Helga Hjetland, en av de 10 viktigste i Utdannings-Norge

Det går fram av boka "Hvem er hvem?". Det er 15 år siden forrige utgave kom ut. Knut Olav Åmås har redigert boka. Den inneholder blant annet korte biografier om de 10 personene som redaksjonen anser som de viktigste i Norge innen utdanning.

 

Hjetland deler plassen med Gunn Elin Aa. Bjørneboe (direktør ved Universitetet i Oslo), Inga Bostad (viserektor ved Universitetet i Oslo), Tom Colbjørnsen (rektor ved Handelshøyskolen BI), Anders Folkestad (leder av Unio), Christl Kvam (leder av Akademikerne), Petter Skarheim (direktør for Utdanningsdirektoratet), Bård Vegar Solhjell (kunnskapsminister), Ine Marie Eriksen Søreide (leder av Stortingets kirke-,utdannings- og forskningskomité) og Jarle Aarbakke (rektor ved Universitetet i Tromsø).

Utdanning er en av de atten kategorier som har fått ei ti på toppliste i boka. Ellers presenterer alle de tusen biograferte alfabetisk i denne omfangsrike boka på 665 sider.

Gamle røtter

Konsernsjef i Aschehoug, William Nygaard, fortalte under presentasjonen av boka at den har røtter tilbake til 1912. De som er invitert til å skrive biografiene om personene som er omtalt, er journalister, avisredaktører og kommentatorer.

– Personene som er med, finner vi innen alle samfunnssektorer. Dette er ei journalistisk og uavhengig bok, Den speiler Norge i dag. Redaksjonen har prøvd å gi et nøkternt og nøyaktig bilde av dem som har makt i Norge. Redaksjonen er forberedt på en viss uro omkring boka, sa Nygaard.

Ikke panegyrikk

– Omtalen av de enkelte er ikke panegyrisk, men skarp og kritisk Det er ikke bare organisasjoner og institusjoner som har påvirkningskraft i vårt samfunn, det har også enkeltpersoner. En annen redaksjon ville ha ført til ei anna bok. Den bør ikke bli diskutert ut fra hva den ikke inneholder, ikke ut fra de personer som ikke er tatt med. Mange av dem som er omtalt, er godt kjent, mens andre igjen lever nokså skjult og holder seg borte fra den offentlige arenaen. Makt innebærer jo at man ikke behøver å heve stemmen for å bli hørt, sa Åmås.

Han fortalte at de personer som er omtalt, hadde fått tilsendt et skjema der de ble bedt om å fylle inn "nøytrale" opplysninger om seg selv. Noen innen finansverden nektet å gjøre dette, for de ville ikke med i ei slik bok. Men de har ikke sluppet unna. Ifølge Åmås er den typiske nordmannen som er i en maktposisjon, en mann mellom 45 og 55 år, og vedkommende bor i hovedstaden.

Om Hjetland

Vi leser at hennes skjelvende stemme lurer forhandlingsmotstanderne til å tro at hun kan vippes av pinnen. Det har i følge boka skjedd bare en gang – da Kristin Clemet ville gjøre kommunene til lærernes motpart i lønnsforhandlingene. Hjetland har kalt dette et bakholdsangrep, og ifølge boka gråt hun. Men hun sløser ikke med tårer… Lærernes hærfører er skapt for å kjempe, heter det.

Artikkelen om Hjetland er skrevet av Martine Aurdal, som er politisk journalist i Dagbladet.

Om Folkestad

Anders Jan Folkestad kommer fra lærerslekt, og han har ei fortid innen idretten både som lærer, trener og tillitsvalgt. Det hevdes at det var lektorjobben i arbeiderkommunen Odda som tente interessen for fagforeningsarbeid. Etter tillitsverv i Norsk Undervisningsforbund (NUFO) og Lærerforbundet havnet han i 1995 som forhandlingsleder i AF, som i dag er endt opp som Unio, med 270.000 medlemmer. Folkestad beskriver seg selv som standhaftig, handlingsrettet og litt utålmodig. Artikkelen er skrevet av Rolf Øyvind Utgård, som arbeider som organisasjons- og bedriftsrådgiver.