Annonse
Tallet på store skoler har økt i Norge. I 2014 var det 155 skoler med over 500 elever, mot 115 i 2004. Volla skole på Lillestrøm i Akershus har imidlertid «bare» 450 elever. Ill.foto: Torkjell Trædal
Tallet på store skoler har økt i Norge. I 2014 var det 155 skoler med over 500 elever, mot 115 i 2004. Volla skole på Lillestrøm i Akershus har imidlertid «bare» 450 elever. Ill.foto: Torkjell Trædal

Det blir færre små og flere store skoler

En stadig større andel av norske elever går på store skoler. Skoleforskerne er uenige om sammenhengen mellom skolestørrelse og kvalitet.

Annonse

Utviklinga i Skole-Norge går i retning av færre og større skoler, ifølge tall Utdanningsdirektoratet har publisert i Utdanningsspeilet for 2015.

 

– Ikke entydig forskning

– Skoleforskninga er ikke entydig i sine konklusjoner rundt fordeler og ulemper ved store og små skoler, sier professor Hans Bonesrønning ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

– Vi vet likevel at å holde på lærere med høy kvalitet, er viktig for skolekvaliteten. Her har store skoler på sentralt beliggende steder noen større forutsetninger enn de mindre skolene, sier han.

– En viktig diskusjon er også hvordan skolene utvikler lærerkompetansen. Teamorganisering og lærersamarbeid bidrar til å øke kompetansen i skolen. Det er nok lettere å få til på skoler av en viss størrelse, enn der miljøene er mindre, sier Bonesrønning.

 

Skoleskyss får konsekvenser for helse

Seniorforsker Karl Jan Solstad ved Nordlandsforskning i Bodø sier det ikke er dokumentert at kvaliteten ved små skoler er dårligere enn ved store.

– Det skapes et bilde av at kun store enheter er robuste og kan sørge for kvalitet, sier han.

– For de eldste elevene har et større miljø med flere jevnaldringer selvsagt fordeler. For de minste elevene kan det være mer negativt, sier Solstad og peker blant annet på lang skoletransport.

Han er i sluttfasen med en rapport om konsekvensene av økt skoleskyss, på oppdrag fra Helsedirektoratet. Rapporten skal være ferdig i november.

– Skolenedleggelser betyr lengre skolevei og flere barn som busses hver dag. Barn som før fikk daglig mosjon med et par kilometers gåtur til og fra skolen, tilbringer nå mer passiv tid under transport. I rapporten er vi opptatt av de helsemessige konsekvensene det fører med seg, sier han.

 

 

– Nærskole er viktig overalt i verden

Karl Jan Solstad foto birgit R Mathisen

– Nærhet til skolen og kort skolevei er viktig for både elever og foreldre, uansett hvor i verden skolen ligger, mener seniorforsker Karl Jan Solstad ved Nordlandsforskning.

 

– Kort skolevei gjør at flere elever fullfører skolegangen. Dermed er grendeskoler et godt middel i kampen mot analfabetisme, sier Solstad.

Tidlig på 2000-tallet var han med på å etablere fem fådelte skoler på den etiopiske landsbygda, i regi av Unesco. Det norske utenriksdepartementet og etiopiske regionmyndigheter støttet arbeidet, og målet var å forebygge analfabetisme.

– De statlige skolene i Etiopia ligger slik til at mange elever har lang skolevei, opp til tre timers gange hver dag. Dermed dropper mange ut. Foreldrene er særlig engstelige for å sende jentene av gårde, av frykt for at de skal bli bortført på skoleveien, sier han.

Solstad har tidligere drevet et prosjekt om skoler og oppvekst i spredtbygde strøk i Norge. Ideen var å overføre erfaringer fra norske småskoler til Etiopia. Senere har Solstad gitt ut boka «Reaching out» sammen med kollegene Wanna Leka fra Addis Ababa University i Etiopia og Alan Sigsworth fra University of East Anglia i England, om erfaringene fra Unesco-prosjektet i Etiopia.

 

– Nærhet er nøkkelen

På grendeskolene ble det satt ei grense på 40 elever i hvert klasserom, mens det i de statlige skolene godt kan være over 100.

– Elevene kom på skolen, og frafallet var lite. Med kort avstand kunne foreldrene sende ungene til skolen, og samtidig ha nytte av dem i gårdsarbeidet. De slapp frykten for bortføring. Nærheten var nøkkelen, både geografisk og det at foreldrene kom tettere på. De ble invitert inn i skolen og fikk et nærere forhold til det som foregikk der. Skoleruta ble tilpasset de enkelte lokalsamfunn, der det ble tatt hensyn til for eksempel lokale festdager, sier han.

– Kan man uten videre overføre erfaringer fra norsk fådeltskole til et utviklingsland, uten at det ligger en fare for å tre vestlige løsninger over på andre?

– Det er selvsagt viktig å være obs på. Derfor er det blant annet viktig at de lokale skolene får drive innafor lokale rammer og spillerom. Samtidig så vi at erfaringene fra både Norge og det rurale England har overføringsverdi, blant annet det å undervise flere årskull samtidig i samme klasserom. Metodikken og hvordan arbeidet ble organisert i Etiopia ble ganske lik fådeltskoler i England og Norge. Det ble også laget et system for pedagogisk veiledning i disse skolene, sier han.

 

Erfaring begge veier

Her hjemme har Solstad forsket mye på grendeskoler og fådeltskoler.

– Er det noen overføringsverdi andre veien?

– Mye er likt. Begge land kan høste av hverandres erfaringer. Både i Norge og Etiopia er det tydelig hvor viktig den menneskelige faktoren er for all læring og utvikling. Og møtet mellom foreldre er skole er sentralt, uansett om foreldrene er engelske, etiopiske eller norske, sier Karl Jan Solstad.

Fakta
  • Det er 2886 grunnskoler i Norge, og tallet ble redusert med 21 fra 2013 til 2014.
  • De to foregående årene forsvant 43 grunnskoler.
  • Det er de små skolene det blir færre av. I 2004 var det 1200 skoler med færre enn 100 elever, i dag er tallet under 900.
  • Samtidig har tallet på store skoler økt. I 2014 var det 155 skoler med over 500 elever, mot 115 i 2004.
  • De store skolene blir også større. Gjennomsnittlig elevtall på de store skolene er 580, mot 550 for ti år siden. Gjennomsnittet for alle norske skoler var i fjor høst 214 elever.
  • Over halvparten av skolene med under 100 elever befinner seg i Troms og Finnmark. Ingen av de to fylkene har skoler med over 500 elever. 35 prosent av skolene med over 500 elever befinner seg i Oslo.

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!

Fakta
  • Det er 2886 grunnskoler i Norge, og tallet ble redusert med 21 fra 2013 til 2014.
  • De to foregående årene forsvant 43 grunnskoler.
  • Det er de små skolene det blir færre av. I 2004 var det 1200 skoler med færre enn 100 elever, i dag er tallet under 900.
  • Samtidig har tallet på store skoler økt. I 2014 var det 155 skoler med over 500 elever, mot 115 i 2004.
  • De store skolene blir også større. Gjennomsnittlig elevtall på de store skolene er 580, mot 550 for ti år siden. Gjennomsnittet for alle norske skoler var i fjor høst 214 elever.
  • Over halvparten av skolene med under 100 elever befinner seg i Troms og Finnmark. Ingen av de to fylkene har skoler med over 500 elever. 35 prosent av skolene med over 500 elever befinner seg i Oslo.