Brudd på taushetsplikten er straffbart og vil dessuten være i strid med grunnleggende etiske handlingsnormer for en barnehagelærer, skriver Ruth-Line Walle-Hansen.

Dette bør du vite om taushetsplikt

Taushetsplikten skal verne personlig informasjon og gjelder etter at du har sluttet i jobben.

Publisert Sist oppdatert

Innenfor en rekke profesjoner og yrkesgrupper finnes bestemmelser om taushetsplikt. Reglene om taushetsplikt er gitt for å verne personlig informasjon og for å fremme tillit samt fortrolighet og er derfor grunnleggende i vårt rettssamfunn.

Straffbart å bryte

Dette innlegget finner du også i Første steg nr.3/2017

Lærere og barnehagelærere har taushetsplikt ifølge forvaltningsloven, barnehageloven og opplæringsloven. Lovgiver har bestemt at lærerens kunnskap om barnets, eller elevens personlige forhold er fortrolig og ikke kan meddeles andre uten at det er hjemmel for det. Brudd på taushetsplikten er straffbart og vil dessuten være i strid med grunnleggende etiske handlingsnormer for en barnehagelærer.

Taushetsplikten fremmer trygghet i relasjonen barnehagelærer – barn eller elev og gir derfor et godt fundament for barnets læring til barnets beste.

Når gjelder den?

Den som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, har jf. forvaltningslovens (lov av 10.02.1967) § 13 plikt til å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten, eller arbeidet får vite om noens personlige forhold. Eksempel på personlige forhold er sosiale og helsemessige forhold, private, personlige aktiviteter og vaner. Bestemmelsen omfatter både betrodd informasjon og informasjon du får på annen måte. Det er viktig å være oppmerksom på at du har taushetsplikt også etter at du har sluttet på arbeidsplassen.

For barnehager som er omfattet av barnehageloven gjelder bestemmelsene om taushetsplikt i forvaltningsloven. Det betyr at det ikke bare er i offentlige barnehager taushetsplikten gjelder, men også private barnehager som er omfattet av barnehageloven.

Unntak fra taushetsplikten

Det finnes unntak fra taushetsplikten. Slike unntak er gitt ut ifra en avveining for situasjoner der et så viktig gode står på spill at taushetsplikten må vike. Et eksempel på dette er mistanke om misbruk av barn. Dersom barnehagelæreren har berettiget mistanke om at barn blir misbrukt eller utsatt for annen omsorgssvikt eller barnet har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker, da har barnehagelærere plikt til melde fra til barnevernet. Slik opplysningsplikt er hjemlet i barnehagelovens § 22 og opplæringslovens § 15–3 og er gitt av hensynet til barnets beste.

Det er viktig å iaktta at unntak krever klar hjemmel og må forvaltes med stor bevissthet om taushetspliktens formål, nemlig å beskytte fortroligheten og de personlige forhold.

Avvergingsplikt

I tillegg til opplæringslovens og barnehagelovens opplysningsplikter har vi bestemmelser i straffeloven § 196 om avvergingsplikt for visse forbrytelser. Dette gjelder uten hensyn til taushetsplikt og for avverging av forbrytelser det er henvist til i § 196 som blant annet landssvik, terrorbombing, drap og voldtekt.

Her må taushetsplikten vike for plikten til å avverge. Grunnen er at det å forhindre enkelte svært alvorlige forbrytelser er viktigere enn å overholde taushetsplikten. Formålet med avvergingspliktens er ikke at noen skal straffes, men å hindre en forbrytelse.


Powered by Labrador CMS