Disse fire formene for tilbakemelding gir god læring for elevene

Danmarks Evalueringsinstitut (EVA) har undersøkt hvilke former for tilbakemelding som har god effekt på elevers læreprosess.

I forbindelse med gymnasreformen i Danmark som iverksettes ved skolestart i år, skal det legges større vekt på formativ tilbakemelding og selvevaluering. Det krever at tilbakemeldinger i større grad må bli en del av den daglige undervisningen, mener EVA. Dog er det viktig at ikke tilbakemeldinger blir gitt etter en «one size fits all-metode», understrekes det fra instituttets side.

– En god kultur for tilbakemelding bygger på at tilbakemeldinger er en integrert del av undervisningen og tar utgangspunkt i elevenes forskjellige læreprosesser, sier Sarah Richardt Schoop, evalueringskonsulent i EVA til instituttets nettside.

– Det er viktig at de videregående skolene utvikler et felles tilbakemeldingsspråk som ikke minner om karakterer men er en del av en kultur hvor lærere, elever og ledere snakker om og arbeider med løpende tilbakemeldinger, utdyper Schoop.

Fire elementer

Instituttet har kommet fram til at det er fire elementer som peker seg ut som viktige for å utvikle en god kultur for tilbakemeldinger.

Nummer 1: Synliggjør mål og mening i fagene

Tilbakemeldinger dreier seg om å hjelpe elevene til å forbedre seg faglig. Et viktig element er å synliggjøre hva elevene skal lære og hvordan. Målene blir et aktivt redskap i tilbakemeldingen hvis det hele tiden refereres tilbake til målene: «Hvor er jeg nå i forhold til hvor jeg skal?»

Elevene setter pris på å få forklart fagets mål og formål så de vet hva de arbeider mot. Samtidig vil de også gjerne få delt de langsiktige målene opp i mer konkrete delmål. Delmål og individuelle mål gjør de neste læringsskrittene overskuelige og synliggjør progresjon for elevene.

Nummer 2: Gi kontinuerlig og fokusert tilbakemelding

Elevene peker på at tilbakemeldingene de får må være så konkrete som mulig. For eksempel kan læreren eller eleven velge tre fokuspunkter som eleven har spesielt behov for å arbeide med og derfor også vil få tilbakemelding på i neste innlevering. Kontinuitet i tilbakemeldingene er med på å synliggjøre elevenes faglige utvikling over tid, og derigjennom motivere dem.

Nummer 3: Vektlegg prosessen framfor produktet

Flere av lærerne i undersøkelsen mener det er viktig at elevene i større grad må få mulighet til å reflektere over sin egen arbeidsprosess og få tilbakemeldinger underveis i prosessen. For å oppnå det må læreren sette av tid og legge forholdene til rette så det føles trygt for eleven å være underveis og fordype seg i arbeidsprosessen. Elevene må ha mulighet til å være lenger i et «øverom» før de må inn i «prøverommet» og avlevere et sluttprodukt.

Arbeidsmetoder i denne prosessen kan for eksempel være felles ideutvikling i klassen, veiledning underveis i prosessen eller at eleven skriver metakommentarer i sin endelige avlevering om hvilke tanker hun har gjort seg underveis i arbeidsprosessen.

Nummer 4: La elevene delta i tilbakemeldingene

Når elevene deltar i arbeidet med tilbakemeldinger kan de få styrket sin faglige innsikt og bevissthet om egen læring. Samtidig kan de få bedre kompetanse i å kunne evaluere seg selv og andre, og i å gi og motta tilbakemeldinger.

Elevene har ulike forutsetninger for å evaluere seg selv og andre. Derfor krever denne metoden klare rammer fra lærerens side med tanke på hvordan tilbakemeldingene blir gitt og hva som vektlegges. Læreren kan hjelpe elevene med et språk for hvordan de lærer, og ikke bare hva de skal lære.

Undersøkelsen om er omtalt her bygger på erfaringer knyttet til tilbakemeldinger og evaluering av elevenes læring fra ledere, lærere og elever ved seks skoler.

Danmarks Evalueringsinstitut har laget en plakat som utdyper de fire elementene. Den finner du her