Smilefjes-konflikten

Skolesjef Vidar Larsen sier det ikke har vært bruk for noen styringsrett overfor lærere i Harstad.

Skolesjef avviser trusler om bruk av styringsretten

Harstad kommune truet med å bruke styringsretten for å gjennomføre smilefjes-kartlegging, sier Utdanningsforbundets lokallagsleder. Det avviser skolesjefen.

Publisert Sist oppdatert

– Det har ikke vært noen grunn til at vi før jul skulle vise til styringsretten for å få gjennomført dette. Kartlegginga var ferdig i løpet av november, sier skolesjef i Harstad, Vidar Larsen.

Han viser til et oppslag i Dagsavisen fra forrige uke med tittelen "Her sa lærerne stopp til smilefjeskartlegging". Kartleggingen det er snakk om, er en del av skoleutviklingsprosjektet "Kompetanseutvikling Sør-Troms" og har skapt stor debatt den siste uken. I kartleggingen blir alle elever fra 1.-10. trinn blir bedt om å evaluerer sin væremåte, innsats og relasjon til både lærer og skolekamerater med bruk av smile- eller surefjes.

Lærerprofesjonens etiske råd har blant anna uttalt til Dagsavisen at flere spørsmål i undersøkelsen kan virke krenkende og «utvikle barnets selvfølelse i negativ retning.»

– Mange av lærerne reagerte så kraftig på innholdet i denne kartleggingen at de ønsket å reservere seg fra å gjennomføre den, uttalte lokallagsleder i Utdanningsforbundet, Morten Rennemo til Dagsavisen.

Avviser trusler

Ifølge Rennemo ble imidlertid skepsisen dårlig mottatt i kommuneledelsen. Til avisen forteller han at kommunen varslet "før jul at de ville bruke styringsretten om nødvendig for å tvinge lærerne til å gjennomføre kartleggingen."

Det avviser imidlertid skolesjef Vidar Larsen. I en e-post til Utdanningsnytt onsdag skriver også kommunalsjef Henry Andersen at han verken skriftlig eller muntlig har sagt de vil ta i bruk styringsretten. Andersen

Larsen forteller også at kommunen har fått det antallet svar som var forventa, og har ikke registrert noen boikott.

– Forstår du at kartlegginga har provosert?

– Det er sjelden populært blant lærere at elever skal vurdere dem og skolen. Det slår kanskje ut her også, sier Larsen.

– Men Utdanningsforbundet har hatt representasjon i prosjektgruppa, og var kjent med spørreundersøkelsen tidlig. Derfor var vi ikke forberedt på sterke reaksjoner derfra nå, legger han til.

Morten Rennemo i Utdanningsforbundet Harstad bekrefter at de fått representasjon.

– Men vi har ikke hatt kapasitet til å delta på møtene, sier han til Utdanning.

– Vi kan ikke tro og synse

I 2019 inngikk Harstad kommune og de øvrige kommunene i Sør-Troms et partnerskap med Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SEPU, ved Høgskolen i Innlandet. I partnerskapet inngår ifølge skolesjefen etterutdanning på alle nivå, ledere og lærere, knyttet til analysekompetanse og innføring av ny læreplan.

– I tillegg til bistand med strukturering av organisasjonen, refleksjonsoppgaver, litteratur og fagdager, har vi også fått tilgang til de omtalte spørreundersøkelsene. Undersøkelsene er godkjente fra Norsk Senter for Forskningsdata. Dette er kvantitative data som skal brukes kvalitativt i det videre arbeidet med elevene. Spørreundersøkelsene er en liten del av dette arbeidet, forklarer Larsen.

I tillegg til elevene svarer også lærerne og foresatte på undersøkelsen. Målet er, ifølge skolesjefen, er at man skal få vite hva den enkelte skole skal fokusere på i arbeidet med fagfornyelsen.

