Lærer og forfatter Gulraiz Sharif har fått litteraturanmelderne til å juble. Nå kan boka bli film.

Lærer Gulraiz Sharif:
Håper boka blir snakket om i klasserom i hele Norge

Etter flere forsøk på å få gitt ut bok, var lærer Gulraiz Sharif lei hele forlagsbransjen. I frustrasjon hamret han ned de første sidene av ungdomsboka Hør her ‘a. Nå triller anmelderne femmere i fleng.

Publisert Sist oppdatert

Historien om 15 år gamle Mahmoud og kompisen, enøyde Arif, er skrevet for å gi ungdom leselyst. Nå viser det seg at bestemor og tenåringen ler like høyt. Med sitt autentiske språk, sarkastiske sleivspark og heftige humor er Hør her’a noe for seg selv.

– Mahmoud er en fyr med mye på hjertet, med innfall og utfall i høyt tempo. Hvordan ble boka til?

– Jeg var ganske frustrert og forbanna da jeg jeg begynte å skrive den boka. Jeg hadde gått flere skrivekurs og var ferdig med en barnebok som aldre ble utgitt. Egentlig var jeg i ferd med å gi opp drømmen om å bli forfatter. Språket og tempoet handler nok om at jeg er en energisk og engasjert fyr. Og så har jeg skrevet det meste av romanen på mobiltelefonen, sier Sharif og ler.

Oppvekstromanen "Hør her’a" var nominert til Bokhandlerprisen. Den stakk forfatter Tore Renberg av med. Sharif var også nominert til Brageprisen for beste barne- og ungdomsbok. Men 26. november ble det klart Jenny Jordahl vant den.

«Kan ana at forfattaren er lærar»

På bokas omslag står det: «Norske nordmenn digger at en utlending, muligens en litt undertrykket og uslepen diamant, sitter og skriver en bok eller to om hvordan det egentlig er å være «svarting».

– Boka har fått terningkast fem i VG, Aftenposten, Nettavisen, Framtida og Bok 365, blant annet. Hvordan takler du all rosen fra anmelderne?

– Jeg tenkte at jeg kanskje hadde fått til noe bra. Men dette hadde jeg ikke venta. Det jeg kanskje er mest stolt av, er kritikken på Bok 365. Der er jo de som elsker å lese. Jeg har fått en treer også. I Stavanger Aftenblad. Men det er jo Stavanger da, sier han og ler.

«Ein kan ana forfattaren sin bakgrunn som lærar, ettersom romanen kjennest vel pedagogisk,» skriver anmelderen. Det tar ikke Sharif så tungt.

For han er glad i å være pedagog. Til daglig er Sharif lærer for elever på tredje trinn på Gjellerås skole i Lillestrøm kommune. Han er utdannet adjunkt fra Universitetet i Oslo.

– Som student holdt jeg til på Helga Enghs hus på Blindern. Det var en fin tid, sier han.

Stolte og nysgjerrige elever

– Hva synes elevene dine om å ha en forfatter som lærer?

– Elevene er både nysgjerrige og litt stolte, men fortsatt litt for unge til å lese boka. Dette er en oppvekstroman som er beregnet på barn og unge fra 12 år og oppover.

Men selv om boka er skrevet for ungdom har den vist seg å engasjere lesere i alle aldre.

– Jeg har fått melding på Facebook fra Frøydis på 75 som koste seg med boka mi og et glass rødvin og Bente på 65 som skriver «digger deg bror». Det er jo gøy da, sier Gulraiz.

Han forteller at han har hatt en forfatter i magen siden han var 14 år.

– Barnehagen jeg gikk i lå i etasjen over Grünerløkka bibliotek, så der jaktet jeg i mange år på spennende bøker som jeg slukte.

Nå bor han på Høybråten i Oslo med kone, en sønn og datter.

Læreren som fikk ham til å bli lærer

– Hva fikk deg til å velge læreryrket?

