Vil lære barna om privatøkonomi før luksusfellen tar dem

Røde Kors og DNB mener unge i Norge kan skremmende lite om privatøkonomi. Nå tilbyr de et eget opplegg til skolene.

Norges største bank og Røde Kors mener det haster å få privatøkonomi inn i pensum for norske barn og ungdommer.

  • Norske unge i alderen 18-26 år har en forfalt inkassogjeld på over 1 milliard kroner, viser tall fra Intrium Justitia.
  • Bare halvparten av landets 20-30-åringer kjenner konsekvensene av å få en betalingsanmerkning.
  • Norske ungdommer tror at de har dårligere råd enn andre unge i Europa. (European consumer payment report 2014)
  • Norske foreldre er dårligst i Norden når det kommer til å gi faste lommepenger til barna (21 prosent).
  • 28 prosent av norske foreldre er usikre på om de involverer barna eller ikke i husholdningsøkonomien i løpet av oppveksten.
  • Privatøkonomi står ikke på læreplanen i norsk skole. En undersøkelse DNB har foretatt viser at ni av ti nordmenn mener det bør være en del av pensum.

– Inkassogjelden blant unge nordmenn er nå på svimlende 1 milliard kroner. Unge som setter seg i dyp kredittkortgjeld, kan ende i en situasjon hvor de for eksempel aldri blir i stand til å kjøpe seg en egen bolig. De blir rett og slett liggende «bakpå» før voksenlivet har begynt, sier leder i DNB Personmarked, Trond Bentestuen, til NTB.

– Vi ser i våre aktiviteter med barn og unge hver eneste dag hvor viktig det er med en grunnleggende forståelse for økonomi for at de skal mestre livene sine, sier generalsekretær i Røde Kors, Åsne Havnelid.

Lærepenger

Privatøkonomi er ikke en del av læreplanen i Norge, og det er svært tilfeldig om barna får undervisning i temaet i det hele tatt i løpet av skoletiden.

– Det er et paradoks at samtidig som vi bor i verdens rikeste land, så sliter stadig flere nordmenn med å ha kontroll på privatøkonomien. Inkassogjelden øker fra år til år, sier Bentestuen.

Han mener det viser hvor viktig det er å få temaet inn i skolen.

Røde Kors og DNB har utviklet et nytt læringsverktøy kalt  Lærepenger rettet mot 5.-klassinger. Så langt har 65 skoler takket ja til opplegget.

– Vi har ikke fått dette inn i lærerplanen ennå, men vi har ikke gitt opp kampen. Nå prøver vi dette initiativet for å forsøke å få hull på denne byllen. Vi håper flere skoler blir med, sier Bentestuen.

Forbilde-familier

Lærepenger er i hovedsak et digitalt læreverktøy hvor elevene skal få lære hvorfor det er viktig å spare, hva renter er, hva som er fallgruvene med å kjøpe ting på kreditt og få en forståelse av hva ting faktisk koster.

Barna får blir også presentert for tre familier fra henholdsvis Sverige, Spania og Polen, som er land hvor befolkningen, ifølge en kartlegging, er spesielt gode på budsjettering og disponering av penger. Mens for eksempel 78 prosent av befolkningen i Polen setter opp budsjett for familien, gjør bare 26 prosent det samme i Norge.

– De tre familiene skal vise hvordan de selv lever livene sine og bidra til å gi norske barn og foreldre praktisk læring, inspirasjon og kunnskap om sunn privatøkonomi, sier Bentestuen.

Foreldre svikter

Både DNB og Røde Kors er imidlertid klare på at de mener utdanningsmyndighetene bør sørge for at temaet privatøkonomi kommer inn på lærerplanen og når ut til alle skolebarn.

– I dag tenker vi at foreldrene har hovedansvaret for å lære barna om privatøkonomi, men vi ser dessverre at mange barn ikke får med seg denne kunnskapen hjemmefra, og vi ser at utfordringene ser ut til å gå i arv. Skolen vil være en viktig arena for å jevne ut dette. Som samfunn skylder vi ungene våre å gjøre dem bedre rustet til å håndtere sin egen økonomi, sier Havnelid. (©NTB)

Powered by Labrador CMS