– Vi vil kartlegge skolemiljøet på hver enkelt skole. Det er fordi vi tror at skolene har ulikt utgangspunkt for å arbeide med det sosiale og det faglige læringsmiljøet. Derfor bør de også arbeide ulikt. Vi kan ikke tro og synse i dette arbeidet, vi må vite, sier Larsen, og fortsetter:

– Dette behovet springer ut av at læreplanreformen Fagfornyelsen legger vekt på sammenhengen mellom sosial og faglig kompetanse i større grad enn tidligere læreplaner. Dannelse er en del av skolens samfunnsoppdrag. Dette krever at vi i skolen reflekterer over sosial kompetanse.

Tillitsvalgte i prosjektgruppa

Da arbeidet ble satt i gang, ble det også oppretta ei prosjektgruppe hvor skoleeiere, skoleledere, PPT og organisjonene deltok. Utdanningsforbundet ved tillitsvalgte var med i denne gruppa fra april 2019.

– Jeg ble konstituert som skolesjef 1.oktober 2019, og ut fra mitt kjennskap til arbeidet som ble gjort før den tid, så ble det aldri reist spørsmål om spørreundersøkelsene, sier Larsen og fortsetter:

– Dersom undersøkelsen skulle være helt frivillig å delta på, så kunne beslutningsgrunnlaget som skolene skulle jobbe med bli svært usikkert. Harstad kommune besluttet at spørreundersøkelsene skulle gjennomføres, og undersøkelsene var gjennomført innen utgangen av november. Rektorene satte av tid for ansatte i arbeidstida for gjennomføringen av undersøkelsen, da dette er å betrakte som et utviklingsarbeid.

I desember måned ba tillitsvalgte i Utdanningsforbundet om at undersøkelsene måtte stoppes, men da var undersøkelsen allerede gjennomført.

- Har følt seg tvunget

Skoleledelsen i Harstad kommunene sier til Utdanningsnytt at de meiner de har lytta til kritikken. Men siden undersøkelsene er laget og godkjent gjennom arbeid et til Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SEPU, ledet av professor Thomas Nordahl, fant de at det var i orden å gjennomføre den.

Opplegget i Sør-Troms er også gjennomført andre steder i Norge og i Danmark.

Leder i Utdanningsforbundet Harstad Morten Rennemo holder fast ved at det er kommet trusler om styringsrett.

Du er sitert i Dagsavisen med at arbeidsgiver varsla før jul om at de ville bruke styringsretten om nødvendig. Men skolesjef Vidar Larsen sier det var helt unødvendig, fordi kartlegginga var ferdig i november. Hvordan henger dette sammen?

– September og oktober er også før jul. Det viktige er at vi har tatt opp i flere møter at vi finner dette vanskelig, og vi har vist til innvendingene fra Lærerprofesjonens etiske råd. Men arbeidsgiver har likevel stått på at kartlegginga skal gjennomføres, sier Rennemo.

– Medlemmene har følt seg tvunget, og arbeidsgiver har gjort et poeng ut av at de har styringsrett, konkluderer han.

I Hedmark har det ikke vært like kontroversielt å bruke denne kartlegginga. Men dere har protestert fra første stund. Er konflikten blitt forsterka av den negative mottakinga?

- Det kan jeg jo ikke vite, men jeg tror det ikke. En første reaksjon fra et medlem som fikk høre om den planlagte kartlegginga var at vi heller burde få tid til å gå igjennom og reflektere over alle de kartleggingene vi allerede har gjort, sier Morten Rennemo.

- Barna skal høres

Vidar Larsen forklarer gjennomføringen med at de ønsker å ha en inkluderende skole.

– Og da må vi få kunnskap om de som berøres. Det gjelder elevene, foresatte og ansatte i skolen. Barna skal høres, noe som er nedfelt både i Opplæringsloven og i Barnekonvensjonen. Det er også viktig for skolene å få vite hva foresatte mener. Nå ser vi fram til å gå i gang med å analysere resultatene for å finne retning i arbeidet med Fagfornyelsen på den enkelte skole. Her vil organisasjonenes bidrag være nyttige å få, sier Larsen.

Powered by Labrador CMS