- Kroppsøvingsfaget nedbygges til et aktivitetsfag

- Uten timetallsøkning i kroppsøvingsfaget er faren at det blir opp til den enkelte rektor å prioritere økt fysisk aktivitet, sier Ommundsen.
- Mer fysisk aktivitet blir nok en kampanje skolen kan igangsette på frivillig basis - uten tilførsel av kompetanse og økonomiske midler.

Ommundsen påpeker at det kan se ut som departementet ønsker å lure inn fysisk aktivitet som noe skolene skal drive med i friminuttene i rekreasjons- og helseøyemed. Kroppsøvingsfaget styrkes ikke i læreplanforslaget. Det reduseres til et nyttefag der det både blir for liten tid og kompetanse til å lære elevene fagets egenart.

- Opprørte
- Det kan se ut som styrkingen av kroppsøvingsfaget er kokt bort i kålen på veien fra stortingsbehandlingen til Utdanningsdirektoratets læreplanforslag, hevder Ommundsen.

Han sier at fagmiljøene innen kroppsøving er opprørt: I stortingsmeldingen som ligger til grunn for læreplanforslaget, heter det at skolen skal legge til rette for daglig fysisk aktivitet for alle elever, og at dette skal med i læringsplakaten.

- Timetallet i kroppsøving økes ikke. I tillegg er læreplanforslaget lite forpliktende. Planen er lite retningsgivende med upresise målformuleringer for lærere som skal undervise. Det står ingenting i læringsplakaten om fysisk aktivitet. Det er ikke et prioritert område i kompetanseløftet å heve lærernes kompetanse i faget.

Ommundsen peker på at læreplanforslaget rett nok foreslår en timetallsøkning på barnetrinnet på 0,4 timer i uka i kroppsøving.

- Til gjengjeld foreslås timene til frie aktiviteter fjernet. Det er timer som i dag mye brukes til fysisk aktivitet. Disse timene utgjør flere timer enn timetallsøkningen i kroppsøving. På ungdomstrinnet foreslås ingen timetallsøkning - videre faller valgfagstilbudet bort der mange elever i dag velger kroppsøving, sier Ommundsen.

Ommundsen påpeker at timetallet heller ikke økes på videregående til tross for en kraftig reduksjon av timetallet i 1994.
- På dette trinnet er det utdannede kroppsøvingslærere som kunne ha bidratt med viktige impulser i de unges liv. Kroppsøving er et populært fag. I tillegg er det viktig at unger lærer motoriske basisferdigheter.

Kroppsøvingsfaget skal være noe annet enn bare å hoppe tau. Elevene trenger læringsfokuserte timer. De må lære å mestre grunnleggende og sammensatte bevegelser, lære hvordan de skal trene og utvikle kroppen sin og holde den ved like. Den faglige biten av kroppsøvingsfaget må bli bedre ivaretatt. I tillegg har faget en rik kultur å ivareta, avslutter Ommundsen.

Fagmiljøene overkjørt
Faggruppa som utarbeidet høringsutkastet til ny læreplan i kroppsøving ble overkjørt av Utdanningsdirektoratet. Etter å ha arbeidet i tre måneder med fagplanen og samarbeidet tett med fagmiljøene i prosessen, opplevde gruppa at direktoratet la deres forslag til side og utarbeidet sitt eget forslag.

- Både formål, hovedmomenter og grunnleggende ferdigheter og kompetansemål er formulert på nytt. Høringsutkastet bærer preg av grov mangel på faginnsikt og kan tolkes som en overkjøring av et helt fagmiljø, sier 1.amanuensis Kirsti Pedersen Gurholt ved Norges idrettshøgskole.

Hun peker på at høringsforslaget innsnevrer kroppsøving til et helseforebyggende fag. Faget dreies bort fra det som er fagets historie og brede plattform som dannelsesfag.
- Planen må skrives om - av fagfolk, mener Pedersen Gurholt.

Helsedirektoratet vil ha flere timer
Sosial- og Helsedirektoratet støtter fagmiljøene innen kroppsøving i at det blir for få timer til kroppsøvingsfaget i forslaget til ny læreplan.

” ... med en marginal økning av kroppsøvingstimetallet på barnetrinnet, ikke økning i det hele tatt fra åttende klasse og oppover, vil denne skolereformen i realiteten si en nedgang i tid brukt til fysisk aktivitet og helsefremmende tiltak i skolen”, heter det blant annet i direktoratets høringsuttalelse.

Direktoratet ber departementet om å gjeninnføre en time mer kroppsøving på ungdomstrinnet, og beklager sterkt at faget ikke styrkes i videregående.

Direktoratet oppfordrer videre til:
- at det lages et eget punkt i Læringsplakaten om tilrettelegging av daglig fysisk aktivitet og gode rammer rundt skolemåltidet
- at fysisk aktivitet blir tydeliggjort i de nye læreplanene
- at kompetansen til lærerne, skolelederne og andre tilsatte blir økt for å bedre kvaliteten på og bevisstheten om fysisk aktivitet for elevene

- Skolen en motkultur
- Skolen burde være en motkultur mot de store sosiale forskjeller i helse. Skolen er det eneste sted man treffer hele befolkningen, påpeker rådgiver Mette Nordhus i Sosial- og Helsedirektoratet, og tilføyer:

- Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet har positive effekter på barns både fysiske og mentale helse. Mer satsing på fysisk aktivitet i skolen utenom kroppsøvingstimene er vel og bra - men for å få alle barn med, også de som er lite fysisk aktive, trengs kompetente lærere og flere timer til kroppsøvingsfaget. Det er overbevisende dokumentert at bevisst arbeid med innhold og gjennomføring i kroppsøvingstimene bidrar til økt fysisk aktivitet i timene, sier Nordhus.