Rolleleken ble forfatterskole for Helga Flatland

 Det skjønnlitterære Norge har mange talentfulle unge forfattere for tiden. Men spør du bokhandlerne hvem de setter stor pris på, kommer Helga Flatland høyt på lista. Av de fem voksenbøkene hun har skrevet, har tre av dem blitt nominert til bokhandlerprisen. I 2017 vant hun den gjeve prisen. Leken i barnehagen har satt sine spor både i livet og bøkene til forfatteren.

Utenfor gjerdet

Helga Flatland kommer fra bygda Flatdal i Seljord kommune i Telemark. Hun begynte i Flatdal barnehage to og et halvt år gammel.

Det var en liten barnehage i ei lita bygd. Helgas venner i barnehagen ble senere klassekamerater i klassen som hadde sju elever. Personalet kjente hun dels før hun begynte i barnehagen.

– Det var fint og trygt å gå der. Jeg trivdes. Jeg var veldig glad i de som jobbet i barnehagen. Søstrene mine mistrivdes mer, og lillebror forlangte å få være hjemme med pappa på gården.

Men Helga fant seg godt til rette. Ofte gikk hun og de andre ungene utenfor gjerdet og lekte i skogen.

– Vi hadde en mye større frihet enn unger har i dag. Vi var ikke under oppsyn hele tida. Også i lille Flatdal er ungene i dag mye mer under kontroll av voksne enn vi var, forteller Flatland.

Liksomhytte

– Vi skapte vårt eget univers. Jeg glemmer aldri den felles innlevelsen vi hadde da vi lekte i ei liksom-hytte i skogen. Vi etablerte et slags samfunn. Alle som var med måtte godta premissene. En stein skulle forestille en ovn, det var vi alle enige om. På ovnen lagde vi mat. Jeg tror kanskje vi lekte at vi var en urbefolkning, eller indianere, som bodde i denne hytta.

Leken har satt sine spor. I sin siste bok En moderne familie, skriver hun om rolleleken: «Alle ungene i bygda var med, og vi hadde helt klare avtaler for hvordan leken skulle foregå – for hva som var kjøkken, stue, sofa, hvem som var høvding, og hvem som var slave, hvem som var banditter».

Innelek aller best

– Den historien er henta fra virkeligheten. Det er dypt fascinerende hvordan unger kan gå inn og ut av alternative «virkeligheter». Den barnlige evnen til å uttrykke seg, og til å ta inn for eksempel historier og bøker, overgår langt den som voksne har. Jeg husker at de leste Astrid Lindgren for meg. Jeg var helt bergtatt, og likte selvfølgelig kjempegodt å bli lest for.

Aller best likte Helga å være inne. Her lekte de med kitt og tegnet.

– Vi hadde rollelek inne også. Jeg husker at hjørnene i barnehagen ble definert til å være forskjellige steder i verden. Vi fantaserte mye.

Stirret på en maurtue i timevis

– Hvordan tror du barnehagelærerne oppfattet deg?

– Jeg har fått høre at jeg ble oppfattet som stille, innadvendt, med evne til dyp konsentrasjon. Mamma sier at jeg kunne sitte og stirre på ei maurtue i timevis for å utforske hva som skjedde der. Jeg ble nok oppfattet som distansert. Kanskje var det litt vanskelig å få kontakt med meg noen ganger? Noen trodde kanskje jeg var sjenert, men det var jeg ikke.

– Og i dag, er du den samme?

– Ja, jeg er som jeg var, innadvendt, bestemt, sta og konsentrert. Jeg visste hva jeg ville, og det vet jeg nå også.

– Du vokste opp i ei lita bygd. Hvordan opplevde du det?

– Du kan ikke velge venner i et så lite samfunn. Du må ta de som er der. Passer du ikke inn er det ikke andre miljøer å søke seg til. Jeg tror faktisk det kan være vanskeligere å være utenfor på bygda enn i byen. Når det gjelder min oppvekst på bygda, fikk jeg en enorm frihet. Den satte jeg stor pris på.

Ei bygd i sorg

Helga begynte sin karrière som forfatter på alvor da hun var student på Westerdals reklameskole. En lærer krevde at studentene skulle tenke over hva de ville si, og hvorfor de ville si det. Helga skrev et kapittel som hun sendte til Aschehougs forlag. Det endte opp i en trilogi om fire unge gutter i ei lita bygd. De vervet seg som soldater til Afghanistan. Tre av dem blir drept av en bilbombe. Bare den fjerde kommer hjem. Bøkene er personfokuserte, og vi får dyp innsikt i de forskjellige sidene ved sorgen. Her møter vi mødre og fedre, kjærester og venner, fastlegen, og han som kom tilbake etter å ha mistet sine tre beste kompiser.

Siden har det blitt to skjønnlitterære bøker til. Den siste, En moderne familie, kom i høst og handler om et ektepar på 70 år som skilles, og hvordan skilsmissen sjokkerer de voksne barna deres.

Har fått kunstnerstipend

Helga har også skrevet to barnebøker beregnet på seksåringer: Eline får besøk, og Eline overnatter.

– Det var gøy å lage små historier. Jeg planlegger å skrive en litt større barnebok for skolebarn.

I 2016 fikk hun Statens kunstnerstipend for fem år. Så vi kan glede oss til flere bøker i årene som kommer. Men hun tror det tar minst et år til før vi får den neste boka fra henne.