– Ved å opprettholde karakterkravet for å komme inn på lærerutdanningene og beholde de skjerpede kompetansekravene unngikk vi at lærernormen ble en norm for økt voksentetthet, mener statsminister Erna Solberg. Foto: Marianne Ruud
– Ved å opprettholde karakterkravet for å komme inn på lærerutdanningene og beholde de skjerpede kompetansekravene unngikk vi at lærernormen ble en norm for økt voksentetthet, mener statsminister Erna Solberg. Foto: Marianne Ruud

Erna Solberg: Vi har fått en reell lærernorm

– For ett år siden sa jeg at lærernormen var den vanskeligste kamelen å svelge. Jeg må innrømme at den smaker bedre nå, sa statsministeren under sin oppsummering av halvåret.

Publisert

 

Statsminister Erna Solberg oppsummerte i dag halvåret som er gått på en pressekonferanse i regjeringens representasjonsbolig. Utdanning og integrering var temaer hun brukte tid på.

– Skolepolitikken vår virker. Jeg er stolt av hva vi får til i skolen. Dystre spådommer om Høyres skolepolitikk er gjort til skamme, sa statsministeren.

– Du sa i din innledning at lærernomen var den vanskeligste kamelen å svelge. Men så la du til at den smaker bedre nå. Hvorfor det?

– Lærertettheten er nå den høyeste på ti år, og langt færre lærere mangler fordypning i de fagene de underviser i. Det viktige er at vi ble enige med Kristelig Folkeparti om innretningen på lærernormen. Det gjorde vi med å opprettholde karakterkravet for å komme inn på lærerutdanningene og beholde de skjerpede kravene til kompetanse i læreryrket, sier Erna Solberg til Utdanning og legger til:

– Derfor har dette blitt en reell lærernorm og ikke en norm for økt voksentetthet. Utfordringen var at vi kunne fått en norm for økt voksentetthet. Da ville vi fått flere ukvalifiserte i skolen. Nå kan vi i stedet ansette flere kvalifiserte lærere, og vi ser av GSI-tallene at antall kvalifiserte lærere går opp.

 

Les også: Stoltenberg-utvalget: Vurderer å erstatte lærernorm med bemanningsnorm

 

– Å koble integrering og utdanning gir muligheter

Et annet felt Solberg er opptatt av, er regjeringens inkluderingsdugnad og integreringsarbeidet.

– Dette året har du fått en ny integreringsminister, Jan Tore Sanner. Er du fornøyd med at integreringsfeltet er flyttet fra Justisdepartementet til Kunnskapsdepartementet?

– Dette var noe vi ble enige om på Jeløya at vi skulle gjennomføre. Vi ville utforske de nye mulighetene som ligger i koblingen mellom integrering, kunnskap og kompetanse. For veldig mye av integreringsarbeidet ligger i å få folk ut i jobb. I vårt samfunn handler det om å få god nok kompetanse til å kunne bli værende i en jobb, sier Solberg og legger til:

– Ser vi på den nye integreringsmeldingen som regjeringen la fram i høst, så mener jeg at man kan lese ut av den at vi har fått noen synergieffekter med flytting til Kunnskapsdepartementet som ikke var der tidligere.

Hun legger til at integreringsfeltet har flyttet mye rundt.

– Under statsråd Bjarne Haakon Hanssen var det Sosial- og arbeidsdepartementet. Integrering har også ligget til Barne- og likestillingsdepartementet og Justisdepartementet, sier Solberg.

– Jan Tore Sanner sier at integreringsfeltet nå er kommet hjem. Er du enig?

– Ja, det er jeg enig med ham i. I alle fall med tanke på der vi er i dag. Vi trenger reformer og kvalitetsforbedringer på dette feltet. For når du kommer til Norge og ikke kan godt nok norsk, ikke kan bruke utdanningen du har med deg, eller du mangler utdanning og skal inn i et arbeidsliv som krever helt andre kvalifikasjoner enn de du har fra tidligere, da blir utdanning en nøkkel.

 

Lærerspesialistordningen og videreutdanning for lærere videreføres

Under dagens pressekonferanse nevnte Solberg en rekke tiltak rettet mot barn og unge. Hun hevder regjeringen leverer på utdanningsfeltet.

– Elevene lærer mer og er mer til stede. Og flere fullfører videregående opplæring. I tillegg er søkningen til lærerutdanningene nå rekordhøy, sa hun.

Solberg er også stolt av at regjeringen har tilbudt 27.000 lærere videreutdanning siden 2014. Langt færre mangler nå fordypning, påpekte hun.

– Ett av målene i 2013 var å gi 10.000 lærere videreutdanning i matematikk i løpet av fem år. I år er vi oppe i 9406 som har tatt videreutdanningen. Det betyr at vi når målet om 10.000 neste år.

– Her er det fristende å sitere en gammel arbeiderpartistatsråd, Gudmund Hernes: «I Norge er det vanlig å påpeke at prestasjonskrav kan føre til prestasjonsangst. Man glemmer lett at prestasjonsangst også fører til prestasjoner», sa Solberg.

 

Les også: Høyre er kritisk til SVs forslag om å kutte 500 millioner til etter- og videreutdanning

 

Fornøyd med forskningsfeltet

Også på forskningsfeltet mener statsministeren at regjeringen har lyktes.

– Vel halvveis i perioden er vi i ferd med å nå målene om å hente hjem over to prosent av de utlyste midlene i EUs forskningsprogram, et forskningsprogram som pågår fram til 2020. Få ting teller mer når det gjelder den langsiktige bærekraften – enten det er sosialt, økonomisk, eller klimamessig – enn det å gjennomføre forskning av god kvalitet, sa hun.

Hun er også opptatt av å få flere i arbeid.

– Ledigheten er nå på det laveste siden finanskrisen. De siste årene har vi skapt 55.000 flere jobber, tre av fire i privat sektor. Å få flere i arbeid styrker både den sosiale og den økonomiske bærekraften.

– Vi har fått til mye. Mulighetene blir enda større med en flertallsregjering, sa Solberg som varslet at forhandlingene med Kristelig Folkeparti om å gå inn i regjeringen starter rett over nyttår.