Elevene som forsvant

I løpet av ett år «forsvant» 106 forsterkede avdelinger og 1000 elever i statistikken til Utdanningsdirektoratet. Direktoratet mente å ha sjekket at ingenting var galt med de nye tallene. Der tok de grundig feil.

«Et grunnleggende prinsipp i regjeringens utdanningspolitikk er at skolen skal være inkluderende», skrev kunnskapsminister Kristin Halvorsen i et innlegg i Adresseavisen 7. februar i år. Det har vært refrenget fra norske politikere siden de statlige spesialskolene ble nedlagt for over 20 år siden.

De statlige spesialskolene ble lagt ned i en omfattende reform i 1992 fordi politikerne ønsket en mer inkluderende skole. Men 20 år etter har det isteden vokst frem et mylder av lokale spesialtiltak myndighetene ikke har oversikt over.

Skoleåret 2011/2012 kartla Utdanning at over 5000 elever har fast tilhørighet i spesialgrupper og spesialskoler. Dette var første gang noen hadde laget en omfattende oversikt over hvor mange elever som var tatt ut i slike spesialtiltak, hva slags type elever det var, og hva slags tilbud de fikk. Flere sentrale skoleforskere kritiserte myndighetene for å ha sviktet i oppfølgingen av disse elevene.

GSIs definisjon av «elever i egne faste avdelinger for spesialundervisning»:
Dette gjelder både egne skoler for spesialundervisning og skoler der elever har fast tilhørighet til «forsterket» avdeling for spesialundervisning. Tilfeldige elevgrupper med spesialundervisning som oppstår i en ordinær skole og klasse skal ikke telles her. I denne typen avdelinger har elevene sin faste tilhørighet selv om de kan delta i ordinære grupper/klasser i enkelte fag eller tema.

 

Skoler og kommuner segregerer imidlertid elever ut i spesialskoler og spesialgrupper i minst like stor grad som den gang. Man har bare sluttet å snakke så mye om det.

– Dette er en sak myndighetene helst ikke vil ta opp, sa pedagogikkprofessor Peder Haug til Utdanning i september 2012.

Hvert år henter Utdanningsdirektoratet inn store mengder informasjon om alle landets grunnskoler gjennom Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Denne statistikken er et svært viktig grunnlag for utdanningspolitikk og veivalg i Skole-Norge. Det er også her vi finner myndighetenes statistikk over elever som segregeres ut i spesialgrupper og spesialskoler. Jo lavere antall elever som registreres med fast tilhørighet i slike spesialtiltak, dess mer inkluderende fremstår den norske skolen. Men kan vi stole på GSI?

Dette er historien om 1000 elever som forsvant.

 

– Tvilsom praksis

Høsten 2011 rapporterte 479 skoler til GSI at de hadde forsterket avdeling, det vil si elever med fast tilhørighet i en gruppe for spesialundervisning utenfor den ordinære klassen. Disse elevene kan delta i ordinære klasser i enkelte timer og fag, men har i hovedsak undervisningen i egne spesialgrupper. Også rene spesialskoler registreres under denne kategorien i GSI.

Men GSI innhentet ikke informasjon om hvor mange elever som gikk i slike avdelinger, og hvorfor elevene ble tatt ut av sine ordinære klasser. Utdanning gjennomførte derfor en omfattende kartlegging som viste at over 5000 elever tas ut av sine ordinære klasser. Det er flere enn i 1992, da de statlige spesialskolene ble nedlagt. I løpet av disse 20 årene har det vokst fram en lang rekke ulike spesialtiltak i kommunene som ingen har oversikt over.

«Dette er tvilsom praksis i en skole som påberoper seg å være blant de mest inkluderende i verden» skrev professor i psykologi og skoleforsker Terje Ogden i Bedre Skole etter Utdannings saker om «De nye spesialskolene». Flere sentrale skoleforskere, som Thomas Nordahl og Peder Haug, gikk ut med kraftig kritikk av myndighetenes mangel på oversikt og tilsyn med elevene som har fast tilhørighet i slike spesialtiltak.

