Høyres utdanningspolitiske talsperson Jan Tore Sanner under framlegginga av Høyres forslag til reform av ungdomsskolen 17. januar.
Høyres utdanningspolitiske talsperson Jan Tore Sanner under framlegginga av Høyres forslag til reform av ungdomsskolen 17. januar.

Høyres ungdomsskolereform: Initiativtakernes innspill fra sidelinja

Kommentar: Høyres forslag til framtidas ungdomsskole inneholder både nye tanker og potensial for gamle omkamper.

Publisert Sist oppdatert

Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.

En reform av ungdomsskolen var ett av løftene Høyre lovte å gjennomføre dersom partiet fikk beholde regjeringsmakta ved siste stortingsvalg i september 2021. Slik gikk det ikke. Arbeiderpartiet overtok kunnskapsministerens kontor, og regjeringa er nå godt i gang med sin egen stortingsmelding om hvordan ungdomsskolen skal bli bedre.

Men for Høyre er det forståelig nok viktig å sette et klart avtrykk på reformen. 17. januar la Høyres leder Erna Solberg og partiets utdanningspolitiske talsperson Jan Tore Sanner fram et stort knippe forslag om hvordan ungdomsskolen skal lykkes mer med å styrke elevenes læring, gjøre dem mer motiverte og bidra til å forebygge frafall i den videregående skolen.

En rekke av forslagene går i retning av å gi elevene et mer praktisk retta undervisningstilbud.

Høyre vil at alle skolene skal tilby et yrkesfaglig valgfag, i matematikkfaget skal elevene kunne velge mellom en mer praktisk eller teoretisk variant av faget, og det skal bli lettere å tilby alternative opplæringsarenaer til elever som strever i det ordinære skoleløpet.

Selv om det kan være uenighet om virkemidlene, er behovet for mer praktisk undervisning noe regjeringspartiene støtter opp om, og som også er med i regjeringserklæringen Hurdalsplattformen.

Les også: Kritisk til Høyres reformforslag: – Skivebom

Opprykk for de yngste

Andre elementer i Høyres forslag har nesten et nostalgisk sus over seg. Partiet vil la kommuner få prøve ut en ordning med at elevene på 7. trinn skal begynne på ungdomsskolen. Erna Solberg mener det vil gi elevene en god mulighet til å «venne seg til forventningene» dersom de begynner på ungdomsskolen allerede på 7. trinn.

Jan Tore Sanner har avvist at elevene dermed automatisk vil få karakterer. Men dersom 7.-klassinger på ungdomsskolen etter hvert skulle bli en permanent ordning, vil karakterdebatten høyst sannsynlig følge i kjølvannet.

Det er vanskelig å unngå å spole noen og tretti år tilbake i tid, da den samme Sanner fronta Unge Høyres skolepolitikk, med karakterer på barnetrinnet som en sentral ingrediens. Det er flere enn kunnskapsminister Tonje Brenna som mistenker at Høyre her kan se en vei for å utvide karaktersystemet ett hakk lenger ned i årstrinnene.

Vil «avskilte» på nytt

Mens Høyre ikke er så veldig opptatt av kompetansekravene til lærerne på «yrkesvalgfag» på ungdomstrinnet, innebærer forslaget en skjerping av kravene til både rådgivere og lærere i de sentrale skolefagene. Høyre ønsker formelle utdanningskrav for å arbeide som rådgiver i ungdomsskolen, uten å komme nærmere inn på detaljer.

Atskillig mer konkret er partiet når det gjelder kravet om minst 60 studiepoeng for å undervise i norsk, engelsk, matematikk, samisk og tegnspråk: Kravet skal også gjelde for lærere som var utdanna før 2014.

I så fall ligger det an til en heftig omkamp om det som er blitt kalt for «avskilting» av de lærere som i alle år var kvalifiserte til å undervise i disse fagene, men som ikke tilfredsstiller de nye kravene. For ett år siden gjorde kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) det klart at lærerne det gjelder, skal få fortsette å undervise i disse fagene også etter at overgangsperioden går ut i 2025.

Nå risikerer denne gruppa å bli herja med på nytt.

Former morgendagens samfunn

Det er uansett bra at det største opposisjonspartiet går tungt inn i debatten ungdomsskolen. Dette er et tegn på at skole står høyt oppe på agendaen til landets fremste beslutningstakere. En god skole er avgjørende for at framtidas innbyggere her i landet skal ha det bra med seg selv, behandle sine medmennesker pent og bidra til å skape nok verdier til at generasjonene etter oss skal leve i et velferdssamfunn.

En reform av ungdomsskolen er en viktig del av dette større bildet. Interessen blant politikerne er der. Men det avgjørende er hvilke veivalg de tar, og ikke minst om skolene får pengene som trengs for å gjøre visjoner om til virkelighet.

Powered by Labrador CMS