«Jeg er svært opptatt av barnehagelærernes metodeansvar»

Kjære Mari Pettersvold og Solveig Østrem. Takk for at dere leser Utdanningsforbundets sider, og følger kritisk med på hva vi driver med. Denne gangen syns jeg likevel at dere har lest siden vår som en viss mann leser bibelen.

Publisert

Fordi vi har lagt ut materiale i form av tips og ideer til hvordan man kan jobbe med språkutvikling i barnehagen, trekker dere nærmest den slutning at vi ikke har tillit til barnehagelærerne. Jeg synes det er en rar tanke at tilgang på ulik metodikk, sjekklister og idélister skulle være en trussel mot læreres profesjonalitet.

Jeg har full tillit til at barnehagelærere selv bedømmer materialet og ser hva de har bruk for, hva som kan utvikles, justeres eller tilpasses egen praksis. At materialet er ment slik, kommer også tydelig til uttrykk.

Mener dere at all metodikk som ikke utarbeides av barnehagelærere selv, bør bannlyses i barnehagen? I så fall er jeg uenig. Jeg er svært opptatt av barnehagelærernes metodeansvar. Ingen andre enn de barnehagelærerne som kjenner barna og barnegruppen, bør beslutte hva slags metoder og arbeidsmåter som skal brukes. Et godt tilfang av teori, metodikk og verktøy, kan hjelpe barnehagelærere å utvikle en kritisk innstilling til sin egen praksis – også om noe av det er utviklet av andre enn barnehagelærerne selv. Hva som kjennetegner gode og dårlige arbeidsmåter er et tema som hele tida bør diskuteres.

Jeg synes det er litt rart at dere mener at Utdanningsforbundet nærmest bør sensurere nettsidene fordi det finnes forskning som er kritisk til den dialogiske metoden som presenteres der. En bedre ide må være å også presentere den forskningen dere henviser til. Kanskje burde vi i fellesskap arrangere et lite metode-seminar sammen med barnehagelærere? Det kunne vært spennende å få til en dialog om hvordan barnehagelærere forholder seg til forsknings- og metodemangfold. Kanskje skulle vi tromme sammen til en start på selveste Barnehagedagen?

Helt til slutt kan jeg bekjenne at jeg er en lystleser. Jeg leser skjønnlitteratur av ren og skjær glede. For tida rekker jeg ikke å lese så mye som jeg skulle ønske, men når jeg leser, så hender det faktisk rett som det er at jeg lærer noe. Og når jeg diskuterer bøkene med noen, for eksempel kona eller en av døtrene mine, da lærer jeg enda mer. Uten at dette tar fra meg gleden over å lese. Sånn tror jeg kanskje det er for små barn, også.

Med vennlig hilsen, Steffen Handal

Powered by Labrador CMS