I løpet av de ti første minuttene en lærer har en klasse, er det avgjørende å vise elevene at du er vennlig, interessert i dem og villig til og i stand til å ta styringen i klassen, er rådet fra den nederlandske professoren Theo Wubbels. Arkivfoto: Marianne Ruud
I løpet av de ti første minuttene en lærer har en klasse, er det avgjørende å vise elevene at du er vennlig, interessert i dem og villig til og i stand til å ta styringen i klassen, er rådet fra den nederlandske professoren Theo Wubbels. Arkivfoto: Marianne Ruud

Her er læreratferdene som fungerer best og dårligst

Forskere har definert åtte typer læreratferd, og de har undersøkt hvordan hver enkelt av de åtte påvirker elevenes læring og motivasjon.

Publisert   Sist oppdatert

Lærere som tar styringen i klassen og oppnår god kontakt med elevene, klarer bedre å motivere dem til å lære mye.

Denne artikkelen var først publisert i Utdanning nr. 5/2016.

Hele utgaven leser du elektronisk her

– En lærer som ikke finner tonen i løpet av de første ti minuttene med klassen, risikerer aldri å klare det, sier den nederlandske professoren Theo Wubbels.

Peke ut retningen elevene skal gå

Noen lærere har alltid et godt forhold til klassen sin. De er vennlige og har det morsomt sammen med elevene, men elevene lærer ikke så mye. Andre lærere er strengere, elevene deres lærer mye, men uten å være særlig motiverte eller glade i faget. Best resultat oppnår lærerne som klarer å ta styringen i klasserommet, samtidig som de får god kontakt med og tillit til elevene. De lærerne som lykkes i dette, får topp motiverte elever som lærer mye. Nøkkelen til suksess ligger i lærerens relasjon til den enkelte klasse, konkluderer forskere anført av professor Theo Wubbels ved Universitetet i Utrecht.

– Hvis læreren på en tydelig måte peker ut retningen han vil at elevene skal gå, samtidig som han korrigerer og hjelper dem på en forståelsesfull måte, lærer elevene mer. Omvendt lærer elevene mindre dersom læreren framstår som usikker og misfornøyd samtidig som han gir elevene stor frihet, sier professoren.

Wubbels har sammen med nederlandske kolleger og eksperter fra andre land i mer enn 25 år forsket på mellommenneskelige relasjoner i ungdomsskole og videregående skole. Målet for forskningen har blant annet vært å samle kunnskap om hvordan man skaper et best mulig læringsmiljø.

Åtte typer læreratferd

Forskerne har ut fra forskningen definert åtte typer læreratferd, og de har undersøkt hvordan hver enkelt av de åtte påvirker elevenes læring og motivasjon. De mener det tegner det seg et klart bilde: Tre typer læreratferd fungerer positivt for elevenes motivasjon og læringsutbytte, tre fungerer negativt for begge, mens to fungerer positivt vurdert mot det ene av parametrene.

De tre typene læreratferd som fungerer best er:

  • Å være den styrende: Læreren ser alt som foregår i klassen, han leder og organiserer.
  • Å være hjelpsom: Læreren er vennlig og interessert og evner å styrke elevenes selvtillit.
  • Å være forståelsesfull: Læreren er interessert, empatisk, åpen og tålmodig.

De tre typene læreratferd som fungerer dårligst er:

  • Læreren framstår som usikker: Han holder en lav profil, unnskylder seg, og han er avventende med reaksjoner for å se hvilken vei vinden blåser.
  • Læreren framstår som utilfreds: Læreren venter på at elevene skal bli stille, han viser sin misnøye, ser trist ut, og han kritiserer.
  • Læreren kjefter: Han er sur, irritert, nedlegger forbud og straffer.

Tre profiler er positive og tre negative.

Effekten av de to siste typene læreratferd er mindre entydig. Læreren som tilpasser seg og lar elevene arbeide selvstendig, klarer å motivere elevene, men uten at de lærer så mye. Akkurat omvendt forholder det seg med læreren som hele tiden korrigerer, han som holder elevene i stramme tøyler mens han kontrollerer og vurderer dem. Denne læreren klarer faktisk å lære elevene en hel del, men han klarer i liten grad å motivere dem, ifølge forskerne.

– Når det gjelder både motivasjon og læringsutbytte, ser vi at tre profiler er positive og tre negative. Når det gjelder de to siste profilene, læreren som korrigerer og læreren som tilpasser seg, ser vi at jo strengere og mindre tolerant læreren er, jo mindre motiverte blir elevene. Læreren som tilpasser seg og gir elevene mer frihet og ansvar, får mer motiverte elever, men de lærer mindre, sier Wubbels.

– Men vi vil jo også at elever skal være selvstendige og innovative. Er det et motsetningsforhold der?

– Vår forskning som handler om relasjonen, gjelder for alle spekter av undervisningen og elevenes utbytte av den. Det er det samme om det er matematikk, gruppearbeid eller innovasjon. Hvis elevene skal være aktive, skal læreren ligge høyt når det gjelder styring og kontakt. Så dette er ikke et motsetningsforhold.

