppestørrelse og gode rammer betyr for barnehagebarna, sier Opheim.

Hun mener Utdanningsforbundet bør bli tydeligere inn mot lovarbeidet.

– Vi må vi bruke profesjonsstemmen til å si klart hva som er god gruppe-størrelse for de minste, og hva som ikke er det. Og vi bør kreve at pedagoger som arbeider med de minste har fordyping i småbarnspedagogikk, tilsvarende kravet i skolen om fordyping for å undervise i norsk, engelsk og matte, mener Opheim.

 

Kunne sagt det høyere

Nestleder Hege Valås i Utdanningsforbundet sier forbundets politikk er at god gruppestørrelse og ansatte kvalifikasjoner må sikres bedre på småbarnsavdelingene.

– Men vi kunne sikkert sagt det høyere, sier Valås.

Hun konstaterer at kvaliteten i barnehagetilbudet for de minste varierer for mye. I de dårligste er kvaliteten uro-vekkende lav. Valås viser til ny norsk forskning, som støtter opp om dette.   

 

Helhet viktig

Valås sier at kunnskap om de minste barnehagebarna var svært viktig i ny barnehagelærerutdanning.

–Vi ser behovet for et sterkere politisk press til fordel for de minste barna, men vi må ikke glemme at helhetstenkning er en styrke. Rammeplanen og andre styringsdokumenter er de samme for alle barnehagebarna. Derfor er ambisjonene om en spennende og utviklende barnehagedag like høye for de minste barna som for de eldre. I andre land, der styringsdokumentene er forskjellige for de minste og de største, er det ikke slik. Der er forventningene om innholdet barnehagen og kvalifikasjonskravene for de ansatte lavere for de minste, sier Hege Valås.   

 

 

Ny stortingsmelding: Fokuset blir trolig på de eldste barna i barnehagen.

Språkutvikling og overgangen mellom barnehage og skole er fokuset i stortingsmeldingen som kommer til våren.

– En stortingsmelding er et politisk dokument, ikke et pedagogisk verk for politikere. Jeg ønsker et politisk verk om språkutvikling, generell utvikling og læring, overgangen mellom barnehage og skole og forebygging, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

– Mens andelen små barn i barne-hagene har økt voldsomt kan det se ut som politikerne interesserer seg mest for de eldste barna?

– Jeg er ikke sikker på om jeg er enig i framstillingen. Mye av diskusjonen de siste åra har vært knyttet til barnehagen som utdanningsarena. Tidlig språk-utvikling har vært svært sentralt, og der er naturligvis de små barna viktige. Men de minste barna har hatt en relativ liten plass i barnehageforskningen, sier Isaksen.

 

 

Fakta

Fakta om de minste

  • 80 prosent av alle norske barn starter i barnehage mellom 1 og 2 år.
  • Fra år 2000 og frem til i dag har andelen barn under tre år i barnehagene økt med 42 prosent.
  • Fra 2015 er 35 prosent av barna i norske barnehager under 3 år.

Kilder: goban.no og blikkforbarn.no

 

 

Blikk for barn

  • Et forskningsprosjekt om kvalitet i barne-hagen for de minste (0-3 år) fra 2012 til 2016.
  • Undersøker ulike sider ved omsorg, lek og læring i små og store grupper og ser på betydningen av de yngste barnas møte med estetiske prosesser.
  • Samarbeider med GoBaN om datainnsamling.
  • I regi av HiOA i samarbeid med UiS, UiT og NTNU.
  • www.blikkforbarn.no

 

Goban:

  • Gode barnehager for Norge (GoBaN) er det største forskningsprosjektet innen barnehagefeltet noensinne i Norge – fra 2012 til 2017.
  • Det første i sitt slag til å undersøke kvaliteten i norske barnehager og hvordan det påvirker barna.
  • Undersøker hvordan barnehagekvalitet gir læring, sosial, emosjonell og kognitiv utvikling og trivsel. Ser disse faktorene i sammenheng med Rammeplanens fokusområder.
  • Studerer hvordan pedagogikken er i barnehager med høy og lav kvalitet og hvordan gruppestørrelser og forholdet mellom barna og de voksne påvirker barna.
  • Et nasjonale og internasjonalt prosjekt med forskere fra Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), Universitetet i Stavanger (UiS), Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV), Universitetet i Nordland, Birkbeck University of London og Dutch Child Research Consortium i Nederland. I tillegg bidrar studenter og yrkesutøvere fra barnehagefeltet.
  • Studien består av flere delprosjekter. De første resultatene her omfatter 206 barnehageavdelinger i Norge og 1200 barn (0 til 3 år).
  • Har brukt det anerkjente verktøyet for kvalitetsmåling, ITERS-R (Infant/Toodler Environment Rationg Scale).
  • www.goban.no

 

 

Hva bør politikerne gjøre?

