Naturbrukselevene Emil Kaldahl Wold (f.v.), Beatrice Reisch og Heidi Ulleberg Bye ser store fordeler med å få elever som utdanner seg til landbruksmekanikere på skolen. I dag er det ansatte og innleid personell som reparer traktorer og annet utstyr på skolen.
Naturbrukselevene Emil Kaldahl Wold (f.v.), Beatrice Reisch og Heidi Ulleberg Bye ser store fordeler med å få elever som utdanner seg til landbruksmekanikere på skolen. I dag er det ansatte og innleid personell som reparer traktorer og annet utstyr på skolen.

Trønderskole vil bli test-arena for ny teknologi

Nytt bygg og nytt fag. Skjetlein videregående skole ruster seg til å bli enda bedre på landbruksteknologi.

Publisert

Et stort bygg har reist seg på Skjetlein videregående skole utenfor Trondheim. Høsten 2019 kunne flere av skolens rundt 300 elever trekke inn i et flunkende nytt bygg. Her holder blant annet TIP (teknikk og industriell produksjon) til.

Her kom det også et helt nytt tilbud, nemlig landbruksmekanikerfag, landbruksmaskinmekaniker og anleggsmaskinmekaniker.

Det ser elevene som tar naturbruk flere fordeler med. De bruker nemlig flere landbruksmaskiner i utdanningsløpet. Naturbrukselevene som Yrke møter, mener det er mange fordeler med å få mekaniker-kompetanse på skolen. De tror også de kan tilføre de nye mekanikerelevene erfaringer innen naturbruk og omvendt.

Kåre Presthus og Laila Stubsjøen ved Skjetlein videregående skole har store ambisjoner for skolen. I bakgrunnen ses det nye TIP-bygget som blir på 1060 kvadratmeter.
Kåre Presthus og Laila Stubsjøen ved Skjetlein videregående skole har store ambisjoner for skolen. I bakgrunnen ses det nye TIP-bygget som blir på 1060 kvadratmeter.

– Det er et stort pluss å få landbruksmekanikere hit til skolen. Det er mye som kan gå galt med maskinene her i løpet av året, sier elevene Emil Kaldahl Wold, Beatrice Reisch og Heidi Ulleberg Bye.

Fordeler

Avdelingsleder for yrkesfag, Kåre Presthus, er enig med elevene. Han ser også store fordeler ved å utdanne landbruksmekanikere ved skolen. Ikke minst for andre fagretninger. Presthus ser først og fremst at et slik fag og naturbruksutdanning på en og samme skole, kan gi gode synergier som vil komme hele skolen til gode. Han sier det å være landbruksmekaniker er mye mer enn bare å være mekaniker.

– Sammenlignet med en tradisjonell mekaniker er landbruksmekanikeren også mye ute hos kunder. Da er det viktig å forstå hvordan gårdbrukerne jobber, sier Presthus.

Han ser det derfor som svært fordelaktig at landbruksmekanikerne utdannes på en skole der det også er naturbruk.

Landbruksmekaniker

En landbruksmekaniker vedlikeholder og reparerer maskiner til landbruket. Arbeidet foregår oftest på spesialverksteder.

En landbruksmaskin­mekaniker utfører service, feilsøker og reparerer landbruks- og skogsmaskiner.

Ofte foregår arbeidet ute hos kunden.

Du kan utdanne deg til landbruksmekaniker over hele landet.

Her er de videregående skolene som tilbyr vg2 Arbeidsmaskiner:

Akershus (2)

Finnmark (1)

Hordaland (2)

Vest-Agder (1)

Aust-Agder (1)

Buskerud (1)

Møre og Romsdal (2)

Nordland (1)

Hedmark (3)

Rogaland (2)

Troms (1)

Oppland

kilde: utdanning.no.

– Det handler om å forstå bruken av maskinene, ikke bare hvordan en kan reparere dem. Dette gjøres i samråd med gårdbrukerne selv, sier Presthus.

Skjetlein videregående skole blir Trøndelags andre skole med dette utdanningsløpet. Fra før kan en ta landbruksmekanikerfag i Steinkjer og Melhus.

Fra høsten 2019 ble tilbudet flyttet fra Melhus til Skjetlein.

Krav til læreplaner

Ifølge Presthus skjer den teknologiske utviklingen innen landbruket så raskt at læreplanene ikke holder tritt.

– Læreplanene henger ikke med. I læreplanene står det ingenting om GPS, kunstig intelligens og selvkjørende maskiner. Det kommer nye læreplaner i 2020, men vi vet ikke hvordan de blir, sier han.

Samtidig er det fortsatt mye gammel teknologi på norske gårdsbruk. Dette er teknologi som sannsynligvis vil være i drift i mange år til. På samme tid er samarbeidet med leverandører viktig for å holde opplæringen oppdatert. Jobbmulighetene er også svært gode for dem som vil bli mekanikere i landbruket, skal vi tro Presthus.

– Jeg hadde nylig møte med bransjen, og de sier at de trenger mye kompetente folk framover. Vi vil være med å bidra. Dette blir en vinn-vinn situasjon for begge parter, sier han.

Utenfor det nye TIP-bygget som bygges på skolen, er det satt av et stort område som skal brukes til testing av store landbrukskjøretøy. Med tiden vil det sannsynligvis også rulle selvgående kjøretøy på området. Her trengs det naturlig nok også spesialiserte mekanikere.

– Vi håper med tiden at vi kan bli en storskala testarena for nytt utstyr. Ambisjonene våre er at vi skal ligge i front av utviklingen, sier Presthus.

Grønt

Avdelingsleder for Grønt kompetansesenter på skolen, Laila Stubsjøen, sier de er i gang med flere store prosjekter. Hun trekker frem prosjektet «Teknologi i grønne næringer», som nylig startet og går frem til 2021. Her er målet å utvikle Skjetlein videregående skole til den foretrukne arena i sørdelen av Trøndelag for informasjonsutveksling om teknologi i grønne næringer for alle aktører. Dette er et samarbeid med maskinleverandørene og Norsk Landbruksrådgivning (NLR).

– Men vi er klare på at det vi driver med, ikke er forskning, men formidling av kunnskap, sier Laila Stubsjøen.

Vg1-elevene Emil Kaldahl Wold (i traktoren), Beatrice Reisch (sittende i midten) og Heidi Ulleberg Bye går alle naturbruk. De sier alle det vil bli et stort pluss at skolen nå starter utdanning av landbruksmekanikere.
Vg1-elevene Emil Kaldahl Wold (i traktoren), Beatrice Reisch (sittende i midten) og Heidi Ulleberg Bye går alle naturbruk. De sier alle det vil bli et stort pluss at skolen nå starter utdanning av landbruksmekanikere.

Det skal også settes i gang et prosjekt om landbruksteknologi. Det vil i stor grad handle om å få tak i utstyr for presisjons-landbruk. Dette blir tilbudt gjennom kurs som også er åpne for skolens elever.

– Dette skal gagne både skolen og bøndene, sier Presthus.

Avdelingslederen på yrkesfag skulle imidlertid gjerne sett at en hadde like store økonomiske muskler til å utvikle landbruket som hva er tilfelle i havbruket. Det hadde gjort det lettere å ta spranget over til noe helt nytt.

– En ser dette i havbruket ved at en nå mer og mer tar i bruk merder langt til havs. Det er disruptiv teknologi, altså teknologi som tar et sprang til siden og bryter med den tradisjonelle tankegangen. At vi ikke har penger til å gjøre slike ting i landbruket, gjør det vanskeligere å ta slike store teknologiske sprang, sier han.