– Øv grundig på det første møtet

Selv om forskningen er entydig når det gjelder hvilke relasjoner som fremmer både læring og motivasjon, er det langt fra lett for en lærer å oppnå den relasjonen som må til.

– Hvis det bare dreide seg om noen enkle knep som alle kunne bruke, ville all undervisning bli fantastisk, men så lett er det overhodet ikke.

– Er det likevel deler av undervisningen som det er bedre å vektlegge enn andre?

– Ifølge min forskning er de ti første minuttene læreren i det hele tatt er sammen med klassen avgjørende. Deretter blir det vanskelig for læreren å endre forholdet mellom seg og elevene. Derfor er det særdeles viktig at du i løpet av de ti første minuttene viser elevene at du er vennlig, at du er interessert i dem, og at du er villig til og i stand til å ta styringen i klassen. Noen lærere sliter med dette, fordi de synes det er et motsetningsforhold mellom det å være vennlig og det å kunne ta grep, styre. Lærere med god rutine klarer ofte denne balansegangen forholdsvis greit, mens nyutdannede lærere synes det er vanskelig både å være vennlig og samtidig styre, sier Wubbels.

– Nå kan jo ikke lærere bare vente til de oppnår rutine. Hva kan de gjøre?

– Når lærere skal gå inn til en ny klasse for første gang, skal de tenke nøye over på forhånd hvilken type lærer de vil være. Det de skal gjøre i denne første timen, må de forberede ekstremt grundig. Øv inn denne første timen og gjennomgå den kanskje 20 ganger. Dette kan skje som «microteaching», der lærerne gjennomfører undervisning, tar det opp på video og studerer videoen etterpå. Det kan også skje som rollespill, der kollegene agerer elever og gir tilbakemeldinger. Disse måtene å gjøre det på er langt mer effektive enn bare gang på gang å gjennomtenke det man har tenkt å gjøre, fordi det å være lærer i klasserommet i høy grad handler om praktiske ferdigheter. Det handler blant annet om måten du snakker på og hvor du velger å plassere deg i klasserommet.

Læreren må finne sin stil

– Hvordan kan lærere finne sin egen stil?

– En måte å finne sin egen profil på kan være ved å filme sin egen undervisning både i de klassene man har en god relasjon til, og i de klassene hvor man fungerer mindre godt. I den klassen man fungerer best, er man sannsynligvis tettest på det som er ens personlighet og stil. I klasser hvor relasjonen er dårligere, er avstanden sannsynligvis større. Det gjelder så å lære av hvordan man opptrer i den klassen man fungerer godt, sier professoren.

Han understreker at han alltid er tilbakeholden med tips som alle i prinsippet skal kunne bruke.

– Vi kan tenke oss læreren som ikke klarer å holde styr på klassen. Om og om igjen må han be elevene om å høre etter og følge med, be dem legge vekk mobilen, og så videre. En kollega råder ham til å være mer overbærende med elevene. Det kunne jo være et godt råd, så læreren tar det til seg og blir mer overbærende. Da tar elevene en ghetto-blaster med seg inn i timen, men han sier ikke noe imot det, for han skal jo være overbærende. Det blir fullstendig katastrofe. Dette er et eksempel på hvor viktig det er å være svært konkret når man gir råd til en lærer. Man må forklare hva man mener med å være overbærende, og man må gi råd om hvordan man bør organisere undervisningen slik at det blir mulig å være overbærende.

På tomannshånd

– Hva kan læreren gjøre når forholdet til klassen ser ut til å ha gått i vranglås?

– Læreren kan forsøke en del pedagogiske endringer når det gjelder måten elevene arbeider på. Han kan også forsøke å endre måten han kommuniserer med elevene på. For en ung og uerfaren lærer kan det for eksempel være en god idé å snakke med enkelte elever på tomannshånd. Da skal ikke læreren kjefte på vedkommende med uttalelser som «du bråket i klassen i dag, det må det bli slutt på». I stedet skal han si: «Synes du at du lærer noe av min måte å undervise på?» Spør etter elevenes mening og be dem si noe om hva du kan gjøre bedre. Slik viser du også at du gjerne hører på hva elevene har å si. Dette kan være måten å få en bedre stemning i neste time med klassen, sier Wubbels.

Hver femte lærer aldri

Ifølge Theo Wubbels lærer 20 prosent av dem som begynner å utdanne seg til lærere på videregående skolenivå i Nederland, aldri hvordan de skal få et godt forhold til klassen.

Ytterligere 20 prosent er på den andre siden så dyktige når det gjelder den mellommenneskelige siden av lærergjerningen at de behersker den allerede før de begynner på utdanningen. De siste 60 prosentene kan erverve de nødvendige ferdighetene i løpet av utdanningen.

– Ledelsen ved lærerutdanningene plikter å få de dårligste ut av utdanningen hurtigst mulig, men det er ikke mulig å finne fram til dem i løpet av bare en uke. Det tar mer tid enn som så.