Lied-utvalget foreslår rett til å fullføre videregående opplæring

Saken oppdateres.

– Kompetanse blir i stadig stigende grad etterspurt i samfunnet og i arbeidslivet. Sysselsettingsstatistikken illustrerer hvor viktig videregående opplæring er. Andelen sysselsatte er klart lavere for dem uten videregående, sa Ragnhild Lied da hun introduserte hovedutredningen til Lied-utvalget, "Rett til å mestre", tirsdag.

Lied viste til statistikken over hvem som fullfører videregående. Og problematiserte at for mange kommer ut av grunnskolen, og inn i videregående uten kompetansen som trengs for å mestre videregående opplæring.

– Det er mye mindre sjanse for at du fullfører videregående om du har under 35 poeng. Og vi ser på statistikken at det er stadig flere som kommer ut av grunnskolen uten karakterer i det hele tatt, og de er stadig flere med manglende norskferdigheter. I dag har alle rett til å starte i videregående skole. Men, de har bare rett til tre års opplæring. Det er for snau til for mange. Samtidig møter de en opplæring de ikke er kvalifisert for, sa Lied.

Utvalget foreslår derfor en rett til å fullføre videregående.

– I tillegg vil vi gi dem som ikke har et tilstrekkelig faglig nivå fra ungdomsskolen obligatoriske innføringsfag i matematikk, norsk eller engelsk, sa Lied.

Elevene må ikke sette resten av opplæringen på vent, men de må bestå disse fagene for å kunne gå videre til neste fagnivå.

Flere terminer

Utvalget vil også ha en ny organisering av skoleåret, og vil at året skal deles inn i to eller tre terminer. Målet er å samle undervisningen i enkelte fag til en termin, og gi sluttvurdering i faget etter terminen er over.

– For fag med et lavt timetall vil det være en fordel at ikke timene smøres tynt ut over hele året, men at undervisningen samles i en termin, sa Lied.

Utvalget mener det må utarbeides sentrale retningslinjer for hvilke fag som skal tilbys når, og over hvor lang tid. En fordel med denne oppdelingen er at elevene får konsentrere seg om noen få fag om gangen.

- Elevene har meldt om at de synes det er vanskelig å ha så mange fag i løpet av en skoledag. Vi foreslår færre fag i løpet av dagen, og mer fordypning i enkeltfag, sa utvalgslederen.

25 år siden Reform 94

Lied-utvalget, ledet av Unio-leder Ragnhild Lied, ble satt ned 1. juni 2017, og fikk i oppdrag å se på strukturen og innhold i videregående skole.

Videregående opplæring har ikke gjennomgått vesentlige endringer de siste 25 årene, siden innføringen av Reform -94. Hensikten med den reformen var først og fremst å få flere til å fullføre videregående opplæring. Men på tross av mange tiltak og prosjekter har andelen som faller fra, og ikke fullfører på normert tid, ligget forholdsvis stabilt på cirka 30 prosent.

Frafallet er spesielt stort på yrkesfaglige studieprogram, og det er en vedvarende mangel på læreplasser.

Vil gi voksne utvidet rett

I rapporten utvalget presenterte tirsdag listes det opp 100 tiltak til endringer i struktur, organisering og fagsammensetning i fremtidens videregående opplæring.

Utvalget har også sett på voksnes muligheter.

– Det er mange voksne som ikke har fullført videregående opplæring. Og mange har utdatert kompetanse. Det er viktig for oss å øke voksnes deltakelse. Vi må styrke deres rett til videregående opplæring, sa Ragnhild Lied.

– Tiltakene vi foreslår vil koste. Men de pengene vi bruker på å få flere til å gjennomføre får samfunnet tilbake, avsluttet hun før rapporten ble overrakt kunnskapsminister Jan Tore Sanner.

Han takket utvalget for jobben.

– Det er på høy tid at vi ser på hvordan videregående opplæring er tilpasset vår tid. Denne rapporten viser at det er behov for å fornye videregående opplæring. I dag har mange elever store kunnskapshull fra grunnskolen og møter derfor utfordringer i videregående. Mange elever er heller ikke godt nok forberedt når de skal søke læreplass eller ta fatt på videre studier.

– Trengs endringer

Sanner viste til at denne rapporten er en del av en ny skolepolitikken som meisles ut. Også han pekte på at kompetanse blir stadig viktigere.

– Veien til arbeidslivet går gjennom videregående. Men for mange pulter står tomme i videregående skoler i dag. Alt for mange faller fra. Og for mange står utenfor arbeidslivet. Vårt mål er at 9 av 10 i videregående skole skal fullføre og bestå innen 2030. Skal vi nå det målet trengs det endringer.

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal er positiv til tiltakene Lied-utvalget kommer med.

– Jeg er spesielt glad for forslaget om å rendyrke studieforberedende og yrkesfag, sier Handal.

– Og for at utvalget anerkjenner og har sett på utfordringen med at for mange elever starter på videregående uten tilstrekkelig faglig kompetanse.