På tide med klarhet om lesing i barnehagen

Lek, læring, samhandling og medvirkning: Dette er verdier norske barnehager er tuftet på, og dette er fundamentet for miljøet norske barnehagebarn befinner seg i hver dag. Disse verdiene har også vært fundamentet til Lesesenterets arbeid med språk, lesing og litteratur i barnehage, skole, og til og med i SFO, siden vi ble opprettet som nasjonalt senter i 2004.

Vårt omfattende arbeid på dette feltet har gjort oss til et foregangsmiljø innen blant annet språk- og lesearbeid i barnehager. Her kan vi nevne flerårige utviklingsprosjekt for å etablere en kultur for lesing i barnehagene. Vi kan også referere til mengder med publiserte fagartikler i Norge og internasjonalt, samt andre ressurser som ligger gratis tilgjengelig på nettsidene våre.

Fellesnevneren for Lesesenterets arbeid på barnehagefeltet er og har vært språkarbeid og lesing med utgangspunkt i en helhetlig, lek-basert norsk barnehagetradisjon.

En av mange ressurser som finnes på Lesesenterets nettsider er en fire år gammel hverdagsfortelling fra en barnehage i Stavanger. Denne fortellingen er av Barnehagedagen 2016 løftet frem som eksempel på "dialogisk lesing". Dette mener Mari Pettersvold og Solveig Østrem er så kritikkverdig at de går til sterkt angrep på leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet (19.2. og 25.2.) og ber ham fjerne opplegget til Barnehagedagen 2016 fra forbundets nettsider.

Dårlig eksempel

Alle metoder har et startpunkt. Artikkelen det her er snakk om, som er ett punkt på Barnehagedagen 2016 sin omfattende liste med tips og inspirasjon for denne dagen, ble skrevet i en tid da "dialogisk lesing" var ganske nytt for barnehagene. Behovet for å få en "metode" var viktig for barnehagene, og artikkelen er en hverdagsfortelling fra hvordan en Stavanger-barnehage gikk i gang med å bli kjent med denne metoden.

I dag føyer denne fortellingen seg inn i en større sammenheng. Begrepet "dialogisk lesing" handler ikke om at barna skal lære et visst antall ord, eller at man skal lese etter strenge regler. Dialogisk lesing går ut på at litteraturen benyttes som utgangspunkt for refleksjon og gode samtaler med barna.

Hvorfor Pettersvold og Østrem velger å angripe Handal for noe som strengt tatt ligger på Lesesenterets kappe, er uklart. Det forekommer oss som mer realt å adressere Lesesenteret direkte med slik kritikk. Men én ting har Pettersvold og Østrem rett i: Isolert sett kan denne praksisfortellingen ses på som uheldig, og bli misforstått.

På Lesesenterets nettsider har vi i alle år vært opptatt av å formidle barnehagers og skolers hverdagsfortellinger. Disse er autentiske eksempelsamlinger, og viktige vinduer inn i barnehage- og skolepraksisen. I tillegg er dette viktige verktøy for å gjøre pedagogene mer observante når det gjelder barns språk- og leseutvikling.

De viser også utviklingen som foregår, både i forskning og praksis. Her kan vi på Lesesenteret ta selvkritikk: Det fremstår ikke tydelig nok at denne artikkelen er en fortelling fra en barnehage for fire år siden, og ikke en arbeidsform som uten forbehold anbefales for norske barnehager i dag.

Vi kan imidlertid berolige Pettersvold og Østrem med at den aktuelle artikkelen nå er erstattet med en omfattende liste over høytlesingsaktiviteter i barnehagen – aktiviteter som er i tråd med norske barnehagers viktige verdier: Lek, læring, samhandling og medvirkning.

Viktig dag

Om vi kan forstå Pettersvold og Østrems irritasjon over at akkurat denne artikkelen er løftet frem, så fremstår det underlig å rette så krass kritikk mot Barnehagedagen 2016 i sin helhet som de gjør i sine innlegg. For at Barnehagedagen 2016 er dedikert til høytlesing, burde i utgangspunktet være gledelig for alle som er opptatt av barn og kvaliteten i norske barnehager. Både forskere og barnehagelærere kjenner verdien av det å lese sammen med barn.

