Annonse
Debatt

Et sentralt funn i prosjektet er at det å sette av tid til å systematisere vurderingsarbeid bidrar til at flere barn blir sett, skriver Ingvild Aga i Kontaktforum barnehage i Utdanningsforbundet Illustrasjon: Fotolia.com

Vurderingsarbeid i barnehagen handler om barnehagelærerens holdninger og ikke metode

Vurderingsarbeid i barnehagen handler om barnehagelærerens holdninger og kunnskaper og ikke om hvilke metoder vi bruker.

Del side


Annonse

Lik Første steg på Facebook

 

Fra individuell til felles praksis

Det viktigste funnet i rapporten er at systematisk vurderingsarbeid sikrer at barnehagelærere i mye større grad løfter vurderingsarbeidet fra en individuell praksis til en kollektiv praksis. Forskerne Liv Torunn Eik og Gerd Sylvi Steinnes vil først og fremst trekke frem at de barnehagelæreren de har møtt gjennom prosjektet har hatt høy etisk bevissthet rundet arbeidet med vurdering. De har hatt kunnskap om vurdering og vurdert tidligere. Gjennom prosjektet har barnehagelærerens praksis gått fra å være en individuell praksis til en kollektiv praksis. Det er viktig for å ansvarliggjøre de profesjonelle vurderingene som barnehagelæreren gjør.

 

Flere barn blir sett

Et sentralt funn i prosjektet er at det å sette av tid til å systematisere vurderingsarbeid bidrar til at flere barn blir sett. Dette forutsetter kollektivt samarbeid, og det forutsetter tillit til barnehagelæreren og tillit til at de er i stand til å ivareta sitt store profesjonelle ansvar.

Lederne i barnehagen blir viktige i dette arbeidet. Hvordan kan de bidra til profesjonsutvikling innenfra? Et profesjonelt læringsfellesskap kan defineres som en gruppe mennesker som innenfor en kollektiv virksomhet deler og kritisk undersøker sin egen praksis (Aamlid og Abrahamsen). En slik kollektiv utviklings- og læringsprosess må utvikles gjennom et støttende læringsklima, der profesjonsutøverne kan løfte frem praksisutfordringer og oppleve dialog med ledelsen uten risiko for personlige sanksjoner.

 

Gi slipp på makt

Styrere bør ikke bare tenke på kortsiktige praksisforbedringer, men bidra til en utforskende og innovativ læring som utfordrer den bestående pedagogiske praksis. Dette handler om å la profesjonsutøverne dele praksisutfordringer og lære av dem. For lederne handler det om å gi slipp på makt, men ikke på styring. (Aamlid og Abrahamsen) Et av flere budskap fra forskere er å gjenreise det lokale trepartssamarbeidet. Dette innebærer dialog, forhandlinger, relasjonsledelse og er forankret i tillit. Dette er tidkrevende prosesser, men ofte med et mer bærekraftig resultat, enn flyktige ovenfra og ned initiativer.

Sist, men ikke minst – vi barnehagelærere må ta det profesjonelle ansvaret, vi må våge å tre frem og bruke vår dømmekraft for å kunne ivareta samfunnsmandatet vi er gitt.

 

  • Ingvild Aga, leder Kontaktforum barnehage i Utdanningsforbundet

Følg Utdanningsnytt på Facebook!

Nyhetsbrev


Meld deg på!


 
 

 

 

Fakta

Denne artikkelen har stått på trykk i Første steg nummer 1 2018

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!