Høsten 2012 endret Utdanningsdirektoratet GSI-rapporteringen til også å spørre om hvor mange elever som har sin faste tilhørighet i det de nå døpte om til «faste avdelinger for spesialundervisning», men noe hadde åpenbart brått forandret seg i Skole-Norge.

Mens 479 skoler rapporterte en slik avdeling til GSI i 2011, var tallet nå kun 373 skoler. 106 spesialavdelinger forsvant på bare ett år. Ifølge GSI var nå kun 4018 elever i slike avdelinger, rundt 1000 færre elever enn i Utdannings kartlegging fra forrige skoleår.

Hva hadde skjedd?

 

Desember 2012

Ifølge Utdanningsdirektoratet var deres tall «riktigere tall».

– Vi har som en del av innsamlingsrutinene vært i kontakt med alle de skolene som oppga å ha forsterket avdeling i fjorårets rapportering, og som ikke har rapport en slik forsterket avdeling i år. De har så beskrevet hvorfor de ikke har rapportert inn i år, sa Kjetil Digre, avdelingsdirektør i statistikkavdelingen i Utdanningsdirektoratet, til Utdanning i desember 2012.

Ifølge Digre fant de ikke en eneste feilrapportering. Utdanningsdirektoratet mente at alle de 106 skolene enten hadde lagt ned sin avdeling eller misforstått spørsmålet i 2011.

– Vi har ikke grunnlag for å tro at det er en underrapportering, sa Digre.

Utdanning fant rundt 50 feilrapporteringer i sin kartlegging fra 2011. Etter å ha korrigert for både dette og 26 nye innrapporterte forsterkede avdelinger i 2012, var det fortsatt over 70 forsterkede avdelinger som ifølge Utdanningsdirektoratet var blitt nedlagt eller var basert på en misforståelse i 2011.

På tide å ta et par telefoner.

 

Feil – feil – feil

– Status er den samme for vår skole i år som i 2011. Vi har fortsatt en byomfattende avdeling for spesialundervisning, sier rektor Stein Larsen ved Ortun skole i Bergen.

Ortun er en av skolene som forsvant fra GSI-lista over forsterkede avdelinger fra 2011 til 2012.

En annen skole i Bergen som forsvant fra lista er Steinerskolen på Skjold.

– Vi har fortsatt en helsepedagogisk avdeling med 25 elever, som er en spesialavdeling med egne inntakskriterier. Den fungerer som en egen spesialskole, sier Ørjan Risan, daglig leder ved Steinerskolen på Skjold. Han sier de har forsøkt å avklare med myndighetene hvordan denne avdelingen skal føres i GSI.

Over til Moss kommune hvor Jeløy skole også forsvant fra GSI-lista.

– Det er nok en feil fra vår side, for vi eksisterer fortsatt som en spesialskole som er en del av tilbudet i Moss kommune. Dette skoleåret har vi 25 elever fra Moss og fem elever fra nabokommuner, sier rektor Willy Høvik ved Jeløy skole som fortsatt står oppført på  kommunes hjemmesider som en spesialskole.

I løpet av tre telefonsamtaler finner Utdanning over 60 elever som helt riktig ble rapportert inn i 2011, men ikke i 2012.

Utdanning har vært i kontakt med 12 skoler som har forsvunnet fra GSI-lista. Av disse viser tre seg å ha vært feilrapportert, men 9 av disse 12 kan fortelle at de fortsatt har elever med fast tilhørighet i et opplegg med spesialundervisning utenfor ordinære klasser.

Men hadde ikke Utdanningsdirektoratet kontaktet skolene som hadde forsvunnet fra lista, for å utelukke feilrapportering?

– Nei, jeg har ikke snakket med noen fra Utdanningsdirektoratet i forbindelse med GSI-rapporteringen, sier rektor Willy Høvik ved Jeløy skole.

