– Læreryrket framstår som altfor stivt

Denne uka er det ventet en rapport som TNS Gallup har gjort for Kunnskapsdepartementet om lærere som har valgt å gå over til et annet yrke.

Professor Torberg Falch ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU i Trondheim mener det viktigste er å rekruttere bedre inn til utdanningen. På den måten får man bedre nyutdannete lærere ut i arbeid.

Falch mener det er på tide å gjøre noe med inntrykket av læreryrket som stivt, kjedelig, ensformig og uten utvikling.

– Har lærerne selv en jobb å gjøre her?

– Ja, absolutt, svarer han kontant:

– Lærerne framstår som veldig stive. Alt skal være sentralisert og rigid. Derfor framstår yrket som et lite dynamisk yrke med små utviklingsmuligheter for den enkelte.

• Les også: – Fire grep for å holde lærere i yrket

Karriereutvikling

Falch mener det er interessante arbeidsoppgaver, arbeidsbetingelser og lønn som vil dra lærere tilbake til klasserommet. Mange av dem som har tatt lærerutdanningen trives bedre i en annen type jobb, i hvert fall i en periode, og de ser at de er kvalifisert til noe annet enn å være lærer, sier Falch.

Når man i dag tar høyere utdanning betyr det i mange tilfeller at man får en kompetanse som kan brukes til mye. Falch mener det riktig fordi arbeidsmarkedet endrer seg.

– Derfor må man ha en utdanning som tåler endring. Man må tilegne seg endringskompetanse. I dag er det viktig å ikke bare utdanne seg slik at det bare passer til ett spesifikt yrke, for eksempel læreryrket, sier Falch.

– Tror du det er større hyppighet innen læreryrket å skifte beite enn i andre profesjoner?

– Det virker i alle fall som det er mange yrkesgrupper hvor omfanget er mindre. Jeg vil tro at læreryrket er blant de profesjonene som har størst lekkasje, sier han.

– Hvorfor er det slik?

– Jeg tror det handler om lærerens arbeidsoppgaver. Mange yrker har en form for karriereutvikling hvor man får nye oppgaver og personlig utvikling. Læreryrket derimot er veldig stivt. Læreren jobber i et klasserom med et visst antall elever og timer, og det gjør man til man er pensjonist. Det er lett å forstå at det er fristende å prøve noe annet, sier Falch.

– Ungdom vil ha variasjon og spenning

Ifølge en SSB-framskrivning vil det mangle mellom 14.000 og 18.000 lærere i 2020 hvis rekrutteringen og yrkesavgangen fortsetter som i dag. For å motvirke dette mener Falch man kommer et godt stykke på vei ved å gjøre yrket mer fleksibelt.

– Det må åpnes opp for å gjøre karriere, lærerne må få varierte oppgaver og selvfølgelig er lønn også viktig. Jeg tror imidlertid det er for enkelt å si at lønn er eneste løsning, sier han, og fortsetter:

– Se på dagens ungdom. Hva slags jobb er det de vil ha? Hva er det som er attraktivt? De vil ha jobber hvor de kan utvikle seg. De vil ha variasjon og spenning, og nettopp dette synes det å være lite av i læreryrket.

Han sier at en framskrivning på hvor mange lærere som vil mangle er usikker, men ved NTNU har de sett på hvor mange som underviser uten formell utdannelse.

– Og dette tallet er svært følsomt for arbeidsledigheten. Når det er lav arbeidsledighet blir det mangel på lærere, noe som synes å skyldes av flere lærere hopper av yrket. Da ansettes flere uten formell lærerutdannelse, sier han.

Det motsatte skjer når arbeidsledigheten stiger.

– Da blir det mindre bruk av lærere uten formell lærerutdannelse fordi færre hopper av og mange medlæreutdannelse kommer tilbake til yrket, sier han.

– En fraværende tanke i læreryrket

Det ikke uvanlig at personer går inn i andre yrker enn de er utdannet til. Det gjelder for eksempel ingeniørutdanningen

– Nettopp det er en styrke for den utdanningen, og noe som trekker ungdom til utdanningen. Lærerutdanningen kvalifiserer jo også bredt, så kanskje det er et kort å spille på for å gjøre utdanningen mer attraktiv, sier han.

Personer som utdanner seg som leger og veterinærer blir nesten uten unntak værende i yrket, hvis man ser bort fram dem som går over til legemiddelbransjen.

– Legene har selvfølgelig en svært høy lønn, men det er samtidig et yrke med stor utvikling hvor man kan velge spesialisering, om man skal jobbe på sykehus, bli allmennlege, osv. Jeg vil tro sykepleieryrket har mange likehetstrekk med læreryrket, men også der har de i større grad variasjon, sier han.

Han peker også her på at en sykepleier kan velge arbeidsplass og spesialisering, og at det kreves teknologisk oppdatering.

– Men det har jo lærerne også. Hverdagen blir mer digitalisert.

– Jo da, de har fått smartboards og andre tekniske innretninger i klasserommet, men endringene er mindre enn i de fleste andre yrker, og lærerne har mindre muligheter til å påvirke arbeidsdagen sin.