- Læreplanutkastene er politisk bearbeidet i en retning som ikke kan tolkes som annet enn en underkjennelse av den miljømessige realitet vi står i globalt, skriver Roar Ulvestad. Foto: Marianne Ruud
- Læreplanutkastene er politisk bearbeidet i en retning som ikke kan tolkes som annet enn en underkjennelse av den miljømessige realitet vi står i globalt, skriver Roar Ulvestad. Foto: Marianne Ruud

Er det intelligent liv på vår plass i verdensrommet?

Etter at Utdanningsdirektoratet på ordre fra Kunnskapsdepartementet fjernet fagovergripende tema fra siste utkast til læreplaner, er det særlig fjerningen av temaet bærekraft fra norskfaget som har fått kritikk, fra alle deler av utdanningsløpet.

Publisert

Dette gjenspeiles mellom annet i høringssvarene som ligger til gjennomlesing på Utdanningsdirektoratet sine sider. Helt fra akademia til barneskole blir dette grepet sett på med undring, og et overveldende antall høringssvar ber om at dette blir tatt inn igjen i planene. Jeg har lest noen hundre av de tilbakemeldingene som har kommet på norskfaget, og sånn som jeg ser det, er det tre poeng som går hyppig igjen: 1) Skepsis til individuelle kompetansemål for førsteklassingene. 2) Fordypningsoppgave på VGO blir etterlyst. 3) Bærekraftig utvikling som fagovergripende tema blir sett på som en naturlig del av et oppdatert og relevant norskfag, som ikke vil tilføre stofftrengsel, men heller styre valget av stoff i en etisk og faglig begrunnet retning.

Jeg har sakset i noen eksempler på tilbakemeldinger i høringsprosessen:

Universitetet i Agder:

Vi savner det tverrfaglige temaet «Bærekraftig utvikling». Vi opplevde formuleringen fra forrige skisse som god og dekkende for norskfaget, og vi ber om at denne tas inn igjen i planen.

Universitetet i Bergen:

I stor grad verkar den nye læreplanen såpass fleksibel at ein god lærar vil klare å undervise etter han på ein fornuftig måte. To uheldige aspekt må likevel trekkjast fram. For det første er tverrfagleg arbeid der berekraftig utvikling er tema, vanskeleggjort så lenge dette temaet er teke ut or norskplanen. For det andre vil fordjupingsarbeid innafor norskfaget som kan førebu elevane til studiar på ein norskfagleg arena etter vidaregåande og gje djupnelæring, også vere vanskeleggjort så lenge fordjupingsoppgåva er teken ut or læreplanen.

Fyllingsdalen videregående skole:

Vi vil ha inn igjen bærekraft som tverrfaglig tema. Det er ikke vanskelig å finne tekster som tematiserer menneske/natur, miljø og bærekraft. Det er bare å ta en titt på eksamensoppgavene som er gitt de siste årene! Vi opplever ikke dette temaet som et tillegg til norskfaget, men som en styring og spissing: Vi må lese tekster om de sentrale spørsmålene i vår tid. Vi opplever dessuten av temaet allerede er integrert i læreplanmålene som handler om menneske, natur og samfunn.

Sola ungdomsskole:

Hva er grunnen til at temaet om bærekraftig utvikling er fjernet fra faget? Det er et tema som appellerer til ungdommenes rettferdighetssans, og det engasjerer. Tema som engasjerer, er det enklere å skrive godt om.

Ølen videregående skole, norskseksjonen:

Savner det tverrfaglige temaet om bærekraftig utvikling - det har relevans også for norskfaget. Viktig at norskfaget er med så lenge man har dette som tverrfaglig tema - norsk er et redskapsfag og vil alltid være aktuelt. Viktigste punktet må være demokrati og medborgerskap.

Ringsaker videregående skole, norskseksjonen:

Bærekraftig utvikling kan med hell integreres i læreplanen i norsk. Dette tverrfaglige temaet åpner for relevant tverrfaglig samarbeid blant annet mellom norsk og samfunnsfag, både på VG1 studieforberedende og VG2 yrkesfag.

Norskfagleg forskingsgruppe VGO Hordaland:

Alle støttar at bærekraftig utvikling kjem inn i læreplanen for norsk igjen, jf. t.d. kompetansemål VG2 stud.spes. om synet på naturen i romantikken. Skal ein fyrst ha dei tverrfaglege temaa i læreplanen bør dei vere integrerte i alle faga.