Heller ikke daglig leder ved Steinerskolen på Skjold eller rektor ved Ortun skole har hørt noe fra direktoratet i forbindelse med 2012-rapporteringen.

Hvorfor er dette så vanskelig? La oss ta en tur til Østfold.

 

– Vi har kommet fram til…

I Østfold sliter man i flere kommuner med å tolke hva som egentlig menes med faste avdelinger for spesialundervisning i GSI. Åtte slike avdelinger i fylket har forsvunnet fra GSI-lista.

 Rygge kommune er i villrede om hvordan de skal rapportere, og to forsterkede avdelinger forsvant fra GSI-lista i 2012. En av dem er Ekholt 1.-10.-skole, som i Utdannings kartlegging rapporterte at de hadde en gammel vaktmesterbolig i skolegården hvor seks elever hadde  fast tilhørighet. I 2012 var imidlertid Ekholt 1.-10.-skole forsvunnet fra GSI-lista over forsterkede avdelinger. Hadde de lagt ned avdelingen?

– Vi har fremdeles dette huset hvor vi har grupper med elever, sier rektor Line Lofstad Andersen.

Hun påpeker at de er i gang med å omorganisere avdelingen, slik at det er færre elever der i år, men fortsatt har et par av elevene mer enn femti prosent av sin undervisning her.

– Vi har diskutert med kommuneledelsen og kommet fram til at dette ikke er en forsterket avdeling, men skolens satsing på tilrettelegging og tilpasset undervisning. Derfor har vi i år ikke rapportert inn denne organiseringen som en forsterket avdeling, sier Lofstad Andersen.

Ifølge henne tok kommuneledelsen den endelige beslutningen om dette. Over til kommunalsjef for oppvekst og kultur i Rygge kommune, Lars Gjemmestad.

 

– Har tilhørighet på hjemskolen

Kommunalsjefen sier han ikke kjenner detaljene i GSI-rapporteringen, siden dette koordineres av en skolefaglig rådgiver. Han kjenner ikke til at Ekholt 1.-10.-skole har en egen avdeling for spesialundervisning.

– Men Rygge kommune har et eget tilbud til elever som av ulike grunner kan ha problemer med å følge undervisningen på hjemskolen, blant annet grunnet sosio-emosjonelle vansker. Avdelingen kalles Stasjonsveien og administreres av Halmstad barne- og ungdomsskole, sier Gjemmestad.

– Men også Stasjonsveien har forsvunnet fra GSI-lista i 2012?

– Det er ikke spesialpedagogiske elever som går på Stasjonsveien, så vi mener at det ikke er en fast avdeling for spesialundervisning. Elevene er der en til tre dager i uka i perioder av skoleåret. Resten av tiden er de på hjemskolen, sier Gjemmestad.

Han forklarer at Stasjonsveien har ti elevplasser. Det er opptak til avdelingen to ganger i året, men elevene kan tas inn på avdelingen flere ganger etter hverandre.

– Er det ikke da rimelig å si at noen av elevene har en fast tilhørighet til denne avdelingen?

– Vi snakker hvert år med de GSI-ansvarlige hos Fylkesmannen i Østfold om hvordan vi skal rapportere. Basert på denne kommunikasjonen har vi ikke definert det som at disse elevene har fast tilhørighet til den avdelingen. De har sin tilhørighet til hjemskolen, sier Gjemmestad.

Noen dager etter intervjuet tikker det inn en e-post fra ham:

«Rygge kommune etterstreber korrekt rapportering i GSI. Hva som skal rapporteres som fast tilhørighet i avdeling for spesialundervisning er gjenstand for tolkning, og det skal ikke ses bort i fra at dette ikke er rapportert korrekt fra Rygge kommune. Kommunen vil være i dialog med GSI-koordinatoren i fylkeskommunen, Trond Haugerud, om dette før neste rapportering slik at eventuelle feil blir rettet opp.»

På tide å ta en prat med GSI-koordinator Trond S. Haugerud ved Fylkesmannen i Østfold.