– Da jeg gikk på Manglerud videregående skole, hadde jeg en fantastisk lærer som heter Anne Kathrine Fuglem. I hennes timer tenkte jeg; en sånn pedagog skal jeg bli. Du vet, vi som er barn av innvandrere, vi har jo litt forventninger hjemmefra om at vi skal velge ALI–yrkene, advokat, lege eller ingeniør. Men jeg er glad jeg ble lærer, sier Sharif.

I boka sier hovedpersonen Mahmoud; «Jeg må bli ferdig med videregående først, etter sommeren jeg begynner på ny skole på den andre siden av byen, da. Da jeg må jobbe hardt sånn at mamma kan se meg komme inn på Blindern, brur. Pappa drømmer om at jeg skal bli ALI, advokat, lege eller ingeniør, men jeg har lyst til å bli lærer, da. Jeg vet det er upopulært blant pakistanere fordi vi er skikkelig opptatt av sånn prestisje eller hva det heter, og mange av oss liker å brife med penger.»

Videre forklarer Mahmoud: «Samfunnet snakker dritt om lærerne hele tida, men jeg vil jobbe med barn og ungdommer som sliter, mann, motivere dem i livet. Fortelle dem at alt går an i livet bare man jobber hardt nok, as.»

På Facebook skriver Fuglem som i dag er lærer på Edvard Munch videregående skole i Oslo: «Litt stas at min tidligere elev Gulraiz Sharif, fra en av mine «yndlingsklasser» på Manglerud videregående skole, som jeg lærte utrolig mye av, har skrevet en morsom og viktig ungdomsbok. Jeg leste Hør her’a med stor glede og håper mange flere vil gjøre det. Og i tillegg til forfatter er han jo blitt lærer da.»

Tuller med fordommer

Da Gulraiz var ungdom våknet interessen for krimbøker og forfattere som Jo Nesbø og Unni Lindell.

– Jo Nesbø var et forbilde. Jeg digga at Harry Hole hadde en pakistansk nabo. Jeg har ikke møtt Nesbø, men Lindell har sagt at hun digger boka mi. Det er jo stas, da, sier han.

Mens rasismedebatten raser i avisspaltene, slår Mahmoud og familien om seg med klisjeer og fordommer av alle slag. Her tulles det med nordmenns fordommer mot pakistanere og pakistaneres fordommer mot somaliere.

Mahmouds pappa er taxisjåfør med høy arbeidsmoral og forakt for late somaliere. Pappaen er kritisk til polakker som kommer til Norge, men synes det er fint at de kan pusse opp badet til en pakistaner. Og Mahmoud sutrer over at han må massere mammas stive kropp etter at hun kommer fra vaskejobben på universitet, fordi massasje er noe som thailandske damer driver med.

– Du tuller med det som ofte blir kalt hverdagsrasisme?

– Alle har fordommer, både nordmenn og innvandrere. Jeg tenker at det må være lov, samtidig som vi jobber for at alle skal respektere hverandre, sier Sharif som til daglig står i klasserommet med elever med mange ulike bakgrunner.

Full av varme og kjærlighet

Kanskje er noe av grunnen til at Hør her’a har nådd så bredt ut, at den norsk–pakistanske familien skildres med varme og kjærlighet. Sharif håper den vil bli prata om i mange klasserom Norge rundt.

– Du skriver om mammaen som lapser Mahmoud med sandalen og om pappaen som egentlig vil framstå som en tøff fyr, men likevel blir myk som en pusekatt foran mammaen. Og midtveis i boka bringer du inn et litt mer alvorlig tema som handler om Mahmouds lillebror, en bror han er veldig glad i?

– Ja, i den delen av boka våknet pedagogen i meg. For Ali sliter med kjønnsidentitet og jeg skriver om hvordan han og familien takler det, forteller Sharif.

En annen person som er viktig i boka er Onkel ji fra Pakistan som Mahmoud får i oppdrag å vise rundt i Oslo i sommerferien. Onkelens møte med Norge byr på mye humor om alt som er norsk.

Karikerer kultureliten

Utdaningsnytt møter Gulraiz Sharif rett før han skal på scenen hos forlagshuset Cappelen Damm sammen med kjente forfattere som Håvard Rem, Gro Dale og Gert Nygårdshaug.

