Barnehagelærerne forventer støtte fra lærerne
Barnehagelærerne følte seg dårlig ivaretatt av Utdanningsforbundets ledelse under fjorårets streik. De forventer nå solidaritet fra lærerne i skoleverket, når det blir barnehagelærernes tur til å stå i sentrum i en konflikt.
«Korleis skal vår stemme bli høyrt? Kor tid skal vi få erfare at vi er like viktige som lærarane i denne organisasjonen?» (klubb, barnehage)
Utdanningsforbundets største medlemsgruppe er lærere i skoleverket med over 80.000 medlemmer. Men også barnehagelærerne er en stor gruppe med over 20.000 medlemmer. I tillegg er det medlemsgrupper innenfor blant annet voksenopplæringen, PPT, FAS, kulturskoler og oppvekstsenter som utgjør flere tusen medlemmer.
Disse medlemsgruppene var ikke fornøyde med hvordan de ble ivaretatt av Utdanningsforbundets ledelse under fjorårets streik. Det viser en omfattende evalueringsrapport fra forbundet.
– Det har vi forståelse for, sier Utdanningsforbundets leder, Ragnhild Lied.
– Føler med rette at det ikke handlet om dem
På klubbnivå svarer over to tredjedeler av dem at de i liten grad eller svært liten grad ble ivaretatt av Utdanningsforbundets ledelse under konflikten med KS. Et flertall av disse tilbakemeldingene kommer fra barnehagelærere.
Også fylkeslagene og lokallagene i Utdanningsforbundet mener at de medlemsgruppene som ikke var lærere i skoleverket ble dårlig ivaretatt under fjorårets streik.
Nestleder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, mener det ville vært overraskende om disse medlemsgruppene ikke ga uttrykk for dette.
– Da konflikten dreide seg om arbeidstiden til lærerne i skoleverket, føler de andre gruppene med rette at det ikke handlet om dem. Barnehagelærerne i forbundet har vist en fantastisk solidaritet. De hadde rett før konflikten vært gjennom en trøblete situasjon med sin egen arbeidstid, og så viser de denne solidariteten. Da skulle det bare mangle at de uttrykker at de ikke føler seg sett under oppgjøret, sier Handal.
Strid om arbeidstid i barnehagen
«Når først skolens arbeidstid skulle bli en så stor sak, så burde også arbeidstiden i barnehagen vært forhandlet på samme tid. Dette oppgjøret syntes å kun dreie seg om lærere og ikke barnehagelærere.» (klubb, barnehage)
Før streiken hadde det vært konflikt om arbeidstidsavtalen til barnehagelærerne, noe som endte med en nemndsavgjørelse hvor dagens avtale ble forlenget til ut 2015. Flere påpeker i evalueringen at de skulle ønske det også var større vilje til å stå opp for barnehagelærernes arbeidstid.
– I første runde brøt vi også arbeidstidsforhandlingene i barnehagen, men der endte saken i nemnd, sier Ragnhild Lied.
Årsaken er at for barnehage på KS-området har man en nemndsordning som tvisteløsning med en nøytral tredjepart som leder for nemnda. Det finnes ingen slik ordning i skolen. Hvis man ikke blir enig om arbeidstidsavtalen i skoleverket, går det til tariffoppgjøret. Dette er en helt spesiell ordning som var et forhandlingsresultat etter overføringen av tariffområdet fra stat til kommune.
– I prinsippet kunne barnehageavtalen vært trukket inn i oppgjøret, men vi vurderte at vi ikke kunne få noe mer, og at det var fare for et dårligere resultat dersom vi avslo dommen fra nemnda og brakte avtalen inn i oppgjøret, sier Lied.
Forventer solidaritet tilbake
Barnehagelærerne og de andre medlemsgruppene følte heller ikke streiken hadde særlig relevans for deres egen arbeidshverdag. På klubbnivå svarer over 40 prosent at konflikten i svært liten grad angikk dem.
Forfatterne bak evalueringsrapporten påpeker at flere barnehagelærere så viktigheten av å være solidariske og så på streiken som en viktig prinsippsak. Samtidig skriver de at det er «sterke signaler om at man forventer solidaritet tilbake, og spesielt blant klubber i barnehager hersker det noe usikkerhet knyttet til om lærerne i skolen vil støtte dem på samme måte».
Ledertrioen i Utdanningsforbundet sier barnehagelærerne skal forvente samme solidaritet tilbake.
– Hele fagbevegelsen er bygget på prinsippet om solidaritet. Det betyr at du stiller opp for fagbevegelseskollegaene dine når de trenger det, sier Steffen Handal.
Nestleder Terje Skyvulstad håper lærerne har bitt seg merke i den solidariteten de er blitt møtt med fra de andre medlemsgruppene under streiken, og at dette vil gjengjeldes ved neste korsvei.
– Jeg tror denne streiken har skapt solidaritet på et vis vi ikke har sett før i organisasjonen, sier Skyvulstad.
- Les grasrotreaksjonene på evalueringen: «Hadde det blitt ja i uravstemningen, hadde jeg meldt meg ut».