 

– Ikke bedt om å kontrollere

– Under en samling for GSI-ansvarlige i kommunene i Østfold i 2012 snakket vi blant annet om faste avdelinger for spesialundervisning. Vi har vært opptatt av at skolene skal rapportere dette på lik måte. Slik blir statistikken best mulig, sier seniorrådgiver Haugerud.

– Har dere vært i direkte kontakt med Rygge kommune for å avklare hvordan disse avdelingene skal rapporteres?

– Nei, jeg kan ikke huske at vi har hatt direkte kommunikasjon med Rygge kommune om dette for årets rapportering. Men kommunen har i etterkant henvendt seg til oss om hvordan disse tallene føres, sier Haugerud.

Hvert år sender Utdanningsdirektoratet ut en liste over avvik i GSI-rapporteringen som kan være mulige feilrapporteringer. Også i 2012 fikk fylkesmennene en slik liste over ting som burde kontrollsjekkes.

– Faste avdelinger for spesialundervisning er ikke noe vi har fått spesielt beskjed om å sjekke etter årets rapportering, sier Haugerud.

- Over hundre forsterkede avdelinger i Norge har forsvunnet fra 2011 til 2012. Er det ikke litt rart at dette ikke ses som et avvik som kommer på denne lista fra Utdanningsdirektoratet?

– Det er ikke sikkert skolene mener de svarte på det samme spørsmålet i 2011 og 2012. Det stod veldig lite i veiledningen om dette spørsmålet i 2011, og hva skolene rapporterte om da var nok litt forskjellig, sier Haugerud.

Dagen etter kommer følgende i e-post fra Haugerud:

 «I forhold til uttalelsen under kan vi bekrefte at skolene det er snakk om (Halmstad og Ekholt) ikke har «forsterkede» avdelinger slik det er presisert i GSI-innsamlingen for 2012. Her har altså skolene rettet opp en feilrapportering fra 2011.»

Men fylkesmannen begrunner det kun med at dette er «ifølge Rygge kommune». For det finnes faktisk ikke presiseringer i GSI-innsamlingen for 2012 som innebærer at spesialavdelingene tilknyttet disse to skolene nå ikke lenger skal regnes som faste avdelinger for spesialundervisning. Flere av elevene tilbringer mer enn halvparten av sin skoletid på disse spesialavdelingene.

Og flere skoler i Østfold har falt ut av lista.

 

– Hvis noe skal siteres er det følgende

I Utdannings kartlegging rapporterte Råde ungdomsskole i Råde kommune at de hadde en egen avdeling som var en ungdomsgruppe med elever med psykisk utviklingshemning.

Da Utdanning ringer assisterende rektor Inger-Marie Torp Mellby, bekrefter hun at de fortsatt har flere elever med fast tilhørighet i egne spesialgrupper i avdelingen Brobyggeren. Men da Utdanning sender en sitatsjekk etter intervjuet, kommer følgende svar:

«Hvis noe skal siteres fra vår kommune rundt din henvendelse så er det følgende: «Når det gjelder spesialundervisningen, er det rapportert inn antall elever som har enkeltvedtak.  Med utgangspunkt i de spørsmål som er stilt i GSI er også organiseringen av spesialundervisningen rapportert.  I de aller fleste tilfeller vil elever ha utbytte av å delta i ordinær klasse i enkelte fag, noe vi også praktiserer.»

Utdanning sender en ny e-post med spørsmål om en nærmere begrunnelse for at Brobyggeren ikke skal rapporteres som en fast avdeling for spesialundervisning, men det kommer aldri noe svar på den e-posten.

Det foregår underrapportering av forsterkede avdelinger, enten bevisst eller på grunn av misforståelser. Da melder også et siste spørsmål seg: finnes det skoler med forsterket avdeling, men som verken rapporterte den til GSI i 2011 eller 2012?