– Jeg gruer meg litt til dette, røper debutforfatteren rett før han skal i ilden.

Salen er i ferd med å fylles opp av noen av dem bokas hovedperson Mahmoud har heftige karakteristikker av på bokas omslag.

– Les presentasjonen på omslaget, forlanger programleder Knut Gørvel.

– Det er litt drøyt kanskje, sier Sharif.

Men Gørvel forsikrer ham om at tilhørerne tåler det. Sharif beskriver de litteraturinteresserte som har vært innom vinmonopolet «for en flaske Au le Petif Chatuea Blauteau økologisk vin eller hva faen, inviterer venner og venninner, snakker sammen om en bok. Og så bruker de sånne vanskelige ord som; hovedpersonens patos, bla, bla…»

Hør her'a kan bli film

Da debutboka Hør her ‘a kom ut i høst, ble boka først trykket i 5000 eksemplarer. Så kom 2. opplag med 5000 til. For en debutant er 10.000 et høyt tall, forklarer kommunikasjonssjef Tone Hansen i Cappelen Damm.

Og nå kan boka også bli film.

– Vi har ikke signert avtaler rundt filmrettigheter ennå, men det er flere interesserte parter i dialog med Cappelen Damm Agency som forvalter rettighetene – så mye tyder på at avtale inngås snart.

På spørsmål om hvorfor historien om Mahmoud får så mange hyggelige tilbakemeldinger fra godt voksne lesere, svarer hun: – Jeg tenker at boka treffer en voksen lesegruppe også fordi det er mange referanser til politikk og samfunnsliv. Det treffer muligens bedre hos den voksne enn hos ungdommen. Jeg tror også at mange godt voksne får et innblikk i et miljø, en kultur og en måte å se verden på som de ikke har lest om i så mange bøker tidligere.

Utdanning har også spurt forlagskonsulenten, Marianne Kaurin om språket i boka:

– Allerede i førsteutkastet ble det lagt opp til en gebrokken språkstil med høy bruk av slangord og uttrykk. Vi oppfattet språket som autentisk for forfatteren og målgruppa teksten er tiltenkt. Vi var aldri inne på tanken om å gjøre språket mer korrekt, da vi tenkte at det ville ta bort noe av egenarten og det skakke ved hele teksten.

Til språkvask med klump i magen

Hun forteller at forfatteren har gjennomgått språket nøye og sørget for at ungdommens egne uttrykk er brukt og at det ikke virker for påklistret og konstruert. Han har vært opptatt av at det skulle være muntlig og lett å lese for ungdom. Det skulle representere hovedpersonen Mahmoud på en måte som virker naturlig og troverdig.

– Vi har i redigeringsprosessen tonet ned noe på «stygg språkbruk», ganske enkelt fordi det tok fokus vekk fra handlingen. Men ellers har det vært rom for friske skildringer og mye språklig humor. Det var med en viss klump i magen at vi sendte manuset til språkvask, i og med at det er så langt unna å være grammatisk korrekt, men her måtte vi gi vaskeren strenge føringer på hva som ikke måtte korrigeres.

Det er kommet mange tilbakemeldinger om Hør her’a! Oslos ordfører Marianne Borgen skriver på Facebook: «Dette er en spennende, rørende, morsom og varm bok», mens NRK–journalist Noman Mubashir på Instagram skriver: «har både ledd og grått av denne fantastiske boka!». Da Ida Fladen i VG ble bedt av Min mote om å anbefale en bok eller podcast svarte hun: «Har nettopp lest en bok som jeg syns var helt fantastisk, faktisk en av de bøkene jeg har likt best gjennom livet. Den heter Hør her’a! og er skrevet av Gulraiz Sharif.»

Egentlig skulle han vært på bokturné med andre kjente forfattere, men det satte korona en stopper for. På skolens hjemmeside står det: «Vi er stolte av lærer, Gulraiz som får strålende anmeldelser for debutboka si. Snart blir det bokbad på Gjellerås skole.»

Powered by Labrador CMS