Det er grunn til å være kritisk til dem som nå hevder å ha korona-fasiten

Det er mange som vil hevde å eie den korrekte historien, også folk som står langt fra barnehage og skole.

Publisert

De siste dagene har jeg med interesse og forundring fulgt debatten om hvilke erfaringer og konsekvenser koronasituasjonen har hatt for blant annet barnehage og skole. Ulike forskere, politikere og andre samfunnsdebattanter har med skråsikkerhet og stor pondus allerede nå påberopt seg å ha fasiten. Jeg mener det er grunn til å rope et lite varsko her.

Bildet er sammensatt, og det kreves en stor grad av ydmykhet for å kunne analysere situasjonen, forstå erfaringene og fastslå hva koronasituasjonen har betydd og eventuelt vil bety for framtidens barn/elever og for opplæringstilbudet i fremtiden.

Det kan være fristende både å ri gamle kjepphester og å gi råd om fremtiden på det jeg vil kalle et tynt grunnlag. Det er åpenbart at erfaringene vil være ulike, både knyttet til lokale forhold/håndtering, individuelle forutsetninger for å håndtere uforutsigbarhet, raske omstillinger, ny organisering, hjemmeundervisning, frykte for smitte osv. Det vil gjelde barn, elever, lærere og ledere. Forhastede slutninger er hverken klokt eller tillitvekkende.

Les også: Håper på mer uteskole etter korona-pandemien

Som lærere og ledere vet vi at læring består av komplekse prosesser, og at vårt samfunnsmandat er bredt. Når man skal analysere situasjonen, må man både forstå og anerkjenne dette.

Analysene og slutningene man trekker, må bygge på et solid kunnskapsgrunnlag som det antagelig vil ta tid å skaffe. Å anerkjenne at vi trenger forskning og at dette vil ta tid, betyr også at man anerkjenner kompleksiteten i barnehagen og skolens oppdrag. Utdanningsforbundet er opptatt av at man må bygge sine analyser på dokumentert kunnskap, og bidrar derfor til forskning som vil være nyttig når historien skal skrives.

Vi har med andre ord ikke tilstrekkelig innsikt i og kunnskap om hvilke erfaringer og konsekvenser koronasituasjonen har hatt for barnehage og skole på det nåværende tidspunkt, hverken når det gjelder det systemiske eller for enkeltbarn, elever, lærere og ledere. Det er derfor grunn til å være kritisk til dem som nå hevder å ha fasiten.

Jeg er glad for at lærere og ledere bidrar med leserinnlegg og kronikker i den offentlige debatten om dette. Når bildet skal males og historien skal skrives, må vi som profesjon ha en viktig stemme.

Les også: Tror den tradisjonelle timeplanen kan være historie

Det er mange som vil hevde å eie den korrekte historien, også folk som står langt fra barnehage og skole. Vår oppgave blir derfor å utfordre og nyansere slik at historien som skal skrives, bygges på erfaringer fra dem som kjenner barnehagen og skolen fra innsiden.

Det vi vet, er at lærere og ledere har strukket seg langt og gjort det beste ut av situasjonen. Vi har ikke definert rammebetingelsene, men forholdt oss lojale til myndighetenes anbefalinger og pålegg.

Vårt fokus og vår oppgave har vært å legge til rette for en best mulig opplæring for og best mulig ivaretakelse av barn og elever i en uforutsigbar og krevende situasjon.

Jeg er stolt av lærerprofesjonens bidrag og innsats, vi vil holde fast i den anerkjennelsen som har blitt uttrykt fra flere hold, også når enkelte inntar en posisjon med for enkle svar og grunne analyser.