 

Egen spesialskole – null elever

Nes ungdomsskole administrerer Ringsaker Alternative Ungdomsskole (RAUS). «Raus» er et frivillig alternativt opplæringstilbud for elever med sosio-emosjonelle vansker i ungdomsskolen i Ringsaker.

– Ved opptak til skolen tas eleven ut av nærskolen og får hele sitt opplæringstilbud på Raus, sier Are Solstad, rektor ved Nes ungdomsskole. 

Raus har inntil tolv elever og ligger administrativt under Nes ungdomsskole. Hvorfor er ikke da Raus rapportert til GSI som en fast avdeling for spesialundervisning?

– Feilen ligger antakelig i at Raus er registrert som en egen skole i GSI. Alle de fem ungdomsskolene i kommunen kan ha elever på Raus, og det er disse skolene som skal rapportere sine Raus-elever inn under «antall elever i faste avdelinger for spesialundervisning». Derfor har jeg ført null elever på dette punktet da jeg rapporterte GSI-tallene for Raus, slik at disse elevene ikke telles to ganger, sier Solstad.

Ringsaker kommune jobber nå med å lage et mer inkluderende tilbud til disse elevene.

– Det er i år seks elever fra to andre skoler i Ringsaker som går på Raus, sier Solstad.

– Men heller ikke disse to andre skolene i Ringsaker står oppført på lista fra GSI over de skolene som har elever i en fast avdeling for spesialundervisning?

– Det blir bare spekulasjon fra min side, men det kan kanskje hende at man ser på Raus som et heltids alternativt opplæringstilbud og ikke en fast avdeling for spesialundervisning, og derfor ikke registrer elevene under dette punktet, sier Solstad.

Hvor mange tilsvarende faste spesialavdelinger som ikke rapporteres inn via GSI, er umulig å si.

 

Ønsker ikke detaljer

«Norsk skole skal ha plass til alle!» skrev kunnskapsminister Kristin Halvorsen i Adresseavisen 7. februar i år. I Stortinget i oktober 2012 spurte Tord Lien fra Frp om hva Halvorsen ville foreta seg for å kartlegge situasjonen for de flere tusen elevene som likevel segregeres ut av normal undervisning. Kunnskapsministeren svarte blant annet:

«Grunnskolens informasjonssystem (GSI) gir i dag ingen data på årsaker som ligger til grunn for ulike organiseringsformer. Den gir heller ingen informasjon om hvilken opplæring den enkelte elev får. Det er ikke ønskelig å øke rapporteringsbyrden for skoleeiere. Derfor vil jeg ikke gjennom GSI pålegge skoleeiere detaljert rapportering for denne elevgruppen.»

1000 elever forsvant fra statistikken på ett år. Og da så den jo så mye bedre ut.

 

Les Utdanningsdirektoratets tilsvar her: - Ser ut til å være underrapportering

Her finner du pdf-utgaven av Utdanning nr 4 hvor hvor denne saken er hovedsak.

Les alle sakene om De nye spesialskolene på www.utdanningsnytt.no/eleveneutenfor

 

Spesialavdelinger som forsvant

   Forsterkede avdelinger rapportert til GSI 2011:   479
-  Forsterkede avdelinger rapportert til GSI 2012*: 373
= Forsterkede avdelinger som forsvant                  106

*26 av de 373 er nye skoler sammenlignet med 2011

Forsterkede avdelinger som forsvant korrigert for feilrapporteringer
avdekket av Utdanning i 2011:

Hordaland: 8
Østfold: 8
Troms: 7
Nordland: 6
Oppland: 5
Vestfold: 5
Rogaland: 4
Sogn og Fjordane: 4
Oslo: 3
Akershus: 3
Buskerud: 3
Nord-Trøndelag: 3
Vest-Agder: 3
Møre og Romsdal: 2
Finnmark: 2
Hedmark: 2
Sør-Trøndelag: 1
Aust-Agder: 1
Telemark: 1
Totalt: 71

*Basert på sammenligning mellom GSI-tallene for skoleåret 2012/2013 og Utdannings kartlegging fra skoleåret 2011/2012.