Rørlegger Jonny Valle er godt kjent både med Kristine Lykseth og Nattapol Naen Vdon som snart er klare for læreplass som rørleggere. Foto: Wenche Schjønberg
Rørlegger Jonny Valle er godt kjent både med Kristine Lykseth og Nattapol Naen Vdon som snart er klare for læreplass som rørleggere. Foto: Wenche Schjønberg

– Personlig egnethet er viktig når jeg plukker lærlinger

Rørlegger Jonny Valle plukker gjerne fra øverste hylle når han skal finne lærlinger. Personlig egnethet skatter han høyt.

– Vi har jobbet med samarbeidet bedrift og skole i årevis. Vi har en åpen dialog, og det mener jeg er det mest fruktbare, sier han til Yrke.

Denne artikkelen var først publisert i Yrke nr. 2/2016.

 

Valle driver rørleggerfirmaet Jonny Valle som har avdelinger på Sortland, i Harstad og i Bø i Vesterålen. Han setter stor pris på at elevene på byggfag som velger rørfag får prøve seg hos ham, og praktisere noen dager i uka. Da er det lettere å velge riktig lærling til riktig bedrift, fremholder han.

– Vi er åpne for alle som vil komme og praktisere hos oss. Ikke alle egner seg som fremtidige lærlinger hos oss, men da får vi forsøkt ut, sier han.

 

Lettvint?

– Men er ikke det litt for lettvint at dere får muligheten til å toppe laget ved å bli kjent med de fleste og så velge og vrake lærlinger?

– Du kan nok si det er en vinn-vinn-situasjon for oss å samarbeide med skolen om å ha elever i praksis, men jeg legger ikke skjul på at vi ønsker oss de beste lærlingene, sier Valle.

Men han understreker at den beste for ham nødvendigvis ikke er den beste for den andre.

– Det er viktig å se at den som skal bli vår lærling passer inn hos oss. Det er der det er viktig at lærlingen er personlig egnet. Vi kan lære bort mye av rørfaget, men grunnleggende ting som å møte på jobb og å være til å stole på og i stand til å møte kundene på en profesjonell måte, er vel så viktige egenskaper, sier han.

 

«Den gode lærling»

– Hva mener du kjennetegner en god lærling?

– En god lærling er høflig, sier "god dag" og "hei" når han eller hun kommer på jobb og møter kunder, har gode holdninger, klarer å kommunisere med kunder, har gode karakterer i orden og oppførsel og har lite fravær. Det er viktig for meg, sier rørleggeren.

En god rørlegger må dessuten ha hodet med seg, understreker han.

– Vi forvalter store verdier – det nytter ikke å være på jobb og ha hodet en annen plass. Det kan koste for eksempel vannskader i millionklassen, sier han.

Også Merete Larsen som er daglig leder i ORIN, opplæringskontoret for rørleggerfaget i nord, mener at noe av det viktigste for å skaffe gode læreplasser er at elevene må få inn egenskaper som punktlighet og god oppførsel nær sagt gjennom skolemelka.

– Har du lite fravær og gode karakterer i oppførsel og orden, greier vi å skaffe læreplasser til alle. Da kan jeg faktisk si at elevene er garantert læreplass, sier hun.

 

Feilvalg

Heller ikke Jostein Utstrand som er yrkesfaglærer og avdelingsleder på byggfag på Sortland videregående, mener det er noe problem å skaffe læreplasser til motiverte elever i rørfaget.

– Men hvordan møter du som avdelingsleder og pedagog elevene som eventuelt ikke innfrir kravene fra arbeidslivet og som sliter på den ene eller andre måten, og som det er vanskelig å skaffe utplassering og eventuelt lærlingplass til?

– Min erfaring er at elever som ikke får utplassering er de som har oss som andre eller sågar tredje valg. Det kan også være elever som begynner litt utpå skoleåret, såkalte «late starters». De er ikke så motivert som de som har oss som førstevalg, sier Utstrand.

Han sier skolen jobber mye rettet mot feilvalg allerede ved skolestart.

– Det er viktig å ha en tidlig elevsamtale eller fagsamtale. Jeg har et sterkt fokus på oppførsel og adferd, rørleggeren er jo også kundebehandler. Det gjelder også å være kreativ for å få til utplasseringer som er tilpasset den enkelte, sier han.

 

– Frafall kan være så mye

– Har du noen oversikt over hvor mange av elevene deres som faller fra rørfaget?

– Jeg synes ordet frafall er altfor negativt. Å ende opp for eksempel som butikksjef i en stor kolonialforretning, regner jeg for eksempel ikke som frafall. Det går an å ombestemme seg, svarer Utstrand som sier at han tror at vel tre-fjerdedeler av tidligere elever er i lære eller er ferdig med svennebrevet.

– Resten har funnet seg et annet arbeid. Noen helt ytterst få er så vidt jeg vet utenfor ordinært arbeidsliv, sier han.

Som Valle mener også Utstrand at det er viktig med et godt samarbeid med bransjen, og at rørbransjen deltar i utdanningen og legger til rette for at landet får gode rørleggere.

– Vi setter stor pris på samarbeidet.

 

– Starte alt i ungdomsskolen

Rørlegger Valle mener bransjen må stille seg åpne både for praksiselever og lærlinger:

– Det er viktig å ivareta elevene og lærlingene. Bransjen bør inn allerede i ungdomsskolen, det er da de må ta valg, og mange er unge og usikre og trenger god oppfølging og veiledning. Hvorfor lar vi ikke flere fra ungdomsskolen prøve seg i yrkeslivet, for eksempel en dag i uka, spør han.

To som er sikre på at de har gjort et riktig valg, er Kristine Lykseth (17) og Nattapol Naen Vdon (18), begge fra Sortland og elever på Vg2 på byggfag, vil begge bli rørleggere. Begge er også klare for læreplass hos Jonny Valle.

– Vi gleder oss, sier begge.

– Rørleggerfaget er det mest fantastisk morsomme jeg kan tenke meg, sier Nattapol og Kristine er enig.

– Som rørlegger får man utfordret hele seg selv. Det er mulig å jobbe på store prosjekter og en må hele tiden lære seg noe nytt, sier Kristine.