 

Fagfornyingen har også vært tema på mange av fylkesårsmøtene i Utdanningsforbundet. Utdanningsforbudet Hordaland, som organiserer ca. 16600 lærere og ledere, vedtok blant annet to resolusjoner om fagfornyingen. Den som er relevant å nevne her, gjelder fagfornyingens demokratiske aspekter:

Fagfornyinga var tenkt som ei fornying prega av samskaping, der samansette grupper med god representasjon frå ulike områder i skule og forsking  skulle arbeide ut nye fagplanar, tufta på premissar om forenkling og tverrfagleg samanheng som skissert i Stortingsmelding 28.

Ein av kongstankane i fagfornyinga var å utfordre skulefaga med omsyn til tre fagovergripande tema: Folkehelse og livsmeistring, Berekraftig utvikling og Demokrati og medborgarskap. Denne utfordringa tok alle faggruppene alvorleg, og arbeidde fram ambisjonar for sitt fag, der dei gjorde greie for kva som er naturleg for faget å gjere i samband med dei tre temaa.

I det siste utkastet frå læreplangruppene har Kunnskapsdepartementet fjerna fagovergripende tema frå ei rekke fag, noko som var mot faggruppene sine eigne ynskje. KD viser til ambisjonen om å «slanke» læreplanen, og hevdar at det er ikkje naturleg for alle faga å gjere noko med alle tre fagovergripande tema.

Utdanningsforbundet Hordaland ser på dette som ein udemokratisk og ikkje-fagleg avslutting på ein prosess som so langt har vore prega av faglegheit, demokrati og medskaping. Vi oppmodar dermed Kunnskapsdepartementet om å fylgje faggruppene sine tilrådingar med omsyn til fagovergripande tema i dei einskilde faget.

Utdanningsforbundet Hordaland ynskjer og at Utdanningsforbundet sentralt nyttar si store påverkingskraft og seier frå til Kunnskapsdepartementet om at dette ikkje er greitt.

For at lærarprofesjonen skal ha eigarskap til fagfornyinga, er det avgjerande at løftet om medskaping, demokrati og faglegheit får prege gjennomføringa heilt fram til endeleg planverk.

Fagfornyingen er preget av store ambisjoner om relevans, demokrati, medskaping og faglighet. For norskfaget sin del, kan man ikke si at disse ambisjonene blir innfridd.

Bærekraftig utvikling har faglig relevans i norskfaget. Faggruppene lagde saklige målsetninger for norskfagets arbeid med bærekraftig utvikling, disse ble fjernet. Vi har da en medskaping full av forbehold og begrensninger, og det å fjerne bærekraftig utvikling fremstår da som villet og bevisst politikk, noe som undergraver troverdigheten til de blå partienes grønne profil.

Klimagassutslippene gikk opp 0,4 prosent fra 2017 til 2018. Å arbeide mangefasettert og tverrfaglig med holdninger og kunnskap om vår avhengighet og tilhørighet til vårt fysiske miljø vil måtte bli en av hovedoppgavene til skolen fremover.

Dette er en realitet som må stå over ideologiske motsetninger, det er ikke sånn at det er bare batikkgjengen i Miljøpartiet De Grønne (MDG) som trenger frisk luft og en biosfære med god helse og fremtidsutsikter. Læreplanutkastene hadde en innretning som hevet seg over politikken og ga retning for å arbeide med sentrale tema på tvers av fagene. Nå er de politisk bearbeidet i en retning som ikke kan tolkes som annet enn en underkjennelse av den miljømessige realitet vi står i globalt.

Det minner meg om en tegneseriestripe med Tommy og Tigeren, der de står og ser på stjernehimmelen og filosoferer. Tommy lurer på om det fins intelligent liv der ute. Tigeren svarer bastant at selvfølgelig gjør det det! «Hvordan kan du være så sikker på det», spør Tommy. «Jo, for ingen har forsøkt å kontakte oss.»

Kanskje det er på tide å resignere. Hvilken sak er det som opprører folk og fører til at det blir dannet et politisk parti fullt av glødende entusiaster? Ikke miljøvern. Ikke likestilling. Ikke velferd og helsevesen. Neida: at det er dyrt å kjøre bil.

Tut og kjør.