- Elever må møte trygge lærere som tør å si fra

Bakgrunnen for at opplæringsloven ble styrket i 2017, var for å verne elevene bedre mot mobbing og trakassering i skolen. Lovendringen har tverrpolitisk støtte. Den har også støtte fra fagforeningene i utdanningssektoren.

Men Malkenes-saken og flere andre saker viser at loven kan ha utilsiktede virkninger.

- Lovendringen var helt nødvendig, da det er dokumentert at mange elever har opplevd mobbing fra voksne, og at mange mobbesaker ikke er blitt håndtert forsvarlig, sier Korpås som er sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet.

Han gjør det klart at Utdanningsforbundet støtter både aktivitetsplikten i paragraf 9A-4 og den skjerpede aktivitetsplikten i paragraf 9A-5.

- Men i april sa du til Utdanningsnytt at du ser et behov for en forskriftsendring. Hvorfor det?

- Vi er bekymret for at kontradiksjonsprinsippet ikke er godt nok ivaretatt. Det sa vi fra om allerede i høringsrunden. Kort forklart handler kontradiksjonsprinsippet om at den som utsettes for sterke beskyldninger må få anledning til å ta til motmæle. Malkenes-saken viser at skjerpet aktivitetsplikt utfordrer læreres rettsikkerhet og følelse av trygghet på jobb.

En lærer ble forlangt fjernet etter foreldremøte om lekser

- Finnes det flere eksempler enn Malkenes-saken på at lærere ikke har fått ta til motmæle?

- Det gjør det. En rektor beskrev en episode fra en ungdomsskole der foresatte krevde en lærer måtte fjernes fra klassen etter et foreldremøte om hjemmelekser. Da rektor avviste dette, ble saken sendt Fylkesmannen, og skolen måtte dokumentere at aktivitetsplikten var oppfylt etter §9A-4.

Korpås legger til:

- Samtidig kom det skoleeier for øre at det fantes en «klage på lærer» og etterspurte varsel fra rektor etter §9A-5. Senere ble saken lukket, men prosessen var en stor belastning for læreren som uforskyldt ble hovedperson i en klagesak som involverte både skole, skoleeier og fylkesmann.

Kontaktlærer skjelt ut av mor – fikk ikke støtte fra ledelsen

Korpås nevner enda et eksempel:

- I en annen sak måtte en kontaktlærer på yrkesfag ringe til foresatte i forbindelse med oppfølging av en elev med stort fravær, dette i tråd med skolens reglement. På telefonen ble læreren skjelt ut av elevens mor. Han ble anklaget for å ha ført for mye fravær, for å ikke ha fulgt opp eleven og for å være ute etter å «ta» datteren hennes. Læreren fortviler over manglende støtte fra skoleledelsen som han hevder nesten uten unntak tar elevenes og foresattes parti i saker der lærerne blir kritisert.

Korpås mener det er til elevenes beste at de møter trygge lærere som tør å si ifra når det er nødvendig; til elever, til foresatte og til ledelsen.

- Jeg er bekymret for en utvikling hvor lærere blir stående alene mellom krav fra foresatte og ledelsens praktisering av aktivitetsplikten. Lærere trenger støtte fra ledelsen. Gode skoler kjennetegnes av to gjensidig forsterkende forhold: Et godt arbeidsmiljø og et godt læringsmiljø. Aktivitetsplikten må ikke berøve læreres opplevelse av trygghet i jobben.

Gunn Marit Helgesen mener Malkenes-saken handler om trakassering av elever

«For KS er det tankevekkende at en sak om elever som opplever seg trakassert, ender opp som en sak om læreres ytringsfrihet. Ytringsfriheten gir ikke ansatte i barnehager og skoler rett til å ytre seg på måter som undergraver tryggheten til barn og unge de er satt til å ivareta.»

Det skriver KS-leder Gunn Marit Helgesen i et leserinnlegg i Dagsavisen.

Hun minner i innlegget om at eleven er den svakere part i skolen: «Selv om lærere og skoleledere kan føle seg maktesløse, har de i kraft av sitt ansettelsesforhold formell makt over elevene. Opplæringsloven skal gi elevene et rettsvern.»

Videre skriver Helgesen: «Elevene må være trygge på at det som skjer i skoletiden ikke spres i media og andre steder. Den tryggheten er nødvendig for å ivareta læringsarbeidet.»

KS mener sider ved opplæringsloven bør utredes

Samtidig innrømmer KS-lederen at forholdet mellom elevers subjektive opplevelse av skolemiljøet sett opp mot opplæringsloven ikke er enkelt.

Helgesen peker på at KS allerede i høringen til NOU 2015: 2 «Å høre til», etterlyste en utredning av prinsipielle og praktiske sider av å gjøre subjektive opplevelser av krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering, til grunnlag for aktivitetsplikt og eventuelle sanksjoner.

KS mener fortsatt at dette bør utredes nærmere. Hun legger til: «Men alt er ikke juss. Noe er også etikk. Kanskje på tide med en etisk refleksjon?»

KS understreker at de også har ansvar for lærernes rettssikkerhet

Helgesen minner om at KS har ansvar både for at elevenes rettigheter i opplæringsloven blir oppfylt og for lærernes rettssikkerhet.

Hun skriver: «Det er viktig at lærere og skoleledere deltar aktivt i den skolepolitiske diskusjonen. Profesjonens kompetanse er nødvendig for å gi både politikere og samfunnet innsikt i konsekvenser av og forutsetninger for politiske beslutninger.»

Samtidig mener hun at eventuelle eksempler fra skolehverdagen må anonymiseres slik at de ikke kommer i konflikt med elevenes rett til et godt og trygt skolemiljø.

Handal kritisk til at Helgesen trekker Malkenes’ motiver i tvil

Utdanning har spurt Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet om hva han mener om leserinnlegget til Helgesen.

- Hva er din kommentar til at Helgesen skriver at Malkenes-saken handler om elever som føler seg trakassert?

 - Helgesen overser i sin kommentar det som var aller viktigst, nemlig innholdet i ytringen. Jeg syns det er uheldig om hun trekker Malkenes’ motiver i tvil, og konkluderer med at Malkenes har trakassert sine elever. Det er ikke min opplevelse av denne saken, understreker Handal.

- Hva mener du Malkenes-saken handler om?

- Jeg mener at Malkenessaken handler om flere ting. Malkenes ville ta opp det karakterbaserte inntakssystemet og et uheldig finansieringssystem i Osloskolen. Det var selve innholdet i ytringen hans. Så har saken handlet mye om ytringens form, om den i tilstrekkelig grad ivaretok elevenes rett til et godt psykososialt miljø. Også læreres ytringsfrihet, og ikke minst påminnelsen om at ytringsklimaet er dårlig mange steder, har blitt et tema, sier Handal.

Glad for at Helgesen er opptatt av etikk

Handal synes det er bra at Gunn Marit Helgesen er opptatt av etikk. Han minner om at Utdanningsforbundet over mange år har jobbet med profesjonsetikk og med læreres og lederes ytringsfrihet.

- Jeg vil oppfordre Gunn Marit Helgesen til, både i ord og handling, å stå opp for ytringsfriheten. Det betyr at hun må verdsette at kritiske og ubehagelige ytringer fremmes, sier Handal.