Lesing gir felles opplevelser og rike muligheter for språkerfaringer. Lesing gir også tilgang til skriftspråkkulturen vi alle er en del av. Det er ikke uten grunn at rammeplanen for barnehagen sier at lesing skal være en del av den daglige aktiviteten i barnehagen. Allikevel viser forskning at det leses lite i norske barnehager, og Barnehagen 2016 er derfor en god kilde til inspirasjon og kunnskap om et viktig område.

Pettersvold og Østrems påstå at norske barnehagelærere ikke trenger "lister og pedagogisk opplegg, men støtte til å stole på egen kunnskap og erfaring". Norske barnehageansatte selv sier imidlertid noe helt annet: De ønsker mer kunnskap om det daglige språkarbeidet i barnehagen (Aspøy og Bråten 2004) – og her er lesing noe av det viktigste. Når dette er et uttalt behov, så skylder vi som forskere å skaffe til veie denne kunnskapen og disse ressursene. Listen med tips til pedagogisk opplegg for Barnehagen 2016 er et godt utgangspunkt.

Leselyst oppstår ikke av seg selv

Pettersvold og Østrem er begeistret for leseglede og lystlesing. Det er vi ved Lesesenteret også – selvsagt! Men lyst til å lese kommer ikke av seg selv. For å oppdage gleden ved å lese, må man få erfaringer som skaper leselyst, som gjennom høytlesing. Her er de voksne i barnehagen noen av de viktigste rollemodellene til norske barn. Forskning viser imidlertid at det leses lite i norske barnehager (Sandvik, Garman og Tkachenko, 2014), selv om det er velkjent at lesing er viktig for barns språkutvikling.

Like sant som at leseglede og hyggelesing har en viktig plass i barnehagen, er det at arbeid med høytlesing er viktig for å stimulere språk, og at arbeidet må ta sikte på å forberede barna til selv å lære å lese og skrive med tiden. Vi tør påstå at Pettersvold og Østrem må lete lenge for å finne norske foreldre som ikke ønsker at barn skal bli stimulert til å utvikle seg i barnehagen – både språklig og på andre områder. Frilek, læring, samhandling, medvirkning er grunnpilarene i norske barnehager, og grunnlaget for alt språkarbeid som bør gjøres der.

Som en del av arbeidet for å gjøre ny forskning og kunnskap på språkarbeid i barnehagen kjent for norske barnehagelærere, arrangerer Lesesenteret årlig Nasjonal konferanse om lesing. Pettersvold og Østrem løfter frem doktoravhandlingen til Trine Solberg som et eksempel på hvordan man bør lese høyt sammen med barn. Da er det verdt å nevne at Solberg er en av foredragsholderne under årets Nasjonal konferanse om lesing 2016, arrangeres 14. og 15. mars. Hun er en av mange norske forskere på språkarbeid i barnehagen som føyer seg inn i tradisjonen fra Lesesenteret.

Oppfordringer

Vi vil avrunde med to oppfordringer: Først vil vi oppfordre Pettersvold og Østrem til å bli bedre kjent med hva Lesesenteret faktisk står for i stedet for å la seg forføre av egne stråmannsargumenter. På nettsidene til Språkløyper – som er regjeringens strategi for lesing og skriving 2016-2019, og som ledes av Lesesenteret – ligger i det i dag et omfattende utvalg forslag til språkaktiviteter til bruk i barnehagen. Alle som er interessert i ny forskning og kunnskap innen dette viktige temaet, er velkommen til å bli kjent med dette materiellet.

I tillegg vil vi komme med en oppfordring til landets barnehager: Gjennomfør Barnehagedagen 2016 med entusiasme, basert på de ansattes faglighet og kunnskap, og på en måte som er tilpasset deres egen barnegruppe. Skap opplevelser for barn og voksne gjennom viktige og verdifulle høytlesingsaktiviteter. På Lesesenterets nettsider finnes et stort utvalg ressurser, tips og ideer som kan benyttes både denne dagen og andre – ressurser som er basert på ny forskning, med vekt på verdiene i norske barnehager.

• Elisabeth Rongved er kommunikasjonsrådgiver ved Lesesenteret