Vil fjerne støtte til antimobbe-programmer

De siste ti åra har staten gitt 48 millioner kroner i støtte til anti-mobbe-programmer i skolen. Nå foreslår Utdanningsdirektoratet overfor Kunnskapsdepartementet å knyte igjen pengesekken og bruke pengene annerledes.

Godt læringsmiljø

Direktoratet slår fast at både programmer og kampanjer har en begrenset betydning for varige endringer av læringsmiljøet i skolen. Videre blir det vist til forskning som konkluderer med at et godt læringsmiljø reduserer omfanget av mobbing.

Det er blant Utdanningsdirektoratets faglige råd for å bedre læringsmiljøet og bekjempe mobbing i skolen. Direktoratet slår dessuten fast at forskning ikke gir entydige svar på at antimobbe-programmer har noen effekt i arbeidet for å skape et godt læringsmiljø på skolene.

Det blir vist til at Berit Lødding og Nils Vibe i Nifu-rapporten ”Hvis noen forteller om mobbing” finner andre forklaringer med lite mobbing enn bruk av ett eller flere av de mange antimobbe-programmene som brukes i norsk skole.

Når over 1100 skoler har brukt slike programmer de siste åra uten at disse skolene skiller seg ut fra de skolene som ikke har brukt programmer, synes det å være liten grunn til videre statlig satsing på programstøtte. Forskerne konkluderer med at et godt læringsmiljø reduserer omfanget av mobbing. I tillegg viser forskning at et godt læringsmiljø bidrar til økt læringsutbytte, sosial utjevning, mindre fravær og bedre helse og trivsel for elevene.

Korttidseffekt

Utdanningsdirektoratet slår på bakgrunn av dette fast at det er grunn til å tro at programmer mot mobbing kun har en korttidseffekt, og at de ikke egner seg for å oppnå langvarige forbedringer av læringsmiljøet på skolene.

Direktoratet mener derfor at sentrale utdanningsmyndigheter ikke bør gi direkte støtte til drift, forskning eller gi annen form for godkjenning eller anbefaling til spesielle antimobbe-programmer. Videre blir det tatt til orde for at det må være opp til den enkelte skoleeier å bestemme om en ønsker å bruke programmer eller ikke. Statens oppgave bør heller være å oppfordre skolene til i større grad å arbeide forskningsbasert og ha langsiktige strategier for arbeidet med læringsmiljøet.

Derfor blir det foreslått at 2011 blir et overgangsår hvor programeiere får en begrenset støtte.

Bedre satsing på læringsmiljø

Direktoratet vil heller at staten legger til rette for at skoler og skoleeiere kan arbeide langsiktig og forskningsbasert. Det kan gjøres gjennom videreføring og videreutvikling av satsninga ”Bedre læringsmiljø” fram mot 2014.

Skolebaserte etterutdanningstilbud for lærere og styrkede formelle krav til rektor blir også nevnt. Videre nevnes bruk av veilederkorpset og etablering av nasjonalt senter for læringsmiljø.

– Spennende at direktoratet vil se på dette

Høyres utdanningspolitiske talskvinne Elisabeth Aspaker synes det er spennende at Utdanningsdirektoratet vil se på bruken av pengene som går til antimobbe-programmer på skoler landet rundt.

– Vi ser at dessuten at det i skolene ofte er skippertakstilnærmelser og ikke et vedvarende trykk på dette arbeidet, og da er vi like langt. Hvis vi ikke har mulighet til å gjøre dette hver dag, hver uke, hele årer, taper vi kampen mot mobbing. Antimobbearbeidet er en kamp vi må ta hver dag, sier Aspaker.

– Jeg har derfor stor forståelse for at Utdanningsdirektoratet vil se på effekten av pengebruken. Vi kan ikke bruke så mye penger på tiltak for ikke virker, sier hun.

– Mener du mer penger er løsningen?

– Jeg mener vi må lete dypere. Vi må finne de skolene som oppnår gode resultater på mobbing og gjøre det de gjør, sier hun.

Aspaker mener det finnes flere enn ett svar på dette.

– Vi må bestemme oss for å finne en standard for omgang med elever – et kontant og tydelig språk, og vi må slå ned på mobbing før det blir for store problemer. Tidlig inngripen er viktig, sier hun.

Høyre-politikeren mener også at foreldrene spiller en nøkkelrolle.

– Et godt samarbeid med foreldrene er viktig. De må bringes inn i konflikten tidligere når det skjer noe, sier Aspaker.

Høyre har tidligere etterlyst sanksjoner når loven brytes.

– Det må vær et ris bak speilet hvis vi ikke får ned tallene på mobbing, og da kan bøter være et sanksjonsmiddel. Jeg mener dessuten at loven er for vag og upresis, og mobbesaker lar seg vanskelig forfølge rettslig, sier Aspaker.

– Fornuftig med en evaluering

Nestleder i Utdanningsforbundet, Haldis Holst, sier til Utdanning at det er fornuftig at man nå tar en evaluering av bruken av midlene.

– Det er brukt penger på å bygge opp programmer, men det betyr ikke at vi i framtida får best nytte av de statlige midlene ved å opprettholde og vedlikeholde disse systemene, sier Holst.

Hun sier at den viktigste jobben skjer lokalt, og at det er der man bør bestemme hvilke hjelpemidler som brukes.

– Det å vri støtten til å støtte godt systematisk arbeid for et bedre læringsmiljø er fornuftig og i tråd med våre innspill, sier Holst. Så må det være opp til den enkelte skole eller skoleeier å vurdere hvilke hjelpemidler eller programmer som fungerer godt hos dem

– Betyr dette at millionene som er brukt på disse programmene har vært bortkastet?

– Nei, det har jeg ikke grunnlag for å påstå. Det gjøres mye positivt arbeid for å finne ut hva som virker, og mange lærere har nok dratt nytte av kunnskapen i systemet, sier Holst.