– Det var som var fint med deg, Wenche, var at du kunne tulle litt tilbake. Det var nok ikke bare jeg som gledet meg til timene dine, sier Stian Thorbjørnsen til sin favorittlærer fra skoletiden, Wenche Tindlund.
– Det var som var fint med deg, Wenche, var at du kunne tulle litt tilbake. Det var nok ikke bare jeg som gledet meg til timene dine, sier Stian Thorbjørnsen til sin favorittlærer fra skoletiden, Wenche Tindlund.

Wenche er læreren som så det poetiske i «Staysman»

Stian «Staysman» Thorbjørnsen (37) har aldri glemt at klasseforstander Wenche Tindlund (69) leste opp diktene hans for klassen på ungdomsskolen. Det snudde noe i ham.

Publisert   Sist oppdatert

I skolegården på Gressvik ungdomsskole utløser gode minner høy latter av en lærer og elev som på ingen måte er uberørte over gjensynet.

– Jeg skvatt litt da noen tok det jeg leverte på alvor, sier Stian.

Eleven

Stian «Staysman» Thorbjørnsen (37)

  • Etter 1. trinn i videregående skole jobbet han ett år i farens snekkerfirma. Seks år i Forsvaret.
  • Jobbet ved bensinstasjon, som innebandytrener og med bildelsalg før han i 2007 ble fulltids musiker. 100 prosent artist i 2011.
  • I 2012 deltok han i «Paradise Hotel», fulgt av «Robinsonekspedisjonen», «Skal vi danse» og «Farmen kjendis». Samtidig spilte han 100 konserter i året med bandet «Staysman & Lazz».
  • Programleder for «10 på topp», NRK1.

Det er 21 år siden artisten, som debuterte som programleder i NRK i fjor høst i «10 på topp», gikk ut av 10. klasse ved Gressvik ungdomsskole.

Når de møtes igjen denne høstgylne ettermiddagen i skolegården til Gressvik ungdomsskole i Fredrikstad, sitter minner fra felles skoletid langt fremme og latteren løst. En stor klem sitter heller ikke langt inne.

Wenche minnes den aller siste dagen ved denne skolen sammen med Stian:

– Jeg husker skoleavslutningen for 10. klasse med 60 elever på trinnet, og hvor jeg hadde hatt alle i norsk. Jeg sa: «Om jeg bare har fått én av dere til å bli glad i lyrikk, blir jeg glad». Da ropte en av elevene: «Jeg er blitt glad i lyrikk, Wenche!» Det var deg, det, Stian.

Den eneste som skrev stilen som dikt

I stiloppgavene og tentamenene til Wenche sto det alltid at elevene kunne velge sjanger: novelle, dagbok, artikkel eller dikt.

– Selvfølgelig med oppgavens tema, for eksempel sorg, savn og vennskap. Da var Stian den eneste som turte å skrive stilen som dikt. Jeg prøvde å motivere og inspirere de andre elevene ved blant annet å lese opp til diktene til Stian, men de syntes det var for vanskelig, forteller Wenche.

Stian smiler og nesten vokser litt der han sitter på en benk med den læreren han mener «embraca» det han prøvde å få til.

– Du fikk alltid til innhold og form, med enderim og fire linjer på hver strofe, berømmer lærer Wenche.

– Jeg fikk en følelse av å bli tatt på alvor, sier Stian om læreren Wenche.
– Jeg fikk en følelse av å bli tatt på alvor, sier Stian om læreren Wenche.

Det er god stemning på benken i skolegården denne høstdagen. Det virker ikke som det er 21 år siden de delte hverdagen her i tre år, fem dager i uken. Så støter de også på hverandre av og til i Fredrikstad og er venner på Facebook.

Ville hatt mer skolegang med lærere som Wenche

Skolegangen til Stian stoppet etter ti års grunnskole, med unntak av et par måneder i videregående skole. Men han utelukker ikke at det hadde blitt mer skole på ham, hadde han møtt flere lærere som Wenche oppover i skolesystemet.

– Vi hadde god kjemi. Derfor står du igjen som den læreren jeg husker, sier Stian.

Stian begynte på elektrikerlinjen i videregående.

Læreren

Wenche Tindlund (69)

Engelsklinje i videregående og utdannet lærer ved Oslo offentlige lærerskole 1972, treårig med engelsk grunnfag. Allmennlærer ved Gressvik ungdomsskole 1972-2013. Kontaktlærer, seksjonsleder i norsk, teamleder i seks år. Pensjonist fra 2013.

– Det var utdanningsvalget som matchet karakterene mine. Men jeg var svært dårlig i matte, og det faget slapp jeg ikke unna. Da jeg heller ikke ble møtt på samme måte i norsk, faget som jeg hadde vært så glad i, og hvor jeg hadde følt at min tilnærming til faget ble omfavnet av Wenche, valgte jeg heller å slutte. Selv om jeg til og med klaget inn en toer på en norskprøve og fikk oppgaven vurdert til to femmere og en firer av tre andre uavhengige lærere, forteller han.

– Det burde ikke være sånn at karakteren i matematikk stopper elever i å komme videre, sier Wenche oppgitt.

– Det burde settes inn ekstra ressurser så eleven kommer seg videre og får bestått med karakteren to. I dag får matematikken altfor store konsekvenser for mange. Det gjelder jo flere fag, som sidemål, der mange også sliter. Det er også ille at vi i dag mister mange gode lærere fordi de ikke har karakteren fire i matematikk og dermed ikke kommer inn på lærerstudiet.

Yrkessoldat

Stian forteller at han etter seks år i Forsvaret, der han også i halvannet var yrkessoldat i Kosovo og Afghanistan, ville ta allmenn påbygg.

– Jeg var fortsatt glad i norsk og leste Nordahl Griegs dikt om 17. mai under en fremføring med så stor inderlighet at norsklæreren fikk tårer i øynene. Men da den siste eleven i klassen foruten meg sa høyt i klassen at han forsto matta, da gikk jeg.

Wenche rister på hodet: – Det er ikke alvorlig at Stian mangler utdanning utover ungdomsskolen, fordi han har fått til så mye etter det. Men jeg mener vi har mer å hente på å bruke større ressurser på elever som trenger det. Uten spesial-pedagogikk ble jeg selv satt inn i en gruppe på få elever, nærmeste som en slags omsorgsperson. Alle opplevde mestring. Noen fikk til og med bedre karakterer enn sine medelever, de har fullført videregående eller tatt fagbrev.

Fikk en følelse av å bli tatt på alvor

I dag driver Stian også et selskap med 15 på lønningslisten. Det tilsier at Stian i det praktiske yrkeslivet behersker matematikk mer enn godt nok, mener Stians gamle klasseforstander:

– Det er derfor synd at det var faget matematikk som gjorde til at Stian sluttet på videregående. Stian liker jo den praktiske delen av faget matematikk, den han kan bruke i jobb og dagligliv.

Opplevelsen av mestring i norsk er likevel den Stian husker aller best:

– Jeg fikk en følelse av å bli tatt på alvor. Det er kanskje det jeg vil trekke frem når jeg skal se det i sånn restrospekt ... eller heter det det, Wenche?

– Retrospektiv, ja, sier hun og ler varmt.

– Jeg så at det var et håndverk bak. Det var mye jobb bak de versene, det var det ikke vanskelig å se.

Lærer Wenches anerkjennelse kom også samtidig med at Stian Thorbjørnsen opplevde mestring andre steder:

– Jeg øvde til Ungdommens Kulturmønstring og bestemte meg for å tro på min stil, som jo handlet om å «gønne på», ikke være så taktisk. Det sendte meg videre i konkurransen og ga meg en tro på at det jeg har, har kanskje noe for seg.