Lov og rett

Lærerens rettssikkerhet i ny opplæringslov

Innspill: 13. desember 2019 leverte Opplæringslovutvalget sin utredning til ny opplæringslov, NOU 2019:23. Utvalget har vurdert lærerens rettssikkerhet i forbindelse med vurdering av reglene knyttet til elevens skolemiljø.

Publisert

Utvalgets forslag til ny opplæringslov er basert på et omfattende kunnskapsgrunnlag. Det har blant annet blitt vist til en undersøkelse fra Utdanningsforbundet. Undersøkelsen viser at over halvparten av de spurte mener at lærernes rettssikkerhet har blitt svekket med de nye reglene om skolemiljø.

Deloittes evaluering av opplæringsloven kap. 9 A har også vist til utfordringer som gjelder læreren rettssikkerhet i saker om skjerpet aktivitetsplikt:

– Om de ansattes rettssikkerhet blir tilstrekkelig ivaretatt når elevens subjektive opplevelse skal vektlegges i sakene.

– Lærere som blir beskyldt for å krenke elevene, får ikke i tilstrekkelig grad mulighet til å uttale seg.

Utredningen viser at opplæringsloven har hatt utilsiktede konsekvenser for lærerens rettsstilling.

– Regelverket kan brukes som et pressmiddel ved at elever eller foreldre har truet en lærer eller skolen om å melde inn en sak.

– Det er krevende for arbeidsgiver å balansere hensynene i både opplæringsloven og arbeidsmiljøloven.

Fokuset på lærerens rettssikkerhet har ført til at ansattes ytringsfrihet og rettssikkerhet er viet et eget kapittel i utredningen. Utvalget vurderte ikke om lærernes rettssikkerhet faktisk er svekket, men viste til at bekymringene handler om særlig tre forhold: vektleggingen av elevens subjektive opplevelse, kravet om varsling til kommunen og lærerens rolle i håndhevingsordningen.

  1. På bakgrunnen av dette har utvalget foreslått følgende endringer og presiseringer som kan gjøre utfordringene mindre:
  2. Ved aktivitetsplikten er det foreslått å innta en presisering i lovteksten om at tiltakene skal bygges på en konkret og faglig vurdering. Dette forutsetter at det må foretas en undersøkelse av saken, hvor også andre forhold enn elevens opplevelse skal opplyses. Lærere skal også bli hørt. Valg av tiltak må deretter bygges på en objektiv, konkret og faglig vurdering.
  3. Ved den skjerpede aktivitetsplikten er det foreslått en endring i lovteksten om at rektor ikke trenger å varsle til kommunen, dersom det er åpenbart grunnløst at en lærer har krenket en elev.
  4. Det er presisert at fylkesmennene først og fremst skal gi pålegg om retting. Fylkesmannen har ikke styringsrett ovenfor skolens ansatte. Fylkesmennene skal derfor være varsomme med å fatte vedtak som innebærer at det må gjennomføres spesifikke tiltak overfor en lærer.
  5. Om læreres ytringer og handlinger viser utvalget til at det er en objektiv terskel for hvilke ytringer og handlinger som er krenkende. Den enkelte elevs subjektive opplevelse av å bli krenket utløser alltid en plikt til å undersøke saken og sette inn tiltak. Men tiltaket trenger ikke å være å forby eller forhindre slike ytringer eller handlinger, dersom det etter en helhetlig vurdering ikke er grunn til det.

Utvalget mener at det ikke er behov for egne regler om partsrettigheter for elever og ansatte i håndhevingssaker, da dette reguleres av de generelle reglene i forvaltningsloven. Utvalget har likevel gitt føringer for når en lærer kan anses som en part. En lærer vil være part hvis vedtaket retter seg mot læreren eller har vesentlige virkninger for læreren. Dersom vedtaket, eller et mulig vedtak, innebærer vesentlige endringer i hvilke arbeidsoppgaver en bestemt lærer kan ha, må læreren anses som part i saken. Det kan også være aktuelt å gi en lærer rett til innsyn og kontradiksjon i samsvar med Sivilombudsmannens uttalelse SOM 2018/496.

Utredningen viser at opplæringsloven har hatt utilsiktede konsekvenser for lærerens rettsstilling.