Professor: En ny 5-årig lærerutdanning kan gi økt frafall og større forskjeller blant elever
– Mennesker er kroppslig sårbare og derfor avhengige av andres anerkjennelse og verdsetting. Denne dimensjonen er på vei til å forsvinne i ny femårig lærerutdanning, hevder professor Arne Jordet.
Arne Jordet er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark. Han var en av innlederne på konferansen «Pedagogikkfagets plass i fremtidens lærerutdanninger». Konferansen ble avholdt på Litteraturhuset i Oslo 2. mars.
– Regjeringens forslag til ny femårig lærerutdanning vil ikke gi lærerne som profesjon den samlede kompetansen skolen trenger for å realisere intensjonene i Opplæringslovens formålsparagraf. Forslaget vil snarere forsterke skolens problemer og gi økte skiller mellom elevgrupper, hevdet Jordet som er inspirert av den tyske filosofen Axel Honneth.
– Frihet og anerkjennelse er sentrale begreper hos Honneth, forklarte Jordet. Jordet er i inne i sluttspurten på en bok om lærerutdanning basert på Honneths filosofi.
Honneths hovedverk «Kamp om anerkjennelse» ble utgitt i 1992. I 2011 kom boka «Das Recht der Freiheit» som handler om frihet. Honneth peker på at mennesker er kroppslig sårbare og derfor avhengige av andres anerkjennelse for å være frie.
«Skolens ensidige vektlegging av teoretiske praksisformer hindrer elever i å bruke bredden av sine ressurser»
Tre former for anerkjennelse
Honneth identifiserer tre former for anerkjennelse, sa Jordet i sin innledning:
– Kjærlighet, fordi alle mennesker trenger å bli møtt med emosjonell hengivenhet. Sosial verdsetting, fordi alle trenger å erfare at deres evner og ressurser etterspørres i det sosiale fellesskapet. Rett, fordi alle trenger å bli fullverdige medlemmer av det nasjonale fellesskapet med de retter og plikter det innebærer.
– Motsatsen til anerkjennelse er krenkelse som skader menneskers identitet og selvbilde.
Jordet forklarte at for Honneth er egenverd grunnlaget for menneskers frie selvrealisering.
– Tre begreper er viktige for egenverd; Selvfølelse som følge av kjærlighet. Selvrespekt som følge av respekt. Selvtillit som følge av sosial verdsetting, sa Jordet.
Krenkelser skader selvtilliten
– Krenkelser kan skade barn og unges selvtillit, sa Jordet og viste til teori og forskning på feltet.
– Går vi tilbake til fagpersoner innen pedagogikkfaget som Dewey og Vigotsky så viser de at skolens ensidige vektlegging av teoretiske praksisformer hindrer elever i å bruke bredden av sine ressurser. Krenkelser fører også til mangel på engasjement, slik skoleforskeren Hattie har vist til. Resultatet er kjedsomhet, tap av mening og elever som dropper ut, sa Jordet.
Trenger sosial anerkjennelse
– Sosial anerkjennelse i skolen derimot, er med på å styrke barns selvtillit.
– Det som trengs er en mer aktivitets- og handlingsbasert praksis som anerkjenner barn og unges evner og anlegg, samt deres psykologiske behov for å utforske verden, sa han.
Skolen kan være en risikofaktor
Mangel på kjærlighet eller emosjonell hengivenhet kan gjøre skolen til en risikofaktor.
– Barn og unge som ikke mestrer faglige og sosiale oppgaver blir i større grad oversett, nedvurdert, kritisert og stigmatisert i «ansikt- til ansikt» møtet med læreren. Det gjør skolen til en risikofaktor, sa Jordet.
– Barn og unge som blir møtt med emosjonell hengivenhet gjør det bedre på skolen, faglig og sosialt. Da blir skolen en beskyttelsesfaktor, påpekte Jordet.
Rett viktig for å bli medborger
– Barn og unge som mislykkes faglig og sosialt i skolen vil gradvis marginaliseres og havne utenfor læringsfellesskapet. Det øker sannsynligheten for eksklusjon fra deltakelse i samfunnet som voksne med store personlige og samfunnsmessige omkostninger.
– Barn og unge som lykkes faglig og sosialt vil i større grad involveres i skolefaglige og sosiale læreprosesser. Det ruster dem til å bli demokratiske medborgere, sa Jordet.
Honneths filosofi møter også kritikk
Men Honneths filosofi er også blitt kritisert. I nettidsskriftet «Salongen» skriver førsteamanuensis i etikk ved Universitetet i Agder, Odin Lysaker:
«Noen mener at Honneth baserer seg på en individuell forståelse av «det gode liv», og dermed reduserer frihet og anerkjennelse til noe psykologisk eller kulturelt. Samtidig mener enkelte at Honneth ikke tar det flerkulturelle og verdimangfoldige tilstrekkelig på alvor.»
«Videre innvendes det at han ikke er opptatt av globalisering, men snarere avgrenser seg til Vesten. I tillegg hevdes det at Honneth står for en antroposentrisme, det vil si at han ikke er på høyde med dagens økologiske utfordringer.»
Lysaker hevder kritikken er berettiget.