 

Elin Dahlen, Solgården barnehage, Asker

– Høre på oss som arbeider med de minste barna. Kom på besøk. Da kan vi vise fram testene vi får pålegg om å utføre. Testene er farlige, og får oss til å tro at vi ser alt ved barnet. Tror vi det, overser vi det viktigste.

 

Henriette Fagerborg, Skytterhusfjellet barnehage, Sør-Varanger

– De bør sikre god pedagogtetthet. Ni småbarn i ei gruppe bør være det maksimale. Det bør være to barnehage-lærere og en barne- og ungdomsarbeider.

 

Ellen Morberg, Nadderudskogen barnehage, Bærum

– Er du ett år gammel og aleine ut i verden trenger du mye trygghet. Politikerne må sikre maks ni barn og to pedagoger og en fagarbeider.

 

  • Denne artikkelen var først publisert i tidsskriftet Første steg nr. 4/2015
  • Hele utgaven leser du elektronisk her

 

Fakta

Fakta om de minste

  • 80 prosent av alle norske barn starter i barnehage mellom 1 og 2 år.
  • Fra år 2000 og frem til i dag har andelen barn under tre år i barnehagene økt med 42 prosent.
  • Fra 2015 er 35 prosent av barna i norske barnehager under 3 år.

Kilder: goban.no og blikkforbarn.no

 

 

Blikk for barn

  • Et forskningsprosjekt om kvalitet i barne-hagen for de minste (0-3 år) fra 2012 til 2016.
  • Undersøker ulike sider ved omsorg, lek og læring i små og store grupper og ser på betydningen av de yngste barnas møte med estetiske prosesser.
  • Samarbeider med GoBaN om datainnsamling.
  • I regi av HiOA i samarbeid med UiS, UiT og NTNU.
  • www.blikkforbarn.no

 

Goban:

  • Gode barnehager for Norge (GoBaN) er det største forskningsprosjektet innen barnehagefeltet noensinne i Norge – fra 2012 til 2017.
  • Det første i sitt slag til å undersøke kvaliteten i norske barnehager og hvordan det påvirker barna.
  • Undersøker hvordan barnehagekvalitet gir læring, sosial, emosjonell og kognitiv utvikling og trivsel. Ser disse faktorene i sammenheng med Rammeplanens fokusområder.
  • Studerer hvordan pedagogikken er i barnehager med høy og lav kvalitet og hvordan gruppestørrelser og forholdet mellom barna og de voksne påvirker barna.
  • Et nasjonale og internasjonalt prosjekt med forskere fra Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), Universitetet i Stavanger (UiS), Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV), Universitetet i Nordland, Birkbeck University of London og Dutch Child Research Consortium i Nederland. I tillegg bidrar studenter og yrkesutøvere fra barnehagefeltet.
  • Studien består av flere delprosjekter. De første resultatene her omfatter 206 barnehageavdelinger i Norge og 1200 barn (0 til 3 år).
  • Har brukt det anerkjente verktøyet for kvalitetsmåling, ITERS-R (Infant/Toodler Environment Rationg Scale).
  • www.goban.no

 

 

Hva bør politikerne gjøre?

 

Elin Dahlen, Solgården barnehage, Asker

– Høre på oss som arbeider med de minste barna. Kom på besøk. Da kan vi vise fram testene vi får pålegg om å utføre. Testene er farlige, og får oss til å tro at vi ser alt ved barnet. Tror vi det, overser vi det viktigste.

 

Henriette Fagerborg, Skytterhusfjellet barnehage, Sør-Varanger

– De bør sikre god pedagogtetthet. Ni småbarn i ei gruppe bør være det maksimale. Det bør være to barnehage-lærere og en barne- og ungdomsarbeider.

 

Ellen Morberg, Nadderudskogen barnehage, Bærum

– Er du ett år gammel og aleine ut i verden trenger du mye trygghet. Politikerne må sikre maks ni barn og to pedagoger og en fagarbeider.

 

  • Denne artikkelen var først publisert i tidsskriftet Første steg nr. 4/2015
  • Hele utgaven leser du